#76 – Dopamin og motivasjon

Det finns så mange lettvinte alternativer til innsats. Ikke innsats for eksempel. Igjen er det å vite hva som skjer som skal hjelpe oss å få orden på dette. Det skal gjøre oss i stand til å gjenkjenne når vi er i ferd med å handle på en måte som fører til et resultat vi ikke ønsker oss. Vi blir selvsagt aldri perfekte, men som Benjamin Franklin sa om sine 13 dyder; “Jeg ble aldri perfekt og klarte aldri å følge mine dyder til punkt og prikke, men jeg kan si så mye som at jeg er blitt en bedre mann av å prøve.” Det er dette det handler om. Å prøve og fortsette å prøve for å luke ut noen av de unødvendige tingene vi gjør for kortsiktig glede og nytelse som ender opp med å fjerne oss fra det vi ønsker oss. Desto flere ganger vi får det til, jo bedre stilt er vi for at det går slik vi vil det skal gå. Da er det vi som har gjort det. Det er ikke noe som bare har skjedd. “The law of serendipity favours those who try” “Tilfeldighetenes lov favoriserer de som  prøver.”

Bob Dylan sier det like elegant som Benjamin Franklin. “he not busy being born, is busy dying.” For disse menneskene handler det om å fortsette, lære nye ting, forlate sine gamle måter å leve på og bli født på ny. Denne gang med en annen forståelse som gjør dem i stand til å handle på nye måter og oppdage nye ting som gjør det mulig å hende igjen. Dette er en kontinuerlig prosess som skjer hele tiden. Det skjer ikke bare med Dylan og Benjamin Franklin. Hjernen vår endrer seg for hver nye ting vi gjør. Den forblir også sterkere i sine mønster for hver gang vi handler som vi har gjort. Hvorfor ikke la de tingene som blir sterkere være av den gode sorten og hvorfor ikke endre på de som ikke er det?

 

Vi blir til nye mennesker som handler forskjellig fra hva vi gjorde før gjennom å utvikle hjernen vår. Dette kan vi styre. Gjennom å lære og erfare nye ting, koble dem sammen med eksisterende erfaringer slik at vi bedre forstår hvordan vi kan gjøre ting. “Det spiller ingen rolle hvor sent det går, bare man ikke stopper.” sa Confucius. Det trenger ikke være et voldsomt uoverkommelig prosjekt du ikke ser ende på. Det handler bare om å bevege seg sakte i riktig retning. Legge til rette for at renters renter effekten får sjangs til bygge seg opp litt moment. Sakte og en ting om gangen er mer enn godt nok, bare ikke stopp. Eller det som verre er, gå tilbake. Warren Buffet sier at hans regel nr 1 er å ikke tape penger. Regel nr 2 er å ikke glemme regel nr 1. Et tap er ikke bare et stopp, det er å gå baklengs. Da må man gjøre det man allerede har gjort igjen, denne gangen med mindre ressurser enn vi hadde. Buffet har blitt verdens beste investor med denne taktikken. Ved å ha fokus på retningen han vil gå. Det er ikke hans eneste taktikk. “Jeg leser 500 – 1000 sider i uken. Det er slik kunnskap virker. Det har samme effekten som renters renter. Dere kan alle gjøre det, men jeg garanterer at det ikke mange som kommer til å gjøre det.” Sånn er det ofte. Det er de som er villige til å gjøre jobben som får det til. Det er enkelt å vite hva man skal gjøre, det er å gjøre det som er vanskelig.

 

Vil du fremover, samme hva du vil fremover med, kommer du langt med å luke ut små unødvendige handlinger som senker, stopper eller setter fremgangen tilbake. Å øke din kunnskap fører til at du enklere kan se hva som hindrer eller kommer til å hindre fremgangen din. Da kan du handle slik at det ikke skjer. Små handlinger blir til store resultat over tid.

 

Noen ganger kan det være verdt det å ta et tap. Spesielt om du bruker det som en belønning. Da er det et tap du har kalkulert inn og det er du som har kontrollen. Du kan se det som utbytte for et stort fremskritt. Et firma som gjør det godt kan ta ut utbytte. Et firma som går dårlig kan ikke det. De som gjør det likevel svekker selv sin egen mulighet for vekst. Du svekker også din egen mulighet for fremgang om du belønner deg for mye uten grunnlag. Ta ut fornuftig utbytte i forhold til veksten din. Når du vet at det kommer en belønning og har planlagt å stå i konsekvensene er det du som har kontrollen. Å la tapene komme av at du har gitt etter for øyeblikkelig belønning uten at arbeidet er gjort er en annen sak. Hjernen din får jo dopamin uansett og ser ikke sammenhengen med de negative konsekvensene. De er det du som må sørge for å koble sammen.

