#85 – Spør deg selv

Jeg kjøpte en forelesning fra audible for en god stund siden. Jeg kjøpte den fordi det var 2 for 1 på en haug med kurs og jeg visste ikke helt hva jeg skulle kjøpe. Jeg fikk ikke til å få 2 for en på første forsøk. Vet ikke hva som skjedde. Heller ikke på andre forsøk fikk jeg det til. Det endte opp med at jeg brukte 6 credits på 6 kurs istedenfor 1 kreditt på 2. Siden kursene varer mellom 20 og 40 timer har jeg meldt meg av abonnementet og besluttet at jeg skal høre disse kursene før jeg evt melder meg inn igjen. Litt som straff til Audible for å gjøre det vanskelig for meg å få dette til og litt som straff til meg selv for å ikke klare en enkel oppgave og for å forvente forskjellig resultat for å gjøre den samme tingen flere ganger. Denne straffen er kanskje litt vond for nuets meg, som heller vil høre på noe annet eller som føler seg straffet. Samtidig er det en belønning til min fremtidige selv som vil nyte godt av det han lærer i disse kursene. Jeg hører ikke så mye på lydbøker lenger og har hatt disse 20-30 timer lange lydfilene liggende en stund. 6 x 25 timer, når skal jeg høre på dette liksom? Det viste seg å være plutselig. En dag startet jeg på det ene kurset som handlet om kreativitet. Spennende og interessant. Det er mange gode verktøy her. Blant annet verktøy for å finne ut hva en skal gjøre eller hva som gjør at en ikke får gjort det en vil gjøre. En av de tingene er så enkelt som å spørre seg selv spørsmål. Svarer du etter beste evne er det overraskende enkelt å komme med løsninger som er noe annet enn det vi er vant til å komme med.

 

Når jeg først hørte dette kan jeg ikke si jeg var overbegeistret. Det hørtes for enkelt ut. Jeg skulle komme til å flire av meg selv kort tid etterpå når jeg skjønte hvor effektivt dette var. Som regel har vi oversett en faktor eller to når noe høres for godt ut til å være sant. På samme måte føler jeg det er tilsvarende vanlig å tro at en enkel teknikk eller løsning umulig kan være effektivt på et komplisert problem. Det er som om vi forventer at løsningen skal være så komplisert eller vanskelig som vi føler utfordringen er. Eller vil vi at den skal være det? Dette kan blokkere for raske og enkle løsninger. Det er ofte oss selv som står for kompliseringen. En enkel sak som det å spørre seg selv spørsmål ved hvorfor ting er som de er, gjør deg i stand til å se overraskende årsaker du vanskelig kunne ha satt i sammenheng med problemet ditt i første omgang. Og det er her jeg tror magien ligger. Vi føres raskt utenfor de “vanlige” løsningene vi forbinder med utfordringen vår, dermed blir vi i stand til å se sammenhenger og løsninger vi tidligere ikke var i stand til å se. Kreativitet! ”For å tenke kreativt må vi se på det vi vanligvis tar for gitt med ferske øyne.” sa George F Kneller.  Spørsmålene hjelper oss å komme dit.

 

Siden søvn er i vinden for tiden kan vi ta det som et eksempel og se hva vi kan få ut av det.

Et vanlig problem: Jeg er så trøtt.

1: “Hvorfor er du trøtt?” Og her kommer det åpenbare svaret: “Fordi jeg har sovet for lite.” Det er enkelt og vi forstår det. Hadde det vært nok til å endre deg hadde du ikke hatt et problem. Alle vet dette. Problemet er mer komplisert enn som så og vi er ikke noe nærmere enn konkret handling. La oss spørre igjen.

 

2: ”Hvorfor sover du for lite?” Hm. “Fordi jeg ikke legger meg tidsnok.” Nok et åpenbart svar her, men her er det mer personlig allerede. Jeg’et i dette svaret har mer ansvar enn i det første. Der var det søvnen du ikke fikk som var svaret og årsaken trenger ikke å ha noe med deg å gjøre. Svaret på dette spørsmålet tydeliggjør hvem som har ansvaret. Det er “Jeg” som ikke legger meg tidlig nok. Aksept av ansvar. Allerede her er vi nærmere en løsning.

 

3: “Hvorfor legger du deg ikke tidlig nok?” – “Fordi jeg blir sittende å se på tv”. Ok, her har vi en faktisk grunn.

