#73 – Investor mentalitet

En investor er en person eller organisasjon som putter penger i noe med den forventning at det skal vokse og gi avkastning. Det sier ordboka. Det er mange måter å investere på. Det kan være over tid eller med tanke på rask profitt. All mulig slags giring og lånefinansiert og binære investeringer finnes. Det kan innebære alt fra liten til stor risiko. Mye eller lite penger. Noen er dyktige, andre er heldige. Penger kommer og penger går. De som er aller mest suksessfulle er de som tar seg god tid. De som lar være å ta for stor risiko og lar være å kaste seg på muligheten for rask profitt der faren for tap som regel eskalerer parallelt med størrelsen på mulig gevinst. De som bevarer roen. Ikke lar seg rive med. De som unngår å tape. Tålmodighet og standhaftighet. Warren Buffet og Charlie Munger er to slike herrer. De er steingamle og steinrike. De kunne pensjonert seg for 50 år siden. Det har de ikke gjort. De har investor mentaliteten. De elsker å gjøre det de gjør så mye at tanken om å pensjonere seg ikke engang eksisterer. Den samme tankegangen til en god investor kan man bruke til mer enn å investere penger. Vi kan investere i hva det skulle være vi ønsker oss mer av og vi kan investere hvilken som helst ressurs vi besitter. Som med penger er det ofte konsekvent strategi og tålmodighet som gjenspeiler profitten vi sitter igjen med over tid.

Vet du hva som er motsatt av investor mentalitet? Se for deg en person som vil ha det samme som investoren vil ha. Han vil ha mer av noe. Kanskje masse. Slik er de forsåvidt like. Forskjellen er at denne personen er utålmodig og ukonsekvent. Vinglete i sin strategi, om han har noen i det hele tatt. Denne personen er ikke villig til å gjøre det som må til for oppnå det ønskede resultatet. Han vil få noe uten å fortjene det. Charlie Munger har sagt at verden enda ikke er blitt så riv ruskende gal at den driver å belønner folk som ikke fortjener det i tide og utide. Han har rett, men det finnes såklart noen unntak. Jeg var selv en person som synes jeg fortjente belønning uten at jeg fortjente det. En person som ventet på at noe skulle skje. Verden er tilsynelatende full av historier om folk som har oppnådd rikdom og/eller suksess. Noen har vunnet i lotto, andre solgt en bedrift for milliarder. Historiene er egentlig veldig få, men det virker som om det er en del av de siden det er de vi hører om. Vi hører lite om de som ikke vant i lotto, selv om det er de det er flest av. På snodig vis var jeg av den oppfattelse at jeg var en som skulle vinne. Jeg mente kanskje at jeg på ett eller annet vis fortjente det eller at jeg var spesiell. At jeg til tross for å ikke ha gjort noen nevneverdig innsats likevel skulle belønnes. Jeg vet ikke helt. Det jeg vet er at jeg ikke så det som et alternativ å utføre små skritt over tid som sakte men sikkert dro i en retning. Jeg ventet heller. Jeg trodde det ville gå raskere og at det ikke var verdt å gjøre noe mer enn å håpe og ønske. Jeg ventet på at det plutselig skulle skje. Med meg heller enn noen andre. Jeg ventet på lottogevinsten. Jeg hadde lotteri mentaliteten. Det motsatte av investor mentaliteten.

En liten digresjon angående Lottokupongen. Oppfatningen er at den har en potensiell verdi på millioner! Det har den forsåvidt også, men det er lett å glemme hva den faktiske sjansen for denne gevinsten er. Dette lærte jeg en god metode for å se klarere i boka Factfullness. Den reelle verdien finner du ut om du deler den potensielle premien på vinnersjansen. En lottokupong med 10 rekker og en potensiell gevinst på 15 000 000 kr blir da verdt 27.93 kr. Rett under halvparten av det den koster å kjøpe. Det vil si at om du skal være garantert denne gevinsten må du ut med over 30 000 000. Den biten med fakta er nyttig når vi skal velge hvordan vi vil prioritere. Og ja, det er alltid noen som vinner. Men det er alltid noen som taper også. Igjen og igjen. Og de er flest. De taper kanskje hele livet til tross for at de kjøper kupong hver uke. Selv om noen alltid vinner så la oss ihvertfall være enige om at det kan lønne seg å ikke satse alt på lotto. Fortsett gjerne å spille, det gir jo en glede det også, men la oss gjøre noe investeringsverdig mens vi venter på denne gevinsten som skal løse alle våre problem og gjøre drømmer til virkelighet! Kanskje når du målet ditt med egen innsats før gevinsten inntreffer.

