#64 – Bok – Joy on Demand

I dag skal jeg fortelle deg litt om en bok som heter “Joy on Demand”. Den er skrevet at Chade-Meng Tan, og han var en av de tidligste ingeniørene i Google. Etterhvert som han drev mer og mer med mindfullness trening av andre ansatte fikk han jobbtitelen “Jolly good fellow”. Han hadde ikke alltid vært like jolly, men hadde blitt det etter at han tok opp meditasjon. Dette er en viden anbefalt bok for nybegynnere som vil snuse på meditasjon. Så da tenkte jeg at det var et godt sted for meg å begynne siden jeg har prøvd flere ganger å få til en rutine på meditasjon, uten å få det helt til. Kan like godt begynne på scratch. Etter jeg begynte å skrive i morgensidene mine har jeg slått meg til ro med at det får være min versjon av meditasjon. De gir meg ihvertfall mye av det meditasjon sies å kunne gi til de som gjør det. Derfor har også denne boken ligget en stund. Heldigvis lå den i stua der jeg kunne se den. Og heldigvis tok jeg den opp en dag jeg følte for det. Etter å ha lest den, har jeg sakte men sikkert fått et slags tak på dette meditasjons greiene. Og det føles ganske rett. Denne boken har et godt rykte på seg av en grunn.

De første kapitlene handler mye om erfaringer fra Mengs eget liv og hvordan det ikke alltid er så lett å se hvilke fordeler meditasjon kommer med før i etterkant. Et eksempel gikk på at Meng frøs fullstendig til i et live intervju på CNBC og bæda de-lux innvendig. Han følte han mistet kontroll og følte at andre ikke kunne unngå å se det. Da han selv så tv-klippet senere, så ha bare en fyr med stålkontroll som ikke bæda i det hele tatt. Det var, ifølge Meng, takket være metodene hans for å bevare roen. Disse og mange andre egenskaper har kommet til i årenes løp, uten at det var det som var meningen i utgangspunktet. De har bare blitt internalisert via meditasjon og kommer først til syne når det er behov for dem.

Det evinnelige spørsmålet når det er snakk om meditasjon er: Hva og når kan man forvente å få noe ut av å meditere? Og det er det som er så vanskelig å si. Hva er investeringen og hva kan vi forvente av utbytte? Vi kan jo bare tenke oss hvor mange ganger den godeste Meng, som jo er en meditasjons-lærer, har fått det spørsmålet fra skeptiske, utolmodige og nølende aspiranter. Folk vil jo helst vite noe håndfast og om det skjer raskt. På et sånt lunt-buddhistisk-Dalai-Lama-vis, forklares det at det finnes mange nivåer av meditasjon mestring. Fra titusenvis av timer for mesterne til et eneste innpust for de som er aller ferskest. Det Meng mener behøves for å oppnå en merkbar endring er ca 100 timer. Etter han hørte at Dalai Lama mente det var 50 timer, begynte han å si at det var et sted mellom 50 og 100 timer. På den måten hadde både han og Dalai Lama rett. Som jeg sa, lun, buddhistisk Dalai-Lama-aktig humor. Det går igjen i hele boken.

Det det er fokus på etter denne innledningen er nettopp dette ene pustet og hvordan det kan være starten på hele greia. Klarer du 1 pust har du klart det, og uansett hvor mye lenger du klarer å sitte er det fremdeles bare 1 pust om gangen, bare at det er flere av disse 1-pustene som henger sammen. Desto bedre du er til å puste 1 gang, desto bedre kan du også bli til å gjøre det flere ganger på rad. Helt opp til 10 timer om dagen om det er det du vil.

En nøkkel til å bli god til dette er å gjøre en vane av det. Det er vel egentlig helt essensielt. En ny vane kan man se på som bestående av 3 deler. Et cue, heter det på engelsk. Jeg tenker at det kan være et tegn eller en påminnelse på norsk. Det er dette tegnet eller den påminnelsen som skal aktivere handlingen, som er del 2. I dette tilfellet et inn- og utpust der du har fokus på akkurat det inn- og utpustet. Føler du deg bedre av noe slag etter et mindfullt inn- og utpust så prøv å legge merke til det. Det er det som er den 3. delen, belønningen for det du har gjort som forsterker motivasjonen til å handle neste gang du får et cue. En vane er i ferd med å bli født.