 

4: “Hvorfor blir du sittende å se på tv?” Den er verre å svare på. Vi er ikke vant med å være så ærlige om våre dårlige vaner. Det er som regel en dårlig grunn og egoet vil forsøke å beskytte handlingen med irrasjonalitet. Det er noe å være obs på. En må være så ærlig som en kan.

“Fordi jeg ikke vil legge meg.” Det er en grunn, men den er ikke særlig god.

 

5: “Hvorfor vil du ikke legge deg?” – “Fordi jeg har det bra nå og når jeg avslutter dette er det neste på planen en ubehagelig morgen.” For meg var dette en gang i tiden at jeg ikke ville skuffe kona som jeg gikk ut ifra ville ha meg der. Jeg lot være å legge meg for ikke å skuffe henne. Helt teit egentlig. Hadde hun visst det ville hun nok at jeg skulle ha lagt meg.

 

OK,fett! Nå vet du om en grunn til at du foretrekker å legge deg sent. Det er fordi du gruer deg til neste morning. Ofte er det bare en gammel vane som bygger opp rundt seg selv. Du er trøtt om morgenen, dermed blir du stressa. Du er stressa på dagen, dermed ser du på tv om kvelden for å koble av. Du gruer deg til en stressende morning, det fører til at du ser mer på tv. Du blir du trøtt neste morning, og da blir du stressa osv osv.

 

Selv om dette er enkelt er det også krevende. Det frister ikke å blottlegge hva som er årsaken til oppførselen din. Det er krevende å svare ærlig og konstruktiv. Det er gjerne den største bøygen. Disse ærlige svarene som du ikke lar deg selv tenke på til vanlig, som det kanskje er flaut eller skamfullt å innrømme, og som ikke samsvarer med hvordan du ønsker å fremstå utad, de skal være ubehagelige. Det fostrer handling. De har vært ubehagelige før også, men vi er gode til å bagatellisere og dekke over det med diverse overbevisninger. Det er skummelt å grave i dette og det kan oppleves som om du skaffer deg problemer. Først var det bare at du var trøtt. Nå er den enkle tingen blitt en hel haug med vanskelige saker. Det er ikke tilfellet. Du har allerede disse problemene. De ligger bare på et sted der de ikke kan gjøres noe med. Egoet ditt vil beholde dem der. Når vi mennesker oppfører oss irrasjonelt har vi en tendens til å koble inn voldsomme følelser når vi blir konfrontert med de underliggende besluttningene for handlingene våre. Det hindrer oss i å lære og tar blokkerer muligheten for fremgang. Det er behagelig å se tv om kvelden og la irrasjonaliteten regjere. Det er der du har den positive assosiasjonen. Du kobler av, er det du sier til deg selv og til andre. Egoet ditt er enig og vil kjempe imot enhver motstand. Egoet vil aldri innrømme at det har gjort eller sagt noe feil. Det er det som er motstanderen din. Ego, Resistance, Motstand. Kall det hva du vil. Det som jobber mot at du skal slutte med en destruktiv vane. Det som jobber mot at du skal finne ut hvordan du kan få det som du vil. En verdig motstander som aldri må undervurderes. Når du vet om at det er slik dette fungerer, at det er dette som er kostnaden av endring, da vil rasjonaliteten gjøre deg mer upartisk og egoet vil bli avslørt. Avslørt som den sabotøren det er. Egoet får da sine egne motstandere å forholde seg til. Fornuft. Rasjonalitet. Motivasjon. Med disse på lag skal vi se om vi finner motivasjon til å gjøre noe med denne inngrodde og u-konstruktive vanen som preger store deler av livet ditt.

 

Ok, vi fant ut at : Problemet med at jeg er trøtt kommer av at jeg ikke vil legge meg fordi jeg gruer meg til morgenen som ofte er stressende.

 

1: “Hvorfor er du så stressa om morgenen?” “ – “Fordi jeg har ikke kontroll.”

 

2: “Hvorfor har du ikke kontroll?” – “Fordi ingenting er strukturert og det dukker opp andre ting i løpet av morgenen som skaper kaos.” Hva er det mest konstruktive spørsmålet vi kan stille oss nå, og klarer vi å være ærlige når vi svarer?

 

3: “Hvorfor er du ikke strukturert og hvorfor har du ikke kontroll?” – “Fordi jeg prioriterer og se på tv om kvelden.” Nå er koblingen der. TV titting settes sammen med effekten av det; stressende morgen uten kontroll. Nå er det er du som er ansvarlig. Problemet er konkretisert. Da kan vi rette spørsmålet mot handling.

