#88 – Nytt år med utgangspunkt i det du har

Det finnes metoder som kan brukes til å øke sjansene våre for å få til alt det vi ønsker å få til.  Det er ikke noe magi over det. Det er fremdeles vi som må gjøre det. Det er bare det at disse metodene sørger for at vi plasserer innsatsen vår et sted der den får mulighet til å være relevant for hva vi ønsker å oppnå. Det er en innsats vi investerer i oss selv og det ukjente. Den innsatsen sørger for at det vi ønsker å oppnå får den prioriteringen som kreves for å komme dit vi vil. Om den grunnleggende innsatsen består, vil det vi ønsker å få til sakte men sikkert gå over i å bli en del av vår person. Mister vi dette fokuset bærer ambisjonen vi hadde i retning av alle de andre ønskene om forbedring eller endring vi har hatt. De som heller ikke fikk det fokuset og den prioriteringen som trengtes for å gå fra fantasi og håp til noe håndfast. Det blir til nok en ønsketenkning.  

Dette er vanlig. De fleste tanker om forbedring og endring ender her. Som en tanke eller en illusjon. Ved å gjøre dette har vi ikke gjort annet enn å forsterke våre gamle vaner. Våre vaner som går på å drømme, ønske og lengte. Det er den eneste innsatsen vi er villige til å ofre for det vi ønsker oss. Det er ikke tydelig nok for oss at dette er innsats forgjeves. Det er derfor en fordel for oss om vi har et verktøy som gjør dette klart for oss. Et verktøy som hjelper til med å skille ønsketenkninger og håp fra konkrete planer vi har lyst å gjennomføre. Disse konkrete planene og deres prosesser kan kollapse og forsvinne ved den minste uforutsette hendelse eller distraksjonn om de ikke har et solid system å henge seg på. Et system for å prosessere alle inntrykk, holdninger, tanker, planer, mål og spørsmål. Også ønsker og ambisjoner om forbedring eller endring. Et system som gjør det tydelig hvilke tanker som kan få være tanker og hvilke som skal føre til handling.

 

For å få dette til må vi bygge et sterkere forhold til oss selv. Vi må ta oss tid til å tenke og vi må utfordre oss selv til å finne strategier og metoder utenom det vi er vant til. Vi trenger en arena der de tingene som opptar oss får den tiden som kreves. Vi vil finne frem til det beste vi kan få til. Ikke ta til takke med det første og beste. For å finne det som er bedre må vi gå i dybden og bredden. Det kommer ikke av seg selv. Normalt sett er vi ikke innom oss selv i løpet av en dag. Kanskje litt, men ikke nok. Ikke nok til å kunne få disse tankene på plass. Få sortert ut det som ikke er bra og overføre fokuset til det vi vil ta videre. Hvordan skal vi klare det? Når skal vi gjøre det? Slik vi stort sett har det i vår verden går det mest trafikk utenfra og inn. Inntrykk, nyheter, påvirkning, og informasjon om den verden vi lever i får store deler av vår kapasitet. Med andre ord; Vi sjekker innom alt annet enn oss selv. Noe av det som kommer inn er bra, det meste er ikke det. Likevel ender vi opp med å veie disse tingene ganske likt. Plutselig er noe sensasjonelt som har funnet sted på den andre siden av jorden like viktig, eller viktigere enn hva vi skal gjøre med våre egne liv. Slik handler vi i det daglige. Vi blir mer og mer et snitt av alt det bevisste og ubevisste som kommer inn. Vi blir eksponert for disse tingene og så reagerer vi. Mye av det som kommer inn er konstruert. Markedsføring, propaganda og enkle, ensidige fremstillinger av komplekse tema. Mye for at vi skal overbevises om å ta valg uten skikkelig oversikt over faktorene involvert. Det fører til forhastede besluttninger. Noen ganger klarer vi ikke å reagere like raskt. Det er ikke tydelig hvordan vi skal reagere basert på vår egen umiddelbare oppfatning. Da leter vi etter en passende måte noen andre har forholdt seg til det på. Vi er utstyrt med speilnevroner. Vi er opptatt av hvordan andre forholder seg til det som skjer. Hvem sa det? Hvordan reagerte han? Hva vil de gjøre med dette? Vi finner en passende måte å selv reagere på. Vi finner den et sted i all den trafikken fra utsiden. De som skriker høyest har størst sjanse for å fange oppmerksomheten vår. Det er lettest å speile deres holdning. De har kanskje mange følgere som er enige. Det gjør oss tryggere på valget vårt. Besluttningen er fremdeles forhastet. Vi har ikke sjekket med oss selv. Hvordan ville vi handlet om vi ikke fant våre reaksjoner og holdninger i denne inngående trafikken? Hva om vi benyttet muligheten vi alle har til å se innover? I oss selv? Hvilke meninger, holdninger og løsninger finner vi der? Disse er også eksponert for alt som skjer rundt oss, men det er ikke fullt så omfattende. Vi kan øve oss til å skille vårt eget fra andres. Det kan føre til at vi oppdager gode ting der inne. Jo lenger vi går uten å sjekke innom oss selv, desto større andel av deg og din karakter kommer fra det som er utsiden. Det du selv har eksponert deg for eller det som klarer å nå frem til deg uten din innsats. Jo mer passive vi er desto mer domineres vi av utsiden. Etterhvert som tiden går blir det vanskeligere og vanskeligere å stole på egne besluttninger. Vi blir avhengige av bekreftelse.

