#82 – Hva skal du gjøre først?

Det er ikke alt vi kan bli best i, men ofte kan vi bli bedre. Det er også vanskelig, men betaler du prisen får du også avkastningen.

Et eksempel på noe som er ganske vanskelig er å akkumulere penger over tid når strategien er å spare det som er til overs når nuet har fått sitt. Det er en ganske merkelig greie. Det er lett å tenke at det skal bli noe igjen, men det dukker som regel opp gode grunner til at det ikke blir det. Kan vi være enige om at det finnes bedre måter å gjøre dette på? En måte som krever mindre av deg samtidig som resultatet blir bedre. Mindre krevende og mer resultat. Slike løsninger finnes i overraskende mange områder av livet vi lever. Tilsynelatende er disse tingene for gode til å være sanne. Det er fordi vi glemmer å ta med innsatsen fra oss selv. Det er den som står for denne verdiøkningen. At vi setter sammen verdier som allerede er der, men som nå får mulighet til å dra i samme retning. Hvis vi finner en slik bedre måte å spare på, kan det være at samme tankegang kan brukes til å gjøre flere områder av livet vårt rikere med mindre innsats enn før. For å få dette til må vi som regel ta noen tap, ja, men det vi får igjen i lengden er nesten alltid verdt det. Dette er en av menneskets største utfordringer. Uten et klart bilde av hva som skal skje er det ikke lett å ofre noe. Vi må forstå det. Kraftig. Mange ganger. Nok til at du vil handle annerledes enn før. La oss se på det.

#82 – Hva skal du gjøre først

Når vi ønsker oss noe og planlegger en endring som skal gi oss utbytte over tid, har vi en tendens til å legge denne oppgaven på toppen av de andre tingene vi gjør. Som ved sparing. Vi bruker penger på faste utgifter som husleie, forsikring, strøm, internett, bil, og telefon. Disse er ofte “hellige” og kan ikke røres. Det forsvinner fra konto uten at vi får sjansen til å føle at vi kan bruke dem på noe annet. Så kommer alt det andre vi skal ha underveis frem til neste lønning. Mat, drivstoff, klær, snop, digg, vin, noe ekstra godt, noe vi unner oss og noe vi ikke har bruk for. Og så skal det spares av det som er igjen. Overraskende nok springer utgiftene løpsk i forhold til planen og legger ikke igjen en eneste krone til sparing denne gangen heller. Jaja, bedre lykke neste gang. Neste måned er det jo desember og halv skatt. Da blir det mer igjen og muligheten for å hente inn noe av dette gjør seg gjeldende. Men, det er en grunn til at det er halv skatt i desember. Det ble neppe noe igjen til sparing da heller. Plagsomt. Istedenfor penger på sparekontoen etter jul sitter vi igjen med trange bukser, nye underbukser, sokker og hansker. og andre ting som er de samme tingene du har kjøpt til dem du har fått dine av. Måned for måned skjer det ting som passer dårlig med å la være å bruke penger. Januar kommer det flere faste, men likevel overraskende, utgifter som sammen med vår generelle standard og vaner sørger for at det heller ikke på starten av året er noe igjen. Klarer vi å holde igjen litt likevel, har det en tendens til å ryke  måneden etterpå når det er vinterferie og NRK lisens. Så kommer kommunale avgifter, så er det påskeferie, så kommer mai du skjønne milde med et knippe feriedager og fint vær som suger til seg sin del av kaka. Den måneden feriepenger og skattepenger kommer er kanskje den måneden i året der vi klarer å hente oss inn littegrann. Men var det ikke ferien vi sparte til i utgangspunktet? Og er det ikke ferie vi skal bruke de ekstra pengene vi får i lønn denne måneden? Kanskje det går så langt som at vi må ty til kredittkortet i ferien så vi kan bruke høsten på å hente oss inn igjen og være ajour til jul? Fremdeles med 0 kr på sparekontoen. Slik kan det se ut. Det gjorde ihvertfall det for meg fra tid til annen. Og ettersom jeg hører rundt omkring ser det ut til at en lignende versjon av dette utspiller seg for flere. Det er vanskelig å spare med denne metoden.