 

4: ”Hva kan du gjøre?” – “ Skaffe bedre kontroll.”

“Hvordan skal du få til det?” – “Jeg kan bytte ut litt av tiden foran tv’en med forberedelser for neste dag.”

“Hvordan skal du få til det?” –  “Jeg kan ta ut av oppvasken, gjøre rent på kjøkkenet, og sjekke at alt jeg trenger til i morgen er klart før jeg legger meg.”

 

Wow, hvor mye lettere blir neste morgen om du har kontroll på disse små tingene? Det tar kanskje 20 min å gjøre dette om kvelden, stilt og rolig som en forberedelse til innsovning. Hva får du igjen for det? Å våkne og vite hva du skal gjøre samtidig som du vet hva du slipper å gjøre. Digg. Bare ta på deg det en skal ha på, lag den maten du har planlagt å lage uten at du må bruke kapasitet på ting du oppdager at mangler eller har glemt at du må gjøre. Kanskje er nistepakken allerede laget? Våkne sakte men sikkert og nyt en mild morgen med familien der alle er på samme bølgelengde. Er en person i huset stresset eller sur er det noe alle de andre merker. Speilnevronene våre vil etterligne den oppførselen som er mest dominant, spesielt om morgenen. Vil vi at det skal være stress og kaos eller kontroll og ro?

 

Dette er flott og fint. Om det er slik det skjer. Men, egoet ligger fremdeles på lur for å så tvil i deg så snart den ser du har et svakt øyeblikk. Når du kjenner du ikke gidder å gjøre det som er fornuftig, det som du har avtalt med deg selv at du skal gjøre, må du ha klart nok et spørsmål. Er du forberedt stiller du er mye sterkere til å takle dette.

 

Utfordringen er å tørre å spørre og svare det som er aller best for deg. Selv om du vet om motstanderen din, egoet, er den bare midlertidig avslørt. Den vil den slå til og sabotere dine langsiktige mål ved enhver mulighet. Du er svakest når du er trett og/eller stressa og på kvelden når dine avgjørelser og viljestyrke er på det aller siste.  De riktige spørsmålene kan effektivt bygge motivasjon for å fullføre.

 

“Hvorfor skal jeg gjøre dette?

– “Fordi en rolig morgen med kontroll gjør meg i stand til å nyte tiden med familien og være i stand til å gi de rundt meg en bra dag. Det er mer verdt enn tiden foran tv”

 

“Hva skjer om jeg driter i å gjøre det jeg har planlagt og ser på tv istedenfor?”

– “Du vil våkne trøtt og begynne med å stresse deg opp over alt det du kunne ha gjort klart i går. Ting blir gjort, men på en irrasjonell og kaotisk måte som øker følelsen av kaos. Jeg vil ha mer enn nok med meg selv og vil ikke ha overskudd til å gi de andre i familien min en bra start og jeg vil ikke kunne gi kollegene mine på jobb en like god medarbeider de kunne hatt. Samtidig øker jeg sjansen for å feile igjen i morgen.”

 

Se for deg hva du skal svare når de på jobb som spør deg om hvorfor du er så trøtt: “Jeg er så trøtt i dag for jeg så lenge på tv i går kveld. Da rakk jeg ikke frokost i dag. Og så ble jeg stresset for jeg fant ikke buksa mi når jeg trengte den. Jeg hadde ikke sjekket at den var ren i går siden jeg heller ville se på tv, skjønner du.“ Det er ikke særlig fristende å svare det som er sant.

 

Disse spørsmålene får deg til å bygge opp om andre ting du vet. Du fletter etterhvert inn det du vet om søvn, om stress om morgenen og om hva en positiv person kan føre til. Rasjonalitet og fornuft får mer spillerom. Med bedre kontroll vil vi takle det som faktisk er overraskende utfordringer på en bedre måte. Vi bruker ikke opp stress-bufferen på det som er forutsigbart. Vi vet vi skal ha bukse på i morgen. Sjekk om den er ren og legg den klar. Ikke la ei bukse sette deg ut av spill fra start.

 

For å finne kreative løsninger på utfordringene våre må vi være i stand til å se på det vi tar for gitt med ferske øyne, som George Kneller sa. Spørsmålene hjelper oss å gjøre dette. Kult. Nok en god grunn til å starte med morgensider. Der er det både tid og rom for å gjøre dette og det vil bli vanskeligere og vanskeligere for egoet og motstanden å finte deg ut.

Legg igjen en kommentar