#72 – 6 mnd med ny alkohol strategi. Hvordan har det gått?

Nå er det gått 6 mnd siden jeg bestemte meg for å prøve en ny tilnærming til alkohol. Jeg ville prøve hvordan det var å ikke drikke det bare for å drikke det akkurat når jeg hadde lyst, for å si det på en enkel måte. Jeg var blitt lei av kostnaden av alkohol. Ikke i kroner og øre, men snarere i Henry David Thoreau’s perspektiv, “Prisen på alt er mengden liv du bytter det i.” Prisen på alkohol gjorde seg gjeldende i trøtte dager og følelsen av tapt potensial. Hva jeg fikk igjen for en lykkelig kveld var etterhvert ikke verdt mengden liv som gikk med til det. Verden er likevel ikke svart hvit. Jeg ville ikke aldri drikke igjen. Kunne jeg luke ut de anledningene jeg så for meg ville gi meg en bra avkastning? Hvordan kunne jeg få et ålreit utbytte som forsvarte investeringen? Når var det verdt det og når var det ikke verdt det?

 

Det handler altså ikke om at jeg ville være avholdsmann eller ikke. Det er ikke svart hvitt. Alkohol er altfor gøy til det. Jeg vil fortsatt ha et forhold til alkohol, men jeg ville legge til rette for en positiv totalavkastning av konsumet. Det koster i kroppen, hodet, følelser og energi. Utbytte kan være relasjoner, minner, samtaler og også her følelser og energi. Hvordan veier jeg disse? Jeg husker hva naboen til Svigers sa en nydelig sommerkveld. Vi satt i hagen, kona, meg, svigers og det eldre ekteparet som bodde ved siden av. Vi drakk vin, fortalte historier og nøt hverandres selskap. Olav la ut om det han for øyeblikket anså som sin aller største feil i livet. Å vente så mange år før han begynte å drikke vin. Han hadde vært avholdsmann. Gått i tog, ristet på hodet og forkynt faren alkohol representerte. “For noe tull! Me visste ikkje ka me snakkte om! Me va hjernevaska!”. Såvidt jeg husker var han over 70 når han begynte. “Så mye jeg har gått glipp av!” Det var følelsen hans. Men man kan gå glipp av mye den andre veien også. Hvor er middelveien? Min middelvei som jeg kunne like. Jeg har ikke vært hjernevaska. Eller har jeg det? Jeg har vel vært preget av mine omgivelser ihvertfall. Kompiser, hendelser, kultur og hva vi gjorde i oppveksten. Det å ta en fest var vanlig siden jeg var 15-16. Stort sett hver helg i de tidene. Senere ble festene sjeldnere. Vi hadde fått oss eget hus og inviterte venner på middager, kortspill, vin og whisky isteden. Kveldene ble seine da også, akkurat som før. Selfølgeligheten av det endte opp med å plage meg etterhvert. Jeg begynte å se på det som en dårlig investering. Tidligere var det en belønning for en hard ukes arbeid og en del av kulturen å stikke innom polet før helgen og kose seg med vin til maten. Konsekvensene i etterkant var ikke så tydelige, så jeg tenkte ikke så mye over det. Gledet meg heller. Det spilte liten rolle om uken faktisk var godt gjennomført eller ei. Stakk innom polet uansett. Hvorfor skulle jeg endre det? Hvorfor skulle ikke jeg fortsette å “kose meg” slik jeg hadde gjort og slik alle de andre jeg møtte på polet skulle? Fordi det etterhvert ble tydelig at det gikk for mye liv bort i etterdønningene av en slik hyggelig kveld. Jeg hadde andre ting jeg ville gjøre.

 