Økonomisk har jeg over tid tatt til meg mer og mer av investor mentaliteten. På den måten Warren Buffet anbefaler å gjøre for en slik som meg som ikke har planer om å bruke mye tid på det. Litt forenklet: sett penger i indeksfond, fortsett å gjøre det og ha et langt perspektiv. Det er her tålmodighet og standhaftighet kommer inn i bildet. Bare fortsett å gjøre det. Det kan hende at alt det jeg har spart over flere år kan synke i verdi. Opptil 50%. Det skjer faktisk med jevne mellomrom. Det har ikke skjedd med meg enda, men historisk har det forekommet mange ganger. Fortsett likevel. Tanken er at det over tid alltid vil gå opp. Det har ihvertfall alltid gjort det. Tålmodighet og standhaftighet. Ikke få panikk og gjør noe Warren Buffet ikke ville gjort. Buffet selv blunket ikke engang da han i 2007 inngikk et veddemål på en million dollar som gikk ut på at indeksfondet S&P 500 ville slå en rekke andre hedgefond over en periode på 10 år. I 2017 kom dommen og Buffet kunne donere gevinsten til en veldedig organisasjon. Indeksfond: opp 125,8 %. Hedgefund opp 87,7%. Forvaltningskostnaden, som typisk er på 2% i et forvaltningsfond, spiser opp en del av den årlige gevinsten slik at den lave kostnaden i et indeksfond, som ofte er så lav som 0,2%, gir en renters renter effekt som over tid resulterer i at avkastningen til slutt overstiger et fond som gjerne har slått indeksen år for år. Et hedgefond må stige minst 1,8% mer enn indeksen hvert år for å holde tritt, og det er det ikke alltid det klarer. Mer om dette kan du høre i episode #17 om hvorfor jeg sparer i indeksfond eller du kan lese Unshakable av Tony Robbins.

Det er ikke penger det handler om denne gangen. Det handler om investor mentaliteten. Om å benytte en enkel strategi i flere av livets områder i tillegg til økonomi. Lav risiko, jevne investeringer og lav forvaltningskostnad. Over tid gir det et tilfredsstillende resultat.  Resultatene har jeg helt klart jobbet for, men gevinsten er høyere enn summen av investeringene. Akkurat som summen i aksjesparekontoen min nå er høyere enn summen jeg faktisk har investert. Dette handler om å investere i gode vaner. Det handler om å så frø, jevnt og trutt. Man tjener ikke penger på indeksfond før man begynner å investere i et. På samme måte som jeg har spredd risikoen for tap ved å spare i forskjellige indeksfond, investerer jeg i forskjellige vaner i livet mitt. Det gjør at den totale avkastningen er positiv selv om en av vanene av en eller anne grunn skulle lide en periode.

Det begynner i det små. Det er så smått at det er vanskelig å se for seg at det noensinne skal bli til noe. Kostnaden er stor i forhold. For personen med lotteri mentaliteten er det for smått og for lite i forhold til innsatsen. Det er vanskelig å se langt frem i tid og det er vanskelig å være tålmodig. Det synes jeg også før. Nå synes jeg det er lett. Det er fordi jeg har gjort det lenge nok til at det ikke lenger bare er en teori og noe som andre mennesker klarer å oppnå. Jeg begynner å se resultatet av mine egne investeringer. Små drypp over lang tid som til slutt blir noe håndfast jeg kan begynne å høste avkastning fra. Indeksfond begynner først å skyte skikkelig fart når effekten av renters renter tar fatt. Det tar noen år. Slik er det med investeringer i vaner og karakter også. Det krever innsats til å begynne med. Avkastningen blir større jo lenger man holder på. Samtidig føles det som om man får mer for det samme etterhvert som vanen etableres og ikke krever samme mengde vilje å få til.

