#74 – Bok – «Factfullness»

“En av de viktigste bøkene jeg noensinne har lest – en uunnværlig guide til å tenke klart om verden.“ Bill Gates.

Det er det Bill Gates sier om om Factfullness og jeg kunne ikke vært mer enig. Det er en liten bok, både i sider og størrelse, men det gjenspeiler ikke innholdet. Dette er en bok som får deg til å tenke allerede på innsiden av omslaget. Dette er også en bok som er veldig kjekk å lese. Jeg har smilt og humret en hel del og måten boka er skrevet på gjør at jeg finner det lett å gjenfortelle det jeg har lest til kolleger, venner og familie. Jeg har også overbevist flere til å lese den mens andre ikke har fått noe valg, da jeg har bestilt den til dem. Solide fakta med gode eksempler og verktøy som gjør deg i stand til å kjenne igjen lignende scenarioer i livet ditt etter du er ferdig med å lese den. Dette er en bok som er så gøy og interessant å lese at jeg med vilje porsjonerte den ut så den ikke skulle ta slutt for fort. Hans Roslings livslange misjon om å få oss til å forstå hva som foregår i verden kunne ikke hatt et verdigere punktum enn denne boka.

 

Etter den innledningen tror jeg ikke det hersker noen tvil om at jeg likte denne boka. Jeg skal ikke fortelle alt denne boken handler om her, for jeg syns det er bedre om du leser den selv. Men noen gode eksempler på hva man kan sitte igjen med i ettertid tar jeg selvsagt med. Håpet er at du blir overbevist om at dette er en god investering for din egen del og at de rundt deg også kan høste litt goder av din innsats. Boka er delt inn i 10 kapitler med hver sine “instinkter”. Ved å lese boken vil vi kunne kjenne igjen disse instinktene, som har en tendens til å vise oss et litt vridd bilde av verden, og dermed unngå å ta gammel fakta for gitt, uten å stille spørsmål ved dem.  For å illustrere dette problemet og hvor vanlig det er, har Hans noen enkle spørsmål han i en årrekke har brukt for å vise folk at de oppfatter verden feil. Disse spørsmålene, som går i alt fra hvor mange år verdens jenter i gjennomsnitt går på skole til hvor mange personer som dør i naturkatastrofer hvert år, har 3 alternativer. Totalt er det 12 spørsmål. Med 3 alternativer vil en sjimpanse gjennomsnittlig ha 33% sjanse for å svare riktig. Siden sjimpansene ikke har noen forutsetning for å kunne gjøre annet enn å gjette, er de satt som en standard vi kan sammenligne oss selv med. Vi har alle forutsetninger for å klare dette bedre enn sjimpansene, siden vi har den hjernen vi har og uendelig tilgang på informasjon. Det interessante er at vi likevel kommer dårligere ut en sjimpansene på nesten alle disse spørsmålene. Vi har større sjanse for å avgi riktig svar om vi ikke ser hverken spørsmålet eller svar alternativene. Å bare gjette A,B eller C vil gi oss en høyere score enn hva vi faktisk fikk. Vi svarer basert på det vi tror vi vet. Når svarene våre da viser seg å være feil, betyr det bare en ting. Vi har feil oppfatning av verden.

 

La oss ta et par eksempel for å beskrive dette:
Spørsmål 3:  I løpet av de siste 20 årene har andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom…
A: nesten doblet seg
B: mer eller mindre den samme
C: nesten halvert seg

Svaret her er C. Vet du hvor mange som klarte det svaret i USA? 5 %. Det vil si at 95% av USA’s befolkning har feil oppfatning av dette. “Åhrh, de er så uvitende i USA altså.” Åja? I Japan, Canada, Spania, Frankrike, Storbritania, Tyskland å Australia var det også under 10% som klarte å svare riktig på dette spørsmålet. Vi kan slå oss litt på brystet her siden vi sammen med Sverige ligger på topp med 25% av de spurte som svarte riktig. Eller kan vi det? Det er fremdeles dårligere enn sjimpansene! 75% av de spurte i Norge har feil oppfatning av hvordan fattigdommen i verden utvikler seg. Lol! Ok, vi prøver et annet spørsmål da.
Spørsmål 10: Menn går gjennomsnittlig på skole i 10 år. Hvordan ligger det an med jentene?
A: 9 år
B: 6 år
C: 3 år
Her var det 2 land som markerte seg i toppen. I Ungarn og Sør Korea var det hele 32% av de spurte som svarte riktig på dette spørsmålet! Bra! Bare 1 % dårligere enn om vi hadde trekkt lodd! 9 år er det riktige svaret. Det er ikke så ille som vi skulle tro. Fremdeles litt å gå på hva angår likestilling, men allikevel. Det som er ille er at det er 90% av de spurte i Norge har feil oppfatning om hvordan dette ligger an i verden. De tror jenter kun går 3 eller 6 år på skole. Hvordan skjer dette?