 

Du blir forvirret av kjemien du produserer i hjernen. Kjemi som har vunnet frem gjennom evolusjon. De individene som produserte mest motivasjon og forståelse for arbeid med forsinket belønning vant fram. Hjernens egen Michel de Montaigne. Michel de Montaigne sa ”Jeg anser at nytelse bør unngåes der større pine er konsekvensene og at plager bør ettertraktes som oppløses i større gleder.”

 

Hvordan hjernen virker er veldig komplekst. Å prøve å forklare alt det på en kort episode er nok ikke mulig. Men det som er mulig, er å danne et bilde av det som skjer. Klarer vi det kan vi bruke det til å handle. Vil du øke kompleksiteten av forståelsen din er det ikke verre enn at du går inn på brainfacts.org og leser alt det du vil der. Men, som Warren Buffet nettopp sa, er det de færreste som kommer til å gjøre det også. Jeg gjør regning med at de aller færreste som hører på er eksperter på dette, men om du faktiske er en ekspert, er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å rette på eller forklare det enda bedre for oss andre. Så, la oss nå høre litt om hvordan hjernens Michel de Montaigne virker og hvordan din forståelse for det kan hjelpe deg å ta de valgene du ønsker å ta, hva det enn måtte være.

 

Nevromodulatorer regulerer hvordan nevroner responderer til andre nevroner. Det finnes flere typer. En av dem er dopamin, den har med bl.a. motivasjon, belønning og viljestyrt bevegelse å gjøre. En annen er serotonin som påvirker ditt sosiale liv, en til er acetylcholine som styrer evnen din til å konsentrere deg om noe. Har du oppdaget en mulig belønning begynner du å produsere dopamin for å motivere deg til konsentrere deg, ved hjelp av acetylcholin, for oppnå belønningen. Nevromodulatorer bærer med seg informasjon om det du erfarer. Ikke om innholdet i erfaringene, men om viktigheten og verdien erfaringen har for din fremtid. Fikk du med deg den? Nevromodulatorer styrer informasjon om hvor viktige erfaringene du gjør deg er for fremtiden din. Hva som er nyttig å lære.

 

Det er 2 ting som fører til handling. Nødvendigheter og belønning. Nevroner i hjernens belønningssystem kommuniserer ved hjelp av dopamin. Oppdager vi en potensiell belønning vil de dopaminproduserende nevronene i belønningssystemet, som består av nevroner i forskjellige områder i hjernen,(se bilde) aktiveres og motivere oss til å handle for å oppnå den. Dopamin forsterker samtidig belønnings relaterte minner og styrker synapsene i hjernens lære og minne senter (hippocampus). Også amygdala, der følelser blir prosessert og prefrontal cortex, som involverer planlegging og fornuft, lager emosjonelle assosiasjoner i forbindelse med belønning. For å si det litt enklere. Du oppdager noe du kan få en belønning for. Du anser det som verdt å forfølge. Du ser for deg hva du må gjøre for å oppnå belønningen, samtidig som følelsene dine og minnene om hvordan en belønning føles bidrar til å overbevise deg om å gjøre noe for å oppnå den. Når alt dette er på plass er det lett å handle. Du er motivert.

 

Det er overraskende belønninger som gir økt dopamin produksjon. Når vi gjør noe og får en belønning vi forventer oss er produksjonen stabil. Blir belønningen mindre enn forventet blir vi skuffet og produksjonen går ned. Det er den overraskende belønningen og den skuffende belønningen som fører til at vi lærer. Resultatene lagres i minnet og kan brukes til å navigere senere situasjoner. Den forventede belønningen lærer vi ikke noe av, siden vi var i stand til å forutse den. Vi har alle opplevd å forstå noe. Flere biter informasjon slåes sammen og i det forståelsen av et konsept manifesteres; Svosh!! Dopamin! Du oppdaget en mulig belønning, la inn innsats og lærte noe som “overrasket” deg. Noe du ikke kunne forstå fra før. Du lagrer følelsen som kan hentes igjen neste gang du trenger motivasjon til å oppnå belønning. Vi har også alle blitt skuffet. Du kjøper en lottokupong. Ser for deg hva du skal bruke gevinsten på og hvor bra det skal bli. Forventningen av gevinsten og bildet på hva den skal gi deg produserer dopamin. Det er virkelighet for hjernen din. Men det kommer ingen belønning og dopaminet forsvinner. Det er her det begynner å bli interessant. Siden resultatet uteble og vi ikke vant pengene vi så for oss, burde vi etterhvert lære oss av med å spille lotto. Resultatet gir jo så og si aldri belønning. Du fortsetter bare å tape. Siden forventningen om en premie allikevel er så og si det samme for hjernen, har du allerede fått en god dose dopamin. Den settes ikke i forbindelse med tapet. Det bidrar til å sørge for at vi prøver igjen og igjen uten å lære. En øyeblikkelig tilfredstillelse. En snarvei. Du trenger ikke å gjenkjenne en potensiell belønning for så å motivere deg til å utføre en handling som kanskje gir deg en overraskende stor belønning du kan bygge livet ditt videre på. Belønningen er rett der foran deg og alt du trenger å gjøre er å kjøpe billetten og begynne å drømme for å sette i gang de dopamin produserende nevronene. Desto mer du ser det for deg jo mer dopamin frigis.