Når man først er ute etter å investere i seg selv og sitt; hvorfor ikke gjøre som Warren Buffet sier her også? Se for deg at du hele tiden er på utkikk etter den nyeste og mest effektive måten å bli smartere eller mer effektiv eller hva det nå enn er du er ute etter. Det er lett å jage etter det beste i disse tider. Å skifte taktikk til den som ser bedre ut. Grønnt gress er alltid fristende, men å legge om til en ny vane er ganske krevende. Spesielt i starten. Vi kan sammenligne det med forvaltningshonoraret i et forvaltningsfond. Den innsatsen som går med i å bygge nye vaner kunne gitt en bedre avkastning over tid med en metode du faktisk fortsatte med. Forvaltningshonoraret blir bare mindre og mindre desto dypere vanen setter seg. Er du med på den? Det er ikke lenger det viktigste at du gjør det som er best og mest effektivt. Det er viktigere at du hele tiden gjør noe. Langsiktig investor mentalitet. For min egen del har jeg en tendens til å bruke ca 2 år på å legge inn en omfattende vane. I de 2 årene bruker jeg pannelappene på å jobbe inn vanen og gjøre den til en del av meg. (Dette kan du lese mer om i “Mastery” av Robert Greene, eller høre episoden om boken som er #32.) Når vanen etterhvert blir internalisert og jeg ikke trenger å konsentrere meg og bruke pannelappene like mye for å gjøre det jeg gjør, er det ledig kapasitet i pannelappene til å ta for seg en ny interesse eller vane jeg vil investere i. Samtidig går den nå etablerte vanen og sviver i bakgrunnen og gir jevnt og trutt avkastning med et lavt forvaltningshonorar(viljestyrke). Forvaltningshonoraret er gått fra 2% i pannelappene til 0,2% i det den er blitt etablert som automasjon et annet sted i hjernen. Jeg mottar jevn avkastning samtidig som jeg er åpen for å bruke avkastningen fra vanene mine til nye investeringer og justeringer av det som allerede er etablert.

Det kan som sagt investeres i hva som helst med hva som helst. Dine ressurser som du nå bruker på noe som ikke gir deg avkastning, som du kanskje taper på å gjøre, kan du flytte over til noe annet som over tid vil gi deg det du vil ha. Fra lottokuponger til investeringer. Det er ikke lett, men du vet jo at det er rett. Gjør du ikke? Det er gir ikke så mye mening å bruke resurser på å bli god til noe som ikke er bra for deg. Å investere i hva som helst med hva som helst er veldig vagt. Det er jeg enig i. Så for at du skal få noe å henge dette på kan jeg ta noen av mine investeringer som eksempel. Hva er det jeg har investert i da som er så bra? Hva er det jeg har investert i over tid som jeg nå er så fornøyd med at jeg har prioritert? Hvilke lottokuponger har jeg byttet ut til fordel for en gevinst jeg faktisk fortjener?

La oss ta for oss telefonen som en start. Siden den inneholder kanskje  80% av alle lottokuponger vi tuller med i løpet av en dag. Det vi håper på er millioner men som egentlig er 27.93 kr du har betalt 60 kr for. Illusjonen av verdi. Før leste jeg nyheter hver dag. Flere ganger om dagen. Gjerne før jeg sto opp og etter jeg hadde lagt meg og masse innimellom. Nyhetene forandret seg flere ganger daglig og jeg sjekket hele tiden. Spesielt lett var det å gjøre det når det oppsto dødtid. Slik sett er det jo en løsning på kjedsomhet. Det var det som var vanen min. Hvilken avkastning ga det meg? Jeg var syns jeg var oppdatert og følte meg underholdt. Jeg anså det som en verdi. Noen ting er jo viktige å få med seg, men hvor mye uviktig må man gjennom for å komme til det viktige? Akkurat som med en lottokupong var den totale tiden og oppmerksomheten jeg brukte på å holde meg oppdatert helt ute av proporsjoner i forhold til hvor lang tid det tok å lese de nyhetene som faktisk var viktige. Nå leser jeg aldri nyheter på mobilen. ALDRI! De viktigste nyhetene finner på merkelig vis sin vei til meg likevel. Det unyttige er filtrert ut og jeg føler meg like oppdatert nå som før. Som med nyheter er også sosiale medier en stor del av telefonen. De har en like stor tendens til å stjele det enorme potensialet en smarttelefon har til å investere i seg selv som nyhetene har. Instagram og Snapchat har jeg slettet fra telefonen og ikke besøkt på det jeg kan huske. Det skjer hyggelige ting på snapchat og instagram som er kjekt å få med seg, men hvor mye av resten er relevant for deg? Og hva går du glipp av når du prioriterer dette? Hvor mye unyttig må du gjennom for å komme til de hyggelige tingene? Du vet at bedrifter betaler ganske mye penger for at de skal få vise deg ting de ønsker du skal hjelpe dem med. Det er ikke noe galt i det, det er bare nyttig å vite om det hvis du bestemmer deg for å investere den tiden i deg selv istedenfor å selge den til andre. Det er mest sannsynlig vanskelig å gjøre denne endringen. Hjernen din er formet av dine avgjørelser som etterhvert har blitt vaner og reflekser. Det krever ikke noen avgjørelse lenger. Du må bruke viljestyrke på å gjøre det annerledes om det er det du vil. Hvor mye lettere er det å fortsette med dette enn å bruke den viljestyrken på endring? Det er mye lettere. Det er jo derfor alle gjør det, er det ikke?

