#61 – Uke 25 – Nesespray og avhengighet

God dag alle mann! Og god dag alle kvinner også. Vet ikke om det er flest kvinner eller menn som hører på. Det handler ikke om det i det hele tatt i dag. I dag handler det om nesespray. Og avhengighet. Har du hørt om det før? Det er et meget reelt problem for flere enn du skulle tro.

Selv brukte jeg ikke nesespray før jeg var godt inn i 20 årene. Hadde aldri kommet på at det var noe som kunne brukes for å lindre ubehaget ved tett nese. Det var kona mi som introduserte meg for det den gangen. Ah, for en følelse. Fri flyt av oksygen! Det kjennes ut som om det er et 4 tomms rør som går rett inn til hjernen og forer den med med frisk luft. Slik kjennes det ut på dag 4-5 når jeg faster også. Helt herlig! Det er en følelse det er vanskelig å gi slipp på. Det er en av de tingene jeg merker når jeg bryter fasten. Det tetter seg litt til igjen. Det siste halve året har jeg også merket at det tetter seg til. Ikke bare når jeg bryter fasten, men flere ganger om dagen hver eneste dag.

 

Har jeg lagt meg og holder på å sovne og kommer på at jeg ikke har nesesprayen tilgjengelig er det bare en ting å gjøre. Stå opp og finn nesesprayen. Spray i nesen og pass på å ha mer igjen i tilfelle det behøves ila natten. Jeg har vært avhengig av nesespray før, men aldri så lenge som nå. Denne gangen har jeg latt det gå unormalt lenge. Tidligere har jeg klart å slutte hver gang jeg har fastet. Jeg vet ikke helt hva det er som gjør det, men det kan tenkes at det er fraværet av betennelse som gir frie luftveier igjen. Men, de siste gangene jeg har fastet har det ikke hatt samme effekt. Jeg har latt det gå for langt. Jeg ble skikkelig syk rundt jul engang og har holdt det gående uten avbrudd siden da. Jeg har visst om det, men jeg har bare latt meg selv være avhengig. Det er for godt til å la være. I tillegg har jeg en kollega som sliter med det samme. Han har holdt det gående i 15 år. Det har jeg nok i mitt stille sinn brukt som et eksempel på at det er noen som er verre enn meg. Det har fått meg til å føle meg godt og gjort at jeg har rettferdiggjort adferden min.

 

Rettferdiggjort det for min egen del, men jeg skammer meg over at jeg er avhengig. Det er jeg nødt for å gjøre for jeg merker at jeg prøver å begrense den åpne bruken når jeg er med venner og familie. Det hadde jeg ikke gjort om jeg ikke skammet meg. Så begynner det å skje da. Mine egne små tanker om saken gjør at jeg legger merke til flere gode argumenter for at jeg skal gi dette opp.  Jeg lar meg selv bevisst angripes av gode argumenter mot egen adferd. På rad og rekke har det kommet dinglende flere og flere tegn på at jeg gjør noe som ikke henger på greip. Nå har det kommet til et punkt der jeg har bestemt meg. Men før jeg skal fortelle om hva som har fått meg til å ta tak i dette her, så skal du få høre litt mer om hva som faktisk er problemet.

 

Siden nesespray er reseptfritt er det vanskelig å anslå hvor stort dette problemet er.  Sverre Karmhus Steinsvåg, som har forsket på konserveringsmidlene i nesespray, mener det kan være flere hundre tusen nordmenn som flere ganger om dagen tyr til nesespray for å oppnå den befriende følelsen av åpne luftveier og kontroll. For det er kontroll som er et av stikkordene her. Folk klarer ikke å puste, de klarer ikke å konsentrere seg, de klarer ikke å jobbe, de klarer ikke å sove. Da er det i ferd med å bli ganske så altoppslukende og det er ikke vanskelig å se for seg at den lille sprayflasken får en betydelig rolle i livet. Virkestoffet i nesespray er xylometazolin eller oxymetazolin. De får blodårene i neseslimhinnen til å trekke seg sammen og åpner dermed luftveiene.

 

Alt vel så langt, men har du vært på apoteket å kjøpt nesespray så får du med en beskjed om at den ikke skal brukes mer enn 10 dager i strekk. Det er en meget god grunn til det. Virkestoffene kan etterhvert gi betennelse i slimhinnene som fører til at man blir enda tettere enn man i utgangspunktet var. Medikamentell rhitritt, heter det. Den lille steinen som løsnet på toppen av fjellet er i ferd med å dra med seg større steiner og før du vet ordet av det er det blitt et stort steinskred som utløser en tsunami som fosser innover fjorden. Nesespray!!!! Du trenger mer nesespray. Mer og oftere. Konserveringsmidlet benzalkoniumklorid sørger for at det ikke bare er slimhinnene som får kjørt seg. Den ødelegger nemlig flimmerhårene som jo er der for en grunn. Peter Graf vet mer om alt dette. Han er lege og nesespesialist og merket en stor pågang fra pasienter fra hele Sverige da nesespray med xylometazolin eller oxymetazolin på slutten av 80 tallet ble reseptfritt i landet. En vanlig person som ikke er avhengig kan få effekt i opptil 8 timer av ett eneste spray. Toleransegrensen beveger seg raskt om man overstiger 10 dager. Etter bare en måneds bruk trenger man den vesentlig oftere for å holde åpent. Det er ikke uvanlig at folk som er avhengige bruker nesespray annenhver time og med opptil 3-4 spray i hvert nesebor. Får de ikke det blir det pottetett og ingenting er like viktig som å få åpnet. Da er det er lett å forstå at folk vil ha sin elskede sprayflaske i umiddelbar nærhet for å holde både slimhinnene og seg selv i sjakk. Luktesansen kan også lide av dette. Den trenger fri luft til luktecellene som sitter et sted mellom øyene. Blokkert av hovne slimhinner når ikke luktmolekylene frem. Selvpåført handicap.

 

Og