Det er massevis av eksempler på tegn eller situasjoner du kan bruke til å minne deg på å gjøre dette. Med en gang du våkner er jo et veldig godt sted å starte. Minn deg på at det er digg å være i live for eksempel. Eller når du legger deg om kvelden. Fokuser på inn- og utpust og tenk over hva som var bra med dagen. Et annet tips er å ha en alarm på klokka for hver time. Går alarmen, tar du et mindfullt inn- og utpust. Så enkelt kan det gjøres. Disse er jo alle bra, men det Meng anbefaler på det sterkeste er at du legger inn et eller flere inn- og utpust for hver gang du trenger å vente. I trafikken, på bussen, når pc’en starter opp hvor som helst der det er mye eller lite venting inne i bildet. Det er jo et veldig bra tips siden du ikke trenger å bytte ut noe som allerede er nyttig. Venting er jo stort sett blitt sosiale medier og unyttige-nyheters arena, nå kan ventingen bli din. Thin slices of Joy, kaller Meng dette. Thin slices of joy. Mange tynne skiver

Fokuserer du bare på dette inn og ut pustet, har du klart det. Det skjer noe både mentalt og fysisk når du gjør dette. Vergus nerva stimuleres og du blir rolig, samtidig får du en liten pause fra det du tenker på. Ofte har vi små ubehageligheter i hodet som ligger der å vaker. Litt stress, litt nervøs, litt deppa, litt sur, litt anspent, litt bekymra. Ofte merker vi ikke disse tingene. Og ofte merker vi heller ikke når de forsvinner. Ved å fokusere på dette inn- og utpustet kan du samtidig merke at disse små ubehagelighetene forsvinner. Om enn for en liten stund er det en av de enkleste måtene å oppleve et øyeblikks glede som du selv har fremkalt. (joy on demand, sant?) Det er dette som er den spede starten og den lille smakebiten av hvordan det går an å ha det hele tiden. Desto mer av dagen din du bytter små ubehageligheter med små behageligheter til kostnaden av et inn- og utpust, desto mer kapasitet kan gå til positive ting som ikke holder deg tilbake slik ubehageligheter som stress, nervøsitet og redsel har en tendens til å gjøre. Det er deilig når noe ubehagelig forsvinner, og det er det som er belønningen. Gjør du dette en eller flere ganger om dagen er du uendelig mye mer preget av meditasjon enn om du aldri gjør det. Utfordringen er å opprettholde den belønnings følelsen og unngå at den blir utvannet. Det er her det er nyttig å tenke på hvordan du har det før og etter et slikt innpust. Er det bedre etterpå og du merker det og blir glad for det, har du det gående. Slutter du å legge merke til dette, vannes det ut. Vi begynner altså boken med en forståelse av hva det går i for så å begynne på det enkleste av det enkle. Og det er absolutt overkommelig. Viser det seg at det er noe som gir mersmak er det nok å ta av for å komme videre. Det er nok å ta av og det er tilsynelatende ikke grenser for hva meditasjon kan gjøre med deg i lengden, bare du er villig til å investere i den. Den følgende fortellingen er brukt i boka for å illustrere dette.

En konge i India åpnet sitt hvelv og sa at alle kunne komme å hente så mye penger de kunne bære med seg. 1 mynt vil gi nok mat til hele familien din en hel dag. En håndfull er nok til flere uker. Bruker du litt tid på å fikse lommene dine, klarer du å få med deg nok penger til å skaffe deg en gård og produsere nok mat til hele resten av livet ditt. Bruker du tid til å lage deg en solid sekk har du nok til å forbli rik resten av livet. Gir du beskjed til alle vennene dine om at de også kan være med å hente penger, får de samme goden som du har fått deg. Meng sammenligner dette med meditasjon. Et mindfullt inn- og utpust er en mynt. Det er klokt å ta en med og den vil gi deg mening øyeblikkelig. Men ved å ta med mer vil du få et større utbytte som vare lenger og kan påvirke livet ditt i andre retninger og det er egentlig for dumt å ikke ta mer. 100 minutter meditasjon er som å ta en håndfull mynter, en stor forbedring for liten ekstra innsats, men du kan få enda mer. Å akkumulere 50 til 100 timer meditasjon blir som å fikse lommene og fylle dem. Det krever litt arbeid, men du er i ferd med å endre livet ditt. Å akkumulere tusenvis av timer blir som å fylle sekken. Det krever arbeid og tid for å lage sekken og det er tungt å få det hele med hjem, men du vil få livslange fordeler som vil overstige dine villeste fantasier. Til slutt kan du fortelle dine venner og familie om denne skatten og føre alle mot fred, godhet, lykke og resten av samfunnets gode ting. Meditasjonens frukter er som de gratis myntene. De ligger der for alle å forsyne seg av, noe de har gjort i tusenvis av år. Det eneste du trenger å gjøre er å hente dem. Videre i boken lærer Meng oss å gå fra et enkelt inn- og utpust og gjøre det til en formue.