Nok ble nok da jeg endelig hadde bestemt meg for å ta det rolig og likevel havnet i lystig lag og dype samtaler til langt på natt. 2 ting hadde jeg klart for meg etterpå. Jeg ville ta bort selvfølgeligheten ved alkoholforbruket mitt og om jeg skulle drikke alkohol ville jeg ha god avkastning for å gjøre det. Jeg tok for meg kalenderen og lette frem de tingene jeg visste jeg skulle være med på som tilsa at avkastningen ville bli tolerabel. Dette var i februar. I juni skulle jeg i bryllup i Venezia, siste helga i august skulle jeg med brødre og følge på Utopia i Stavanger. Den årlige julefesten til mamma var i desember. Det var det jeg visste om. Disse hendelsene skulle ikke være noe “bare 2 drinker til meg, takk” eller “jeg skal kun drikke litt i bryllupet”. Ingen begrensninger på noe som helst måte. Full helg, fritt valg! Hva jeg ville, ingen tanke på konsekvenser. Hengi meg til system 1 rett og slett. Jeg la inn en opsjon om å ta ut en bonusfest i tilfelle det skulle dukke opp noe uventet som hadde for store avkastningsmuligheter til å la være. Og det var det. Enkelt og greit et forsøk på å finne en middelvei som passet for meg. Det var på tide. Det andre hadde jeg jo allerede prøvd i mange år. Jeg visste om andre hendelser på kalenderen som vanligvis innebar alkohol, men disse anså jeg som ikke verdige investeringsmuligheter. Der det var bedre å sitte på kontantene og unngå tap. Jeg har alltid vært den som alltid blir med, skjønner du. Andres forventning var det jeg anså som den aller største utfordringen. Jeg er ikke glad i å skuffe folk. Liker når folk blir glade! Men, jeg ville ikke lenger la dette styre valgene mine. Som Jack Kornfield sier “Hvis din omsorg ikke inkluderer deg selv, er du ufullstendig.” Med denne prosessen og disse avgjørelsene tatt i forkant hadde jeg et solid forsvar mot all drikkepress, triste ansikt og fristende hendelser.

 

Og hvordan gikk det så? Dritende bra! Energien og kapasiteten ble såklart bedre og mye mer forutsigbar. Grunnlinja beveget seg opp. Når ingenting skjer og ukene er like er dette lett. Det er når forventninger og andre mennesker involveres det drar seg til. Jeg skulle få besøk av Mamma og Paul Browne, min stefar, til 17 mai helgen. Det ville bli det jeg anså som første utfordring. Jeg advarte på forhånd. Litt lunken mottakelse, men ålreit gjennomføring. Vi er vant med å fyre hverandre opp i min familie ser du. Jeg koste meg uten og de andre koste seg med. Synes jeg selv var kjedeligere enn vanlig, men til gjengjeld var samtalene noe mer konstruktive og fornuftige. Det var leggetiden også. Det som overrasket meg stort var hvor mye mindre de andre koste seg med enn vanlig. Dette opplevde jeg flere ganger de siste 6 mnd.

 

Så langt gikk alt bra og før jeg visste ordet av det var det på tide å komme seg avgårde til Venezia i bryllup. Den første begivenheten på listen. Det var også den første utenlandsturen til meg og Barbro uten barn på 8,5 år. Vi hadde hørt om folk som endelig fikk tid sammen, etter år med barn og plikter, bare for å finne ut at de ikke hadde noe å prate om. Vi var litt nervøse for det. Men du, vet du hva som kommer fra Venezia? Prosecco og Bellini. Meg og min fortryllende kone bada i prosecco og Bellini hele helgen og det minste problemet var å kose oss alene uten ungene. Det var godt å finne ut av. Det var også veldig kjekt å kunne sitte på stranden å ta seg noen øl å prate med de andre gjestene, det var dritgøy å ta det helt ut på båten som cruiset rundt Venezia i timesvis etter vielsen, det var gøy å danse, det var gøy og snakke med alle og feste uhemmet. Det var en helt fantastisk langhelg i sus og dus rett og slett! Vi ble kjent med masse kjekke folk og vi opplevde en deilig oppsving i forholdet vårt. Jeg opplevde meg selv som alt annet enn kjedelig, og det var digg! Som jeg hadde håpet på var dette vel verdt investeringen. Jeg tok konsekvensene med godt humør. Istedenfor å plage meg selv over at jeg etterpå ikke kunne prestere som vanlig, bare venta jeg det ut noen dager før jeg begynte å gjøre det jeg ville igjen.

 

