#14 – Hvorfor jeg unngår reklame og hva jeg får ut av det

Hør episoden på iTunes her:
For deg som ikke har iTunes kan du lytte på Stitcher her:

Hvorfor jeg unngår reklame og hva jeg får ut av det

Så, hvordan føles det å selge seg selv hver eneste dag fra morgen til kveld? Og det uten å få så mye som et rødt øre for det? Det finnes utallige former å gjøre det på, de fleste av typen man ikke engang merker. Reklame er over alt hele tiden. Det e så innstalert i alt rundt oss at vi bare aksepterer det. Slik er det for de som lager reklame også. Det er blitt den mest naturlige ting å prøve å lure folk til å kjøpe produkter deres og de får skryt av sjefen sin om de klarer det. Det er ikke vondt ment fra deres side, det er bare jobben deres. De får betalt etter hvor flinke de er til å lure folk. Det er det det hele går ut på. La meg bare ha det klart at jeg dømmer ingen for hva de jobber med, men det kan være nyttig å legge merke til disse tingen for begge parter. Både markedsfører og konsument. Jeg prøvde så godt jeg kunne å lure folk i flere år. Det begynte på den mest ærlige og godhjertede vis du kan tenke deg og endte opp som noe dritt jeg ikke kunne fordra.

Det hele startet med et par sko som jeg simpelthen ELSKET! Fivefingers KSO. For en sko!
Alt forandret seg for meg med disse skoene. Jeg kunne ikke snakke nok om dem til alle jeg kjente og alle jeg møtte. “Disse må du prøve!” “Har du lest Born to Run? Ikke? No problemo, jeg forklarer deg ALT!” Det var ærlig, det var ekte. Folk ble overbevist og ville prøve. Problemet var at det ikke var så lett å få tak i. Jeg hadde kjøpt mine fra en nettbutikk i Danmark. Jeg henviste folk dit, men det var dyrt og tungvint. I tillegg var det spørsmålet om størrelse. Dette hadde jeg ikke tid til. Etter mailing og telefoner med den norske importøren, dansken og Vibram sitt kontor i Italia fikk jeg til slutt ordnet slik at jeg fikk kjøpe sko fra dansken. Barefootshoes.no var i gang. Før jeg visste ordet av det var det Black Friday, Jul, høstferie, morsdag, torsdag, langfredag, rabatt og fandens oldemor som betydde alt. Nye modeller hele tiden og all slags størrelser på lager. Det måtte ut. Hvordan skulle jeg få folk til å kjøpe? Det er det spørsmålet alle som jobber med reklame stiller seg. Men hvilke spørsmål stiller konsumentene seg? “Her er jeg! Vil du foreslå noe for meg? Jeg er åpen for det meste! Trenger ikke være et reelt behov. Eg komme ikkje på det  av meg sjøl vettu” Aner ikke, men det er iallefall mange som kjøper mer enn de trenger.

Selv om jeg nå unngår reklame som en standard innstilling, var det ikke reklame jeg i første omgang var ute etter å unngå. Det skjedde mer som en følge et annet valg jeg tok. Nemlig å slutte å lese aviser på mobil og datamaskin. (Hvorfor jeg ikke leser nyheter skal jeg dekke en annen gang.)  Noen der ute er nødt for å kjenne igjen deler av følgende scenario:

06:30 Alarmen går. God morgen! Siden det er på mobilen alarmen går kan man like godt kjøre gjennom det vanlige med det samme. VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK, Nettavisen, DN og Finansavisen og lokalavisa.  Før en er oppe av senga. Ok da, rekker faktisk Dagsavisen og lokalavisa også før jeg runder av med Facebook.

08:00. En kaffekopp før arbeidsdagen begynner skikkelig. Lurer på om det har hendt noe nytt imens jeg kjørte til jobb? Best å sjekke VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK, Nettavisen, DN og Finansavisen og lokalavisa.

10:08. På tide med en strekk, ahhh. Hei, nå har det sikkert skjedd noe. Best å sjekke VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK, Nettavisen, DN, Finansavisen og lokalavisa.

11:20. Snart lunch. Der treffer jeg jo folk. Hva skal vi snakke om? Kanskje jeg finner noe på VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK, Nettavisen, DN, Finansavisen eller lokalavisa? Hvis ikke, garantert på Facebook.

Og slik går dagene avgårde, en etter en. Dagens første gjøremål er identisk med dagens siste. Det er ikke alltid du legger merke til det, men reklamen hagler på alle disse stedene man regelmessig befinner seg. Vanene dine er noe av det nettstedene tjener penger på. For du betaler vel ikke for å lese disse avisene? Eller, det stemmer når jeg tenker meg om. Noen aviser tar betalt for abonnementet. Det vil si at du betaler penger for å bli vist reklame for. Der er det noen som kan klappe seg selv på skulderen. “Jeg har en ide! Hva om vi tar betalt for at leserne skal få lese avisa, så tar vi betalt for at bedrifter skal få vise reklame til dem. Etterpå lager vi massevis av saker som vi vet gjør folk nysgjerrige og vil abonnere på avisa vår. Vi trenger ikke alltid å lage sakene selv engang. Hvis en sak lager masse lesertall i en annen avis først, slipper vi å lure på om den kommer til å slå an eller ei. Desto høyere lesertall, jo mere koster reklamen vettu! Vi kan kjøre kampanjer som “Gratis i 3 måneder!”  Vi tjener ikke på abonenntene, men vi kan selge dem til reklame kundene våre! Og så kan vi lage reklame slik at det ser ut som nyheter”  Dette er selvsagt satt på spissen, men vi har gjort det samme lenge før nettavisene begynte å ta betalt. Det var jo sånn gamle aviser fungerte, bare uten clickbait og fake news. Det er også det som gjør det så vanskelig å merke at det er en vesentlig forskjell på hvordan markedsføring er i dag i forhold til tidligere. Det har gått fremover sakte, men sikkert.

Hvilken TV dekoder har du i ditt hjem? Hvor mye betaler du for at den er i ditt hus og kan vise deg reklame? Selv pleide jeg å ha Altibox. Jeg argumenterte lenge og vel med kona for at vi skulle kvitte oss med den. Det satt veldig langt inne hos oss begge. Det var jo så gøy og stor ståhei når fiberen endelig kom. Og nå ville vi ikke ha det? Det var heller ikke denne gangen reklamen som var motivatoren for endringen. Vi ville bare spare penger. Vi hadde Apple TV og eksperimentet gikk ut på om vi klarte oss med NRK og Netflix. Noe som viste seg å fungere aldeles utmerket. Switchingens tid slik vi kjente den var forbi! En seier i seg selv. Jeg husker at jeg noen måneder senere pratet med broren min  i telefonen for å diskutere noe julegaver eller lignende. Jeg hørte at TVen var på i bakgrunnen og tenkte ikke over det. Ikke før jeg hørte den tunge beaten av “We will rock you” dundre gjennom stua til broren min, videre inn i telefonen hans for rett etterpå å trenge seg inn i øret mitt. Det var ikke “Queen – Live at Wembley” opptak som sto på, og det var ikke broren min som hadde skrudd opp lyden heller. Det var en Expert reklame som ville vi skulle kjøpe noe som var sinnsykt billig og sinnsykt bra. Jeg måtte be broren min om å skru ned før vi fortsatte samtalen. Det var først når vi hadde lagt på at det gikk opp for meg. Jeg hadde reagert med kraftig avsmak på noe jeg tidligere ikke viet et blunk med øyet en gang. Jeg var i stand til å gjenkjenne reklame som noe ubehagelig. Etter bare noen måneder uten var jeg ikke med på leken lenger. Woooohooooo! Win!

Jeg har en en god venn igjen fra militæret, en som jeg henger med når det passer oss begge. Han bor på Tjelta med sin familie og jeg bor i Sauda med min. Det fører til at det er ikke så ofte det skjer, men det er gull verdt hver gang. En kveld vi satt og snakket om diverse ting og tang, som vi ofte gjør, kom vi inn på musikk. Peli (som jeg har kalt han siden vi møttes på rekrutten, han heter egentlig Christopher) tok frem et headsett fra Bose og sa:  “Det er så digg å høre på musikk og podcast etter jeg fikk meg sånne“ Jeg forsto ikke hva han mente“ Hæ, har du ikke prøvd det før? Du er bare nødt for å høre denne sangen med dette headsettet!” Jeg lurte på hva det var som var så spesielt med det og Peli bare ba meg vente og se. Det var litt større øreplugger enn vanlig med en flat ting på ledningen med en bryter på. Sangen begynte og Peli skrudde på bryteren og jeg var solgt! Noise cancelling kalte ha det. Hadde visst vært på markedet lenge uten at jeg hadde fått det med meg. Jeg klarte meg helt fint uten når jeg ikke visste om det, men etter å ha prøvd det med innlevelsen til Peli og hans verdsetting av produktet som en forsterkende faktor, fikk jeg lyst på et selv. I dag er det en av de tingene jeg bruker mest og jeg setter stor pris på at jeg har det. Jeg vet ikke hvor mange hvite iphone headsett jeg har konsumert gjennom tidene, de følger jo tross alt med telefonen og har liksom ingen verdi. Jeg liker å tro at mye av grunnen til at jeg er så glad i disse og passer så godt på dem har å gjøre med hvordan Peli sin glede over produktet smittet over på meg. Jeg vet han syns det er verdt det for han bruker det på jobb hele dagen. Han jobber for Lærdal i Stavanger og lager bl.a. kretskort for avanserte redningsdukker mens han hører på podcaster og musikk. Han prøvde ikke å selge meg noe. Han ville bare dele opplevelsen og hans verdi av produktet med meg. Det var enormt virkningsfullt. Jungeltelegrafen folkens. Det er slik jeg ønsker å ha det. Hvis jeg vil kjøpe noe, vil jeg mye heller ha en objektiv anbefaling fra en venn enn et innøvd mauskript fra en jeg ikke kjenner. Ivertfall mye heller enn en plakat eller en video jeg ser i øyekroken mens jeg gjør noe annet. Dette gjør meg i stand til å velge med omhu og unngå bomkjøp og unyttige anskaffelser.