 

Slik er det med andre ting også. Skal vi legge inn innsats og disiplin for et mulig dopamin kick i fremtiden, eller skal vi oppsøke “avslappende underholdning” som gir øyeblikkelig tilfredsstillelse uten innsats og disiplin. Det er ikke noe tvil om hva som er lettest. Det er det som er utfordringen. Dopamin er dopamin. Den øyeblikkelige tilfredsstillelsen du ikke lærer noe av blir en enkel måte å skaffe det samme dopamin kicket som den forsinkede tilfredsstillelse du får av å lære noe ved hjelp av innsats. Forskjellen er at det du lærer er med på å forbedre evnen din til å navigere livet ditt på en konstruktiv måte. Den øyeblikkelige tilfredsstillelse lager en falsk følelse av dette. Vi opplever det som om vi oppnår noe. Når den øyeblikkelige tilfredsstillelse foretrekkes slutter vi å hige etter fremgang. Michel de Montaigne skjønte det.

 

Det er alltid noen som higer etter fremgang. Det er mange folk i verden, jeg er ikke bekymret for det. Jeg snakker om fremgang for individet og hva det ønsker å oppnå for seg selv og de rundt seg. Som for eksempel deg. Når du står ovenfor en oppgave du ikke liker eller ikke ser verdien av for din fremtidige selv, blir det lite dopamin å høste. Oppgaven er kjedelig. Du lager ikke nok dopamin til å motivere deg til å jage den fremtidige belønningen. Noe av grunnen er at du vet det finnes alternativer til den samme belønningen som ikke krever den samme innsatsen. Du vil heller ha litt dopamin nå enn å vente til du er ferdig med oppgaven for å fortjene den. Du har nok av andre ting du kan gjøre som du vet gir deg dopamin. Akkurat som Pavlovs hunder. Du har selv laget koblingen, forsterket og vedlikeholdt den. Du vet hva du bør gjøre hvis du prøver å forstå det, men koblingen denne forståelsen representerer er svakere enn dine faste, passive go-to dopamin kilder. Den overstyres med letthet.

 

Det er her det er nyttig å vite om dette. For å forsterke overbevisningen din om hva som er bra for deg å gjøre og endre denne måten å handle på må du bruke viljestyrke. Istedenfor å gi etter for noe du er vandt med at gir deg en god følelse, kan du se for deg hvordan din kjedelige oppgave vil gi deg et resultat du ønsker deg. Da vil hjernen kjøre opp dopaminet som sørger for å gi deg motivasjon til å fullføre oppgaven. Oppgaven føles med ett som lettere å gjennomføre. Viktigheten og verdien av oppgaven er gjenkjent. Dopamin motiverer og Acetylcholine sørger for at du kan fokusere på oppgaven og få den fullført. Når oppgaven er utført vil du da få et rush med dopamin for å understreke at dette var en god ting å gjøre. Du nyter rett og slett det du har oppnådd.

 

(En kjent metode for dette i studier er den såkalte pomodoro metoden. Jobb i 20 min og belønn deg selv med en liten pause eller en snack eller 20 pushups eller hva det er som er greia di. Planlagte dopamin rush for å motivere deg til å fullføre de oppgavene du vil fullføre. Ved å gjøre dette jevnlig blir dette din sterke side. De små dopamin kurene som gir deg en god følelse uten å oppnå noe virker ikke lenger så attraktive. Du vet at det finnes en bedre måte som både gir deg en god følelse og resultatet du ønsker deg.)

 

Alt som kreves er litt innsats. Å bruke det du vet. Det er så enkelt. Du vet det jo. Likevel er det så vanskelig å følge opp. Å ha denne informasjonen er som å ha en bok i bokhylla. Den er der ja, du har kunnskapen der foran deg, tilgjengelig. Det er ikke nok. Det holder heller ikke å lese den. Kunnskapen hjelper deg ikke før du anvender den. Det er enkelt, du forstår det, men det skjer ikke noe uten handling. Det nytter ikke å vite at du kan endre tankene dine som igjen kan endre handlingene dine. Det er først når dine intensjoner synkroniseres med dine handlinger at ting begynner å skje! Når det er gjort mange nok ganger er det det som ender opp med å bli enkelt. Ditt jeg er resultatet av din hjernes kontinuerlige endring. Gi den noe med substans. Se øyeblikkelig belønning for det det er. En klamp om foten til ambisjonene dine. Invester i deg selv, nyt veksten, avkastningen og den ekte tilfredsheten den gir.

Legg igjen en kommentar