Så, hva er det jeg gjør da som er så mye bedre? Jeg sier bare at det er bedre for meg, som et eksempel. Ikke at det er dette du skal gjøre. Jeg gjør som jeg vil, du kan forme telefonen din som du vil. Når nyheter og mesteparten av sosiale medier er ute av bildet har jeg ledig kapasitet til å investere. Jeg sier mesteparten av sosiale medier siden jeg fremdeles har Facebook. Jeg har ikke appen. Jeg må inn på nettleseren for å være der. Og når jeg er der er skjermen i gråtoner slik at fargene andre har designet og betalt penger for at skal fange oppmerksomheten min ikke vises. Jeg er der, men jeg har redusert eksponeringen for det jeg ønsker mindre av. Jeg har også gått gjennom den utmattende prosessen med å forsøke å tilpasse feeden min. Det har jeg investert i. Nå viser den mer av de tingene jeg faktisk vil se. Det er avkastningen. Hvis ikke jeg gjør det selv vil Facebook gjøre det for dem som vil betale for det. Med disse investeringene vil risikoen for å bli distrahert av ting jeg egentlig ikke bryr meg om bli redusert. Når jeg ser en artikkel jeg ser avkastning potensial i leser jeg den og lar Facebook fortsette uten meg. En lignende prosess har jeg gått gjennom med e-posten min også. Jeg har meldt meg av en hel haug med nyhetsbrev og sørget for å beholde de som gir meg innhold jeg setter pris på. Ryan Holiday’s Daily Stoic og Tim Ferriss’ 5 bullet Friday, er eksempler på det. Det er ikke hver dag jeg får muligheten til å lese disse e-postene. Men når dagen kommer og jeg har muligheten er de der. De er der klart og tydelig. De er ikke gjemt blant 100 andre nyhetsbrev og uleste e poster fra avsendere jeg ikke bryr meg om og ikke har giddet å melde meg av. De ligger klare for meg når jeg har tid til dem fordi jeg har investert litt innsats i å få det slik. Etterhvert blir jeg mindre eksponert for tull og vas og mer eksponert for det som kan få meg til å tenke eller justere oppførselen min. Slik jeg ser det er det en god investering. Det er ikke å kjøpe en overpriset lottokupong der det er håpet, drømmen og spenningen du betaler for.

I starten tvang jeg meg til å lese e-poster og artikler jeg bevisst hadde spart på når jeg kjente trangen til å gå inn å sjekke nyheter og sosiale medier. Det var vanskelig. Akkurat som det i starten er vanskelig å sette av en god slump penger hver måned til din fremtidige selv. Penger du er vant til å bruke på deg selv. Etterhvert ble jeg vant til å lese istedenfor å scrolle. Da ble det lettere og den ledige kapasitet kunne jeg bruke til å investere i andre lignende vaner. Istedenfor nyheter og sosiale medier om morgenen og kvelden gikk jeg over til 5 minutes journal før jeg sto opp og etter jeg la meg. Da fant jeg ut hva jeg tenker og hvordan jeg kan få til denne og neste dag på en god måte istedenfor å se på hva alle andre gjør. TV tiden om kvelden er nå i stor grad investert i fornuftig leggetid og skriving om morgenen. Der har jeg fått en større avkastning enn jeg noensinne kunne drømmt om. Den reinvesteres i å lese bøker og lage podcast episoder, som igjen gir videre avkastning. Alt jeg måtte gi slipp på var underholdning om kvelden. Underholdning som kostet meg søvn og trøtte morgener som ga meg en lav terskel for å la meg distrahere av nyheter og sosiale medier. Jeg føler meg friere enn noensinne og jeg vet at jeg fortjener det. Jeg har gjort det selv. Og når jeg nå skriver det og sier det vet jeg at det forsterkes enda litt til.

Nå har jeg kjent på kroppen hvordan det føles å motta belønning for små ting jeg har gjort mange ganger for lenge siden. Det gir ikke mening å gjøre det på en annen måte lenger. Jeg skjønner Warren Buffet og Charlie Munger. Jeg kommer heller aldri til å pensjonere meg fra å investere. Lotterimentaliteten har etter en lang kamp gitt tapt for investormentaliteten. Det hjelper lite å bare vite om dette hvis du vil ha en endring. Du må begynne med de små skrittene. Nå. Et kinesisk ordtak sier at det beste tidspunktet for å plante et tre er for 50 år siden. Det nest beste tidspunktet er i dag. Forstår du? Eller vil du la det gå 50 år til?

For å si det enkelt: Invester i det som vil gi deg noe tilbake. Du vet hva det er og du må plante treet for at det skal begynne å virke. Unngå å bli god på noe som ikke er viktig.

Legg igjen en kommentar