 

Noe av det samme kan utspille seg med en annen ressurs vi setter høyt, vi som lever. Tiden. Det er mye vi ikke får tid til. Vi skal stå opp, lage frokost, gjøre oss klare, komme oss avgårde, komme oss i butikken, komme oss hjem, lage middag, ha familietid og få unger i seng. Dette blir som de faste utgiftene. Resten av tiden er krydret med klesvask, rydding, kanskje litt sosiale medier, trening, nyheter og alle disse andre mindre faste pliktene våre som fyller dagen. Når alt er gjort, evt utsatt til i morgen, kan vi synke ned i sofaen og nyte underholdningen som dagens siste tids-utgift. Den vi unner oss. Den vi fortjener. Den som er så digg at det er lett å forsyne seg mer enn hva som er fornuftig. Så er det på an igjen. Merkelig. Fikk ikke tid til å lese den boken jeg 600 ganger har tenkt at jeg skal begynne på i dag heller. Verken den eller den jeg fikk til jul året etter. Og der ligger skriveboka jeg kjøpte inn en dag jeg var optimist. Også den er som ny. Den er ny. Urørt. Har ikke tid og har ikke råd. Samme ting. Dag inn og dag ut med et levende håp om at det plutselig kommer en dag med god råd og god tid. Dager blir fort til år. Jo lenger det går desto skjørere blir dine koblinger i hjernen og det blir vanskeligere å samkjøre dine tanker og ambisjoner med handling. Det er faktisk gått så langt at det er dette som er vanen. Kroppen er vant med at tankene ikke skal føre til noen handling. Etter årevis av dette er vi blitt gode på det. Wow, hvordan havnet vi der!? Det er en ganske spesiell situasjon. Du er vant til at dine ambisjoner ikke skal ta deg noe sted. Boken og blyanten ligger der den alltid ligger og kontoen er tom før lønn slik som den alltid er. Ambisjonene har blitt til en profeti for det motsatte av det som er den opprinnelige hensikten.

 

Seneca, han kan dette her. Ihvertfall i teorien. Han kunne skrive det ned og fortelle andre om hva som var måten å gjøre ting på. Det er jo ikke sikkert han var like flink selv. Jeg forteller jo også om måter å gjøre ting på som gir mening, men det er ikke alltid jeg klarer å gjøre det jeg har tenkt eller tenke deg jeg har forstått, jeg heller. Uansett stilte Seneca et godt spørsmål vi kan stille oss selv for å bryte ut av denne ufrivillige runddansen. Det som har blitt noe så spesielt som en ambisjon som har endt opp med å bety det motsatte av hensikten.  

 

“Er du ikke skamfull over at du reserverer for deg selv kun restene av ditt liv?”  

– Seneca, On the Brevity of Life, 3,5b. (om livets kortfattethet)

 

Ja, hva sier du? Blir du litt skamfull når du tenker over dette? At det er dine egen prioriteringer som er årsaken til at alt det du ønsker å få til ikke har skjedd? Kanskje skamfull ikke er det rette ordet i første omgang, siden dette er så lite bevisst, men det er noe å tenke på. Og det vil kanskje være nyttig å skamme seg over seg selv. For å bli kvitt det må vi enten fortrenge det eller gjøre noe med det. Hva om du hadde prioritert deg selv i større grad? Hadde du da fått til mer av det du har lyst å få til? Hva om du hadde satt av pengene du ville spare med samme standhaftighet som du betaler husleie og strømregning? Brukskontoen hadde fremdeles vært tom ved månedens slutt, men sparekontoen vokser jevnt og trutt. Hva har du gitt opp for å få det til? Det er ikke godt å si, men det funker. Kanskje er det de tingene du unner deg eller de tingene du ikke trenger som har måttet gi tapt for denne nye holdningen? Det er jo ikke det verste. Eller har du firt på kravet ditt om hvor standarden skal ligge i det daglige? Det er lettere å finne ut hva som er viktig når en struper ressursene litt. Når det ikke er et valg lenger. Har du spart fra starten av, har du mindre å sløse bort. Det blir tomt noen dager før neste lønning, nå som før. Du klarer deg likevel. Bare at nå har du penger på sparekontoen din i tillegg. Penger du kan bruke på det du har tenkt å bruke dem på eller penger i bakhånd til den gangen du trenger dem til noe uforutsett. Tiden legger til rette for at både det ene og det andre blir gjennomførbart. Du har etterhvert en solid bufferkonto, en voksende aksje sparekonto og penger til den deilige ferien du har lyst på eller en helg i litt luksus med din bedre halvdel. Ikke mye har forandret seg annet enn at du nå har kontroll og dine ambisjoner og hensikter stemmer overens med det som faktisk skjer i det virkelige liv.