En knapp måned senere kom neste utfordring. Vår årlige familietur til Rosendal. Historien kan berette om særdeles god stemning på disse turene. Gourmetmiddag på Baroniet etterfulgt av fest i hagen. Nydelige omstendigheter, krydret med fjellturer og isbading. En hard tradisjon å bryte med, men det gikk godt. Nok en gang var andres forbruk gått ned på grunn av min edruelighet. Bror min var nærmest sjokkert over hvor mye alkohol de hadde med seg hjem igjen etterpå. Alle drakk mindre fordi jeg ikke drakk. Vi hadde det kanskje ikke så kjekt på kvelden, men vi hadde god energi og stemning på dagen isteden.Fjellturen gikk noe lettere. Det var det byttet vi foretok, og det var også det jeg hadde lyst til for min del. Hva de andre følte vet jeg ikke helt, men det var det jeg hadde prøvd å stålsette meg mot på forhånd. Jeg følte meg mye kjedeligere enn jeg vanligvis er. Noe som også er helt sant. Det kjente jeg på. Jeg vet at det er opp til meg og at dette bare er en ting jeg kan øve på. So far so good! Resten av sommerferien koste vi oss i bobilen rundt omkring i det ganske land. Tenkte ikke på alkohol et sekund. Jeg begynner å tenke at dette er noe av det lureste jeg har gjort. Det har bragt med seg en frihet til å tenke på andre ting. Gjøre andre ting. Spesielt det faktum at jeg alltid er mer opplagt og frisk om morgenen og kan gjøre flere kjekke ting med barna og ha mer energi til å være glad i kona mi. Grunnlinja er som sagt høyere. Det er et godt bytte. Det er vanskelig å legge merke til at ting forandrer seg siden jeg er midt oppi det og forandringen skjer samtidig som alt annet skjer. Vil jeg merke forskjellen må jeg liksom gjøre det bevisst. Hvordan er jeg nå i forhold til før? Morgensidene og meditering er med på å gjøre meg oppmerksom på det. I boka “Joy on Demand”, som jeg snakket om i episode 64, forklares det om en teknikk som jeg bruker mye til dette formålet. “Thin slices of Joy”. Om morgenen, hvis jeg kommer på det, tar jeg et innpust eller 2 mens jeg smiler og tenker på hvordan jeg føler meg og at det er bedre enn det kunne vært. Thin Slices of Joy serverer jeg meg hver eneste dag. Ikke bare i forbindelse med dette og ikke bare om morgenen, men når som helst og med alt jeg vil øke fokus på. Jeg liker totalpakken av den ikke-alkoholdrikkende meg.

 

Vet du hva jeg også liker? Den alkoholdrikkende, festende meg. Når han omsider blir sluppet løs etter måneder i hi er det som om ingenting er tapt. Det er som om alt det jeg ikke har gjort underveis kommer ut i en eneste positiv kanon stemning! Utopia med mine 2 brødre og våre 3 fantastiske halvdeler var begivenhet nr 2 og skuffet på ingen måte. Jeg føler jeg har fått til noe av det jeg ville. Langt på vei garantere god avkastning. Ikke for å virke ekstra kul eller noe sånt altså, men la oss bare si at oss 3 brødre i festlig lag noe vi har fått gode tilbakemeldinger på. Det skulle ikke være noe annerledes denne gangen. Vi bodde hos Vegard, den ene broren min, som har leilighet rett ved konserthuset der festivalen skulle være. Det la til rette for en glimrende blanding av fest i leiligheten og festival 500 m nedi gata. Dette porsjonerte vi ut akkurat som vi følte for og det ga en ubeskrivelig magisk stemning hele helgen. Wow! Med tanke på at dette var forrige helg, og at jeg fremdeles kjenner på konsekvensene av festlighetene mens jeg skriver dette, sier det meg at jeg har klart en ting. Jeg har klart å sørge for at jeg får det jeg har bestemt meg for at jeg vil ha. Jeg ville ha en fest som ga meg mer enn den kostet. Minnene om den gode stemningen er noe som vil bli tatt med i bryllupstaler og mimrestunder. Det er ikke sikkert at jeg faktisk hadde det noe kjekkere enn hvis jeg hadde drukket alkohol som vanlig de siste månedene, men følelsen er slik. Det er som om jeg hadde bestilt noe og fikk det til avtalt pris og tid med en overraskende bonus på kjøpet. Jeg hadde sett for meg en helg i usedvanlig sus og dus med de jeg er glad i. Nærmest visualisert det. Jeg fikk det jeg ville ha med den saftige bonusen det er at jeg og kona fikk nok en kjempefin oppsving i forholdet. Vi begynner å bli gode på det. Vi kan planlegge når vi vil ha det dritkult sammen og bli mer glade i hverandre. Nice! Og bare for å si det, så er vi gode på å gjøre dette uten alkohol, bryllup og Utopia også. Men, jeg vil ha begge deler takk. Den totalavholdende meg meg hadde gått glipp av mye bra. Akkurat som gamle Olav følte det når han var godt over 80. Det er det ikke verdt. Nå gleder jeg meg til julefesten i desember mens jeg nyter den opphøyede grunnlinja og fine energien en hverdag uten alkohol gir meg.

Legg igjen en kommentar