 

Noe av “skylden” kan vi gi til våre lærere, media og veldedige organisasjoner. Da lærerne våre lærte dette, når de gikk på lærerskolen, var det kanskje sant. De har lært dette videre i årevis og i beste mening. Både lærernes og elevenes oppfatning blir bekreftet i media hele tiden. Ikke bare av media, men også veldedige organisasjoner er gode på å vise oss hvor dårlig det går. Både media og veldedige organisasjoner er avhengige av at vi ikke glemmer at det fremdeles skjer dårlige ting i verden. Og det gjør det jo også. Vi kan ikke bare late som om det ikke skjer, men i kampens hete får vi ikke med oss at det går svært mye bedre enn det har gjort også. Og det får ikke så mye oppmerksomhet. Det selger ikke så mange aviser og det gir ikke så mye støtte. Vi hører kanskje nyheten om at i 2016 døde 4.2 millioner barn før de ble 1 år gammle. Det er et høyt tall. Da kan vi lett vinkle det som helt idiotisk at noen skal bruke penger på å reise til Mars når dette skjer på jorden. Et høyt tall alene kan gi denne oppfatningen. Sakte men sikkert har det allikevel blitt bedre. I 1950 var tallet 14.2 millioner døde barn. Det er jo vanvittig mye flere døde barn. Og det ble ikke engang født så mange barn i 1950 som i 2016. 97 millioner ble født og 14,2 millioner døde. Omtrent 15 %.

Bare 3 % av alle 142 millioner barn som ble født i 2016 døde før de var 1 år gamle. Det kan vi kalle en solid fremgang. Når det legges frem slik er det jo faktisk nyhetsverdig, spør du meg. Om vi deler fremgangen på alle årene det har tatt å komme dit derimot, så er det mindre enn 0,2% bedring i året. Dette er noe matematisk forenklet, men hvem gidder å lage en nyhetssak på det? Og om noen gjør det, ville vi husket det? Dette er også et av instinktene som gjør at vi sliter med å få med oss det som skjer. “Destiny Instinkt”. Mange barn dør i verden. Mange barn har alltid dødd her i verden. Det er som om det er skjebnen vår. Det er lett å glemme at sakte fremgang også er fremgang. Litt fremgang hvert år har blitt til at 17,1 millioner flere barn overlever i år enn om ikke fremgangen hadde vært der.  

 

Og da, mine damer og herrer, kommer vi til det store spørsmålet. Er det så bra at så mange overlever? Har ikke vi et befolkningsproblem her i verden? Det enkle svaret her boka her gir er: nei. Våre instinkter sørger for at det kan se ut som om vi har et problem. Kombinasjonen av “Straight Line” instinkt og en manglende forståelse for hva som indikerer fremgang og bremsing av fremgang gjør at vi ikke forstår helt hvordan dette faktisk henger sammen. Ikke før vi legger tillett mer kafta kan vi fået bedre bilde. La oss se nærmere på det. For 8000 siden var det ca 5 millioner mennesker her på jorden. Det tok nærmere 10 000 år før befolkningen nådde sin aller første milliard, ca 1800. Men hva skjedde så? Det tok bare 130 år å få på plass den neste milliarden. Og før det hadde gått hundre år fra den andre milliarden var det kommet 5 milliarder til! Ikke rart vi tenker oss at dette går over stokk og stein! Vårt “Straight Line instinkt” tilsier at dette tallet bare vil vokse og vokse inn i fremtiden. Det er lett å se for seg det når vi ser grafen som skyter i været. Men, selv om grafen går oppover nå, betyr ikke det at den vil fortsette å gjøre det. Barnebarnet til Hans Rosling, Mino, var 49,5 cm lang da han ble født. På bare 6 mnd har han vokst til imponerende 67,3 cm lengde. Med denne farten er han oppe i 2 meters lengde når han er 4! Og han vil være en over 4 meter høy 10-åring! Det skjer jo ikke. Vi vet at grafen ikke fortsetter i samme rette linje stort lenger enn de første månedene. Vi kjenner til dette. Vi har opplevd det. Vi blir ikke skremt av det. Det vi ikke har opplevd er at verdens befolkningsvekst har bremset opp annet enn under svartedauden. Uten for mye innsikt i saken vil system 1 fortelle oss at dette er eneste mulighet for å bremse befolkningsveksten. Noen må regulere det eller det kommer til å skje noe ala svartedauden som gjør det for oss. Heldigvis er det folk på saken som har god innsikt i dette. De kan forklare oss at dette ikke er noe å stresse med. Det vil regulere seg selv. Kondomer og mindre barnedødelighet vil fikse biffen. Hva? Mindre barnedødelighet? Mhm. Det høres i første omgang litt feil ut, men Hans stiller oss et spørsmål som kan lede oss nærmere en  forklaring på dette.