 

Hva med den boken du ville lese og de setningene du ville skrive ned som ville gjøre deg i stand til å opprettholde et konglomerat av fornuftige måter å gjøre ting på? Penger er det opp til deg å spare og tid er det ditt ansvar å gi deg selv. For å si det som det er så kommer det ikke mer tid inn i bildet øremerket disse øvelsene. Det kommer heller ingen magisk person og gir deg fri slik at du kan gjøre det du har lyst til å gjøre. Hehe, men det som er så kjekt, er at du selv kan være den personen. Det er den eneste løsningen her. Jo fortere du innser det jo snarere vil ting falle på plass. Og når ting faller på plass får du bedre kontroll på resten av tiden som du da kan styre i en retning som er bra for deg. Er det bra for deg vil de rundt deg nyte godt av det også. Du blir din egen reddende engel i det du velger bort noe du ser på som mindre viktig enn det du ønsker å gjøre. Så hva vil du? Unne deg noe i hverdagen, eller reise på ferie med familien? Vil du se på tv eller realisere planene dine? Vil du se tv på kvelden, eller gi deg selv en god dag i morgen? Vil du underholdes av det andre gjør, eller ha bedre kontroll på det du selv gjør? Vil du være et forbilde for de som legger merke til det? Eller vil du fortsette å være skuffet over det du ikke klarer å oppnå? Vil du være fornøyd over det du får til og det du klarer å gi de rundt deg, eller vil du, som Seneca sier, skamme deg over at du gir tiden din bort til andre, mindre viktige ting og kun tar til takke med restene, om det er noe igjen i det hele tatt?

 

Opp til deg! Vi kan ikke klare det alltid og hver gang, men vi kan klare å gjøre det oftere enn vår tidligere selv! Det var det Hemingway sa. Og da er du på vei, samme hvor lite omgangen det er!

2 tanker om “#82 – Hva skal du gjøre først?

  1. Hei Eyvind!
    Nå har jeg hørt fler av podcastene dine, og jeg blir så inspirert! Syns du har så gode måter å se ting på og imponert over hvor nysgjerrig du er og din iver etter å gjøre ting som er bra for deg, din helse og din familie.

    Jeg sitter nå med verdens beste mulighet til å gjøre noe nytt, noe som er bra for meg og familien. Min mann har fått jobbmulighet i Italia/Milano i 2-3 år og jeg og barna er så heldig å få være med. Barna har begynt i en nydelig Montessori-barnehage og jeg; koser meg så mye som mulig og nyter hver dag i Italia. Vi bor landlig, ca 1 time fra Milano.

    Så jeg lurer på; har du tips til 3 bøker jeg MÅ lese?

    Har lyst til å bli en enda bedre utgave av meg selv, opptatt av selvutvikling, trening og aktivitet, og sitter med en følelse av at jeg må bruke denne tiden til noe fornuftig og verdiskapende, men vet ikke hva. Bortsett fra å se nye steder, spise ny mat, gå på turer, sykle, ha mye kvalitetstid med barna og lage et nytt nettverk.

    Skulle vel helt sikkert hatt en slags veileder /coach tror jeg?

    Ha en strålende dag ☀️☀️

    • Hei Ina!
      Tusen takk for tilbakemelding.
      2-3 å i Italia sier du? Det der hørtes rimelig deilig ut!
      Jeg slenger ut de bøkene jeg først kommer på. «Mastery» av Robert Greene er en. Den er ikke så praktisk, men lærer deg viktige prinsipp som bare blir mer og mer verdt etterhvert som tiden går. En annen er «Joy on Demand». Den har lært meg å meditere og å styre humøret mitt i mye større grad enn jeg kunne før. Lettlest og liten. «Thinking Fast And Slow» av Daniel Kahneman får bli den tredje. Den forklarer mye om hvordan vi tenker og hvordan det da får oss til å oppføre oss. Utrolig interessant. Den er litt lang, men mer lettlest enn «Mastery». Alle disse er ganske generelle, men de favner bredt om du er villig til å investere i dem. Håper disse kan bidra til å gjøre reisen din enda bedre:)
      Ha en flott uke:-D

      Eyvind

Legg igjen en kommentar