 

Det som skjer når vi begynner å sjekke innom oss selv er at vi får muligheten til å diskutere nye tanker og justere eksisterende. Vi får tid og rom til å finne ut hva vi mener og hva vi ønsker å gjøre. Vi kan diskutere, argumentere i flere retninger, veie og finne ut hvordan vi vil forholde oss. Vi får også muligheten til å konkretisere en fluktig tanke som har hoppet rundt i hodet vårt. Kanskje det er en morsom tanke. En som får oss til å smile. Vi har hatt sporadisk mulighet til å more oss med denne tanken, men bare i sjeldne øyeblikk som ikke er dominert av trafikken fra utsiden. Vi har knapt nok tid til å komme noe særlig lenger enn dette. Vi blir distrahert. Vi har andre ting å gjøre. Det har vi alltid. Vi hadde ikke planlagt å jobbe med denne tanken, den bare dukket opp. I det denne korte tilstanden ble avbrutt av livets vante gang, er den borte. Den kan hentes inn igjen, men den vil aldri få muligheten til å bli noe mer så lenge dette er overlatt til tilfeldighetene. Det er for mye som skjer rundt oss til at tilfeldighetene plasserer oss i en situasjon der vi rekker å kjede oss lenge nok til å gå i dybden. Tanker er dessuten for flyktige. De trenger en viss føring for å bli til noe mer enn tilfeldig oppførsel.

 