 

Spørsmål nr 6: FN ser for seg at det i 2100 vil være 4 milliarder flere mennesker på jorden enn det er i dag. Hva er den største grunnen til det?

A: Det vil være flere barn (under 15 år)

B: Det vil være flere voksne (mellom 15 og 74)
C: Det vil være flere veldig gamle (75 og eldre)

 

Sjimpansene slår alle utenom Canada og USA på dette spørsmålet. Riktig svar er B. Det vil være flere voksne. Ikke flere eldre og ikke flere barn. Flere voksne. Hvordan henger dette sammen? For å forstå dette er det greit å gjennom “The Gap Instinkt”. Oss og de. Enkelt forklart så oppfatter vi som lever best her i verden at vi er her på toppen og at alle de andre, de fattige, er bak oss. Imellom er det et stort sprang. Det var kanskje slik en gang i tiden, men det stemmer ikke helt med hvordan det er i dag. Vi får et bedre syn på dette om vi deler verden inn i 4 grupper, som Hans forklarer i starten på boken. De som lever på 2 $ per dag er i nivå 1. De som lever på 8 $ per dag er i nivå 2, de som lever på 32 $ per dag er i nivå 3 og helt på toppen,i nivå nr 4, lever vi og alle de andre som lever på 64$ eller mer per dag. Alle som er i nivå 1 vil til nivå 2 og de i 2 vil til 3 og de i 3 vil til 4. Hvis vi ser på det på den måten og plasserer verdens befolkning i hvert av de forskjellige nivåene, vil vi se at det er ca 1 milliard i nivå 4, sammen med oss, og at det er ca 1 milliard i nivå nr 1,de aller fattigste. Resten, hele 5 milliarder, er enten i nivå 2 eller i nivå 3. “The Gap Instinkt” Sier oss at det er oss her oppe og alle de andre der nede. Fakta sier at det er en liten gruppe på toppen, en liten gruppe på bånn, og at alle de andre er i midten, der vi tror det er et stort gap. De fleste befinner seg faktisk der vi tror dette gapet er. Det er kun de aller fattigste i nivå en som har et problem med å skaffe kondomer og som har stor barnedødelighet. Alle de andre er kommet over det problemet i det de beveget seg fra nivå 1 opptil nivå 2 og 3. Har man tilgang på prevensjon, får man færre barn. Har man lavere barnedødelighet, trenger man ikke å få mange barn for å sikre seg at noen lever opp og kan gi dem arbeidskraft og føre genene videre. Er du med på den? Etterhvert som flere og flere har tilgang på prevensjon og flere og flere bor i et land som sørger for å holde barnedødeligheten nede, vil befolkningsveksten bremse. Noe den allerede er godt i gang med. I 1965 fikk en gjennomsnittskvinne 5 barn. Min mormor fikk 6. I 2017 fikk en gjennomsnittskvinne 2,5 barn. Kona mi har fått 2. Gjennomsnittet i Norge er under 2 barn per kvinne. Det sikreste tegn på at et samfunn går på frem er antallet barn per kvinne. I Iran er gjennomsnittet 1,7 barn per kvinne. I nivå 2, 3 og 4 er gjennomsnittsfamilien på 2 voksne og to barn. Nivå 1 er det eneste nivået som får flere enn 2 barn per kvinne. Det er ikke så lenge vi her i Norge har vært på nivå 4. Vi har kommet hit sakte men sikkert, fra nivå 1 gjennom 2 og 3 før vi til slutt nådde nivå 4. De som nå driver å klatrer nivåene gjør det mye fortere enn vi gjorde. Bangladesh for eksempel. I 1972 da de fikk sin selvstendighet fikk hver kvinne gjennomsnittlig 7 barn og hun kunne forvente å leve til hun var 52 år gammel. I dag er tallet 2 barn per kvinne og forventet levealder er blitt 73. Barnedødelighet er redusert fra 20% til 3 % på disse 40 årene. Dette går unna folkens. Dermed kan vi forvente oss at verden vil stabilisere seg på et ok nivå mennesker innen relativt kort tid.

 

Og sånn fortsetter det altså. Gjennom hele boken presenteres det nye fakta som til sammen lager et bedre bilde på hva det er som faktisk skjer i verden.

Legg igjen en kommentar