Basis trening:
Evnen til å roe ned sinnet er den mest grunnleggende og dermed viktigste meditasjons evnen. Se for deg en snøkule. Snøen farer fritt når den er ristet på og er i bevegelse. Med en gang den får et stabilt underlag legger snøen seg. Etterhvert er vannet klart. Slik kan vi også tenke om å roe sinnet. Meng tilbyr 3 metoder for å roe sinnet. Forankring. Den mest vanlige forankringen er pusten, men du kan bruke hva du vil. Etterhvert som du gjør det oftere og blir bedre til det, vil fokus på pusten roe ned sinnet. Enkelt. Metode nr 2 er hvile. Etter en slitsom treningsøkt er det lett å sette seg i en stol å hvile. På samme måte kan vi hvile sinnet. Sett deg ned og hvil. Det kan hjelpe å forestille seg noe avslappende som en sommerfugl som hviler på en blomst i rolig bris. Du kan bruke det du vil om ikke sommerfugler er din greie. En annen metode er å bruke et mantra, som “Det er ingen sted jeg trenger å være og ingenting jeg trenger å gjøre, utenom å hvile”. Å hvile er et instinkt. Det vi prøver på når vi mediterer er å gjøre det om til en ferdighet. At vi selv kan velge når vi vil bruke denne hvilen. Den tredje metoden for å roe sinnet er å være. Å være vil si å gå fra å gjøre til å være. Ikke gjøre noenting, bare sitte og oppleve øyeblikket.(Human Being, ikke human doing). For å begynne et sted ber Meng oss prøve 1 minutt av hver teknikk påfulgt av 2 minutter med hvilken du vil. Etter noen forsøk kan du finne ut hvilken metode som fungerer best for deg. Meng anbefaler minst 1 gang til dagen i minst 1 minutt. De fleste mesterne anbefaler 20 min, men det kommer etterhvert. Du kan variere mellom metodene som du selv føler for. Desto oftere du øver, desto lettere blir det å roe sinnet. Ordet for meditasjon på Tibetansk  betyr “å gjøre sinnet kjent med” Å meditere er å skape ro og gjøre sinnet kjent med det.

Når jeg selv skulle prøve dette gikk jeg først på pustingen. Det har jeg prøvd på mange ganger før og har ikke følt at jeg har fått det til. Så da var det sommerfugl tid. Enn så teit jeg synes det hørtes ut først, var det nå jeg følte roen sige inn over meg skikkelig. Det funket! Etter en stund prøvde jeg å gå over til mantraet. “Det er ingen steder jeg skal være og det er ingenting jeg skal gjøre, bare være her”. Mmmmmmmm, helt i sonen. Så begynte jeg å si det på engelsk og så på norsk igjen og så kombinerte jeg mantra og sommerfugl. “Det er ingen steder jeg skal være og det er ingenting jeg skal gjøre, bare være her med sommerfuglen min” Enda bedre! Og etter en god stund med det tenkte jeg å prøve å fokusere på pusten igjen. Der! Jeg fikk det til! På en eller annen måte hadde jeg roet meg ned til en tilstand der jeg var i stand til å fokusere på pusten på akkurat den måten jeg alltid har hørt om er riktig og som jeg aldri har følt jeg har fått til. Score!! Og når jeg “våknet” igjen var jeg utrolig oppvakt og rolig. Effekten varte lenge etter jeg var ferdig. Dette begynner å gi mersmak!

Meng forklarer at alle disse metodene er gode måter å roe sinnet på og involverer mental stillhet og oppmerksomhet i øyeblikket. Det vil føre deg til den grunnleggende meditative tilstanden av å være “avslappet og oppmerksom”, et utrykk som er mye brukt i boken. Sammen med konseptene “wise effort” og “letting go”, som du selv kan lese om i “Joy on Demand”, vil dette være i stand til å lede deg fra et enkelt oppmerksomt innpust og hele veien til meditasjons mestring på mester nivå. Det du har fått nå er bare den spede begynnelse. Det er ofte det som er vanskeligst, å komme i gang. Vil du prøve disse innledende teknikkene og trenger en enkel og god kilde til å veilede deg videre er “Joy on Demand” en kjempefin bok å velge til det formålet. Til slutt, etter tusenvis av timer, kan du kanskje føle medfølelse og glede med samme intensitet som du føler frykt når du har en sint elefant i fullt firsprang mot deg. Det er det “verdens lykkeligste mann”, Mattieu Ricard klarer. Og det er målt med både MRI og EEG. Så vet du det.

Jeg har brukt noen av metodene daglig siden jeg la bort boken. Thin slices of Joy legger jeg inn ofte, mens sommerfuglen som sitter på en blå blomst i lett bris er innom av og til. Jeg gjør noe, har jeg tenkt. Jeg samler mynter. Så bra! Jeg leste en artikkel om konsentrasjonsevne. I den sto det følgende om meditasjon:

“Start med ett minutt om dagen. Vil du se enorme resultater fra det? Niks. Du kan begynne med det, men bygg deg opp mot 20 min til dagen og du vil etterhvert forstå hva det er alle snakker om!”  

Og det er derfor jeg er villig til å investere i meditasjon. Fordi det er bare for mange kloke og flinke folk som sier at det er noe av det viktigste de gjør. Så viktig, så vanskelig å forklare, så uvisst hva som er utbyttet.

Og sånn er det nok med den saken. Det er tilsynelatende gratis, men det krever at du er villig til å investere. Vi vet fremdeles ikke hva det er vi får, men vi kan være ganske sikker på at det vi får er bra. Og jeg har på følelsen at også det er opp til deg og hvordan du velger å se på saken.

Legg igjen en kommentar