Poenget her er ikke at man ikke skal bli lurt av folk som vil gjøre et ærlig levebrød av å lage reklame og drive markedsføring. Og jeg mener ikke at alle skal gjøre som meg og at reklamebransjen bør utslettes. Jeg prøver ikke å revolusjonere noenting. Det er også helt i orden for meg at folk vil se på tv om kvelden og ikke tenke. Jeg kan godt skjønne at folk synes det er greit å la seg underholde. Men vet du egentlig hva du vil, eller er det blitt en vane? Har du godt av å reorganisere prioriteringene dine?

Den skjulte skatten her er kapasiteten du sitter igjen med hvis du er litt selektiv. Man kan se det på dette viset: Man har en viss kapasitet i løpet av dagen til å ta inn ting som skjer rundt en. Når denne kapasiteten er “brukt opp” blir man sliten og resignert. Perfekt for hjernedød underholdning og utspekulert reklame eksponering.  Tyner du hjernen med avis etter avis og hundrevis av inntrykk, som du kunne brukt på noe annet, helt fra morgenens gylne stund til kveldens ro har senket seg, går det på bekostning av noe. Kanskje blir det evnen til å reflektere eller tiltakslysten du ønsker for å gjennomføre et prosjekt du har hatt liggende? Har du en bok som har hatt samme elefantøre i over ett år fordi det er lettere å skru på TVen og la seg underholde om kvelden enn å tilegne seg lærdommen i boka eller benytte seg av fantasien for å skildre en situasjonen i en roman? Det er enklere og det har sin pris. Det krever pågangsmot og selvbeherskelse å gjøre endringer. Investerer du i det kan det hende at det til slutt går av seg selv. Hva med å prøve en eller flere av følgende:

1: Flightmode. Ikke bare for flyturen.

Avlsutter du dagen med et kaotisk hode og massevis av inntrykk etter du har lagt deg i sengen er det ganske åpenbart at det blir vanskeligere å sove. Starter du dagen med massevis av inntrykk kan det bli vanskeligere å ha et ryddig hode resten av dagen. Sett mobilen på flightmode før du går på rommet for å legge deg og ha mobilen på flightmode til et bestemt tidspunkt neste dag. Du vet at du ikke klarer å holde deg om det hagler med notifikasjoner og meldinger fra første stund. Har du lest en mail er det lett å ta en kjapp titt på Facebook eller avisen etterpå. Vent med å skru den på til etter ungene er ute av døren eller helt til du kommer på jobb. Prøv det en uke å se hva du syns. Er det digg fortsetter du kanskje?

2: TV abonnementet. Trenger du det?
Tenk deg om. Ja, du liker Discovery og ja du liker sport. Ja, du liker oppussingsprogrammer og ja du liker sikkert også Farmen kjendis. Men liker du reklame? Du kan få stort sett samme produkt for en billigere penge nå. Vi lever i fremtiden. Prøv deg med kun Netflix og NRK en måned. Legg til TV2 Sumo om du trenger. Vær din egen herre og bestem selv hva du skal se på og når. Betal for produktet uten å få reklamen trykket nedover hodet i samme slengen. Billigere er det kanskje også?

3: Ha en bok eller to liggende.

Blir trangen for stor når sengen er inntatt er det godt å ha noe å falle tilbake på. Les i en bok. Ja, den gir deg også inntrykk, men ikke med blinkende bilder og farger. Boka kan gi deg ro og lære deg en masse. Spesielt siden du nå kanskje har mer kapasitet til å reflektere over det du tar inn. Og hvem har sagt at du må lese hele boka fra perm til perm? Akkurat nå leser jeg «Hjernen er Stjernen». Jeg leser bakpå, jeg leser det andre sier om boka, innledningen, første kapittel. Deretter ser jeg i innholdsfortegnelsen om det er noen kapitler som ser mer spennede ut enn andre. Og det er det. Les det du vil og ha ikke dårlig samvittighet om du avslutter før du er ferdig hvis boka er kjedelig. Finn en ny spennede en.

4: Stol på jungeltelegrafen

Jungeltelegrafen er en gammel kjenning av oss alle. En venn kan anbefale et produkt med en helt annen innsikt og med et helt annet perspektiv enn en person som har gått aldri så mye på skolen for å lure deg. Stol heller på vennene dine når du vil ha noe. La de være et filter for deg.

Eyvind Stueland Stitcher

Legg igjen en kommentar