Vi har noe vi vil oppnå. Da må vi verne om det som skal ta oss dit. Gjør vi ikke det, havner vårt mål sammen med alle de andre mer eller mindre konkrete tankene vi har om hva vi ønsker å oppnå. De som bare svirrer rundt i hodet og er så lite konkrete at de ligner mer på ønsketanker. Etterhvert som vi alle får mer livserfaring kan vi si med sikkerhet at ønsketanker ikke er i nærheten av å ta oss dit vi ønsker å komme. Allikevel gjør vi det. Vi har vanskelig for å ta inn over oss at livet er for kort til å vente på at noe skal skje. At vi skal få tid. At en stor endring skal oppstå og gi oss det vi vil ha. Det vil aldri skje. Det er nytteløst å håpe på dette. Det bruker opp kapasiteten vår til å gjøre det beste ut av det vi har. Hvis tanken om at det en dag skal komme en lottogevinst eller et tilbud om en godt betalt jobb, ut fra løse luften, dominerer fremtidsplanene våre vil det til dels oppleves det som om vi allerede har løst problemet. Siden vi “vet” hva som skal skje (at vi vinner eller noen kommer å gir deg noe du ikke fortjener) legger vi oss til rette for å vente på nettopp det. Vi opplever ikke motivasjon til å gjøre noe selv. Dessuten vet vi ikke hvordan vi i det hele tatt skulle ha begynt. Hvordan i all verden skulle vi ha gått frem? Det er for krevende å i det hele tatt svare på spørsmålet. Vi venter at trafikken inn en dag skal inneholde det vi trenger for å komme oss dit vi ønsker å være. Dermed er alt overlatt til eksterne faktorer og vår oppgave er redusert til å vente. Ventetiden bruker vi ikke til noe konstruktivt. Vi har ingen reserveplan om ikke dette skal slå til. Vi lever som vi gjør, i vante spor, frem til det vi øsnker skal inntreffe.

 

Begynner vi å sjekke innom oss selv vil vi å se at vi ikke kan forvente noe uten egen innsats. Vi ser at vi kan gjøre ting selv. Vi kan ikke få masse penger eller en ny jobb av å sjekke innom oss selv, men vi kan lettere se hva vi trenger å gjøre for å bevege oss i den retningen. Å jage etter de siste trendene og tro på de forenklede historiene i media, om folk som har oppnådd rikdom bare av å komme på noe lurt, er andre måter å utsette egen innsats på. For det første er det ytterst sjeldent noen vinner penger og det er ytterst sjeldent noen gjør suksess uten hardt arbeid. Det er den forenklede og ensidige presentasjonen som gjør at vi tror dette er vanlig. At det til stadighet skjer. Dermed forventer vi at dette skal skje med oss også. Slik er det ofte når vi baserer livet vårt på hva som kommer inn.

 

Igjen, dette er helt vanlig. Å gjøre noe annet er ytterst sjeldent og ganske vanskelig. Å oppnå et bredt perspektiv av tingenes tilstand i forhold til oss selv ikke er en medfødt egenskap. Vi må trene oss opp for å få dette til. Vi er ikke født med denne måten å oppfatte verden på. Vi er født med kortsiktig tankegang. Vi griper sjansen når vi har den. I naturen er det en fordel. Vi ser mat og tar det. Vi finner en ressurs og vi bruker den. Vi oppdager noe farlig, vi kommer oss vekk. Denne atferden kan vi se i alle verdens land og slekter den dag i dag.

 

Vi er langt fra naturen slik vi lever i dag. Vi oppdager stort sett det som spiller på våre sanser og følelser. Dermed går vi glipp av det store bildet. Det lønner seg å trene opp andre egenskaper vi kan stole på. Egenskaper som skiller oss ut fra det andre gjør. Det er slik vi kan stikke oss frem eller gjemme oss i mengden. Unngå middelmådigheten som preges av inngående trafikk. Vi kan gjøre oss uavhengige av andres syn på hva som er viktig for å oppnå den gleden og lykken vi selv ønsker oss. Den kommer ikke rekende på en fjøl. Den kommer av å gjøre det beste ut av det vi har. Istedenfor å prøve å ligne på de som har oppnådd det vi anser som spennende burde vi tilbringe mer tid på å prøve å bli kjent med oss selv. Vår egen smak og våre egne ønsker. Slik kan vi få lettere skille mellom hva som er vår egen oppfatning og hva som er produsert av markedsføring, sensasjonalitet og generelle holdninger. Etterhvert som vi blir bedre kjent med oss selv får våre egne utfordringer og ambisjoner en passende andel av vår oppmerksomhet og kapasitet. Det er da ting begynner å skje. Istedenfor å følge følelsen av at vi må handle raskt, vil vi gjennom våre analyser se at det kan lønne seg å ta det med ro. Ikke gå etter den første og beste, men vente og se om det kan være den 7 eller 8. som er det beste vi kan få til. I det minste skaffer vi oss flere alternativer. Tålmodigheten vil få en større del i livet vårt. Etterhvert som vi bruker tid på dette vil det dukke opp forklaringer og muligheter som virker mer logiske og gjennomførbare enn de vi i først så for oss. Vi henter disse tankene og strategiene vi trenger fra innsiden. En motvekt til all den trafikken som går andre vei. Vi er fremdeles med i denne verden og får med oss alle trender og nyheter som dominerer øyeblikket. Vi nyter å leve og vi nyter å gjøre ting vi vil. Vi liker enda bedre å nå våre langsiktige mål og stå gjennom motgang ved hjelp av det vi har oppdaget når vi har sett innover på det som er i oss. Vi blir roligere, mer realistiske og mer på bølgelengde med det som betyr noe. Vi har bedre kontroll. Vi fortjener det vi oppnår. Det er kanskje bedre enn en lottogevinst?

 

Det er ikke slik at når vi har bestemt oss for en ting så er det slik for alltid. Det må jobbes med. Argumenter må repeteres, ny informasjon må inkluderes, justeringer vurderes og usikkerhet raderes. Diverse gamle vaner og holdninger sitter klar på gjerdet og vil slå til så fort de får littegranne spillerom til å utfolde sine funksjon. Bare to ledige dager kan gi gamle vaner en etterlengtet posisjon de dør etter å utnytte. Vi kan plutselig begynne å tenke på at vi bør kjøpe noe eller gjøre noe kortsiktig som strider med vår langsiktige strategi. Den langsiktige strategien er trygg og god, men et svakt øyeblikk, der vi ikke har vært innom oss selv kombinert med en eller to netters dårlig søvn kan sende oss på ville veier som det kan ta lang tid å hente seg inn igjen fra.

 

For meg er verktøyet for å holde på disse tingene morgensidene. Dagbok rett og slett. Jeg leser det aldri, jeg bare skriver. Hver gang jeg skriver avslutter jeg med å takke meg selv for at jeg har gjort det samtidig som jeg ønsker 2 personer jeg kjenner en god dag. De to tingene der er eksempler på små vaner som er vanskelige å få til for seg selv. De lever derimot godt om de har et solid system å henge seg på. Det samme gjør morgen øvelsene jeg alltid gjør før jeg setter i gang. Morgensidene har gjort mer for meg enn noen annen ting jeg har investert i. Jeg klarer ikke å gjøre det hver dag. Noen ganger går det en hel uke uten at jeg sjekker innom meg selv. Da blir det tydelig hva jeg har gått glipp av og jeg husker med en gang hvorfor jeg gjør det. Jeg gjør det fordi uten at jeg får sjekket med meg selv hva jeg mener og hva jeg kan få til er jeg, i forhold, en løs kanon som kan svinges og bøyes i alle retninger av den inngående trafikken. Det er nå to år siden jeg for første gang gjorde dette. Og siden det nå er et slags jubileum ville jeg skrive denne teksten som forklarer hva denne vanen kan gjøre for oss. Grunnen til at jeg sier det er fordi jeg unner alle og enhver å oppleve disse fantastiske dopamin skuddene denne vanen gir. De er ekte og de gir motivasjon. Motivasjon til å modifisere oss til det bedre. Siden det skjer hver dag, får ikke gamle vaner og inngående trafikk vippe oss av pinnen like lett. Det eneste vi trenger å gjøre er å sette av tid til å gjøre det. Gjennom prosessen får vi til alle de andre tingene vi ønsker oss. Lottogevinst og ønsketenkning blir byttet ut med handling og en tanke om at litt og litt gjør store resultat. Enda bedre, det starter med utgangspunkt i hva vi har for øyeblikket.

2 tanker om “#88 – Nytt år med utgangspunkt i det du har

Legg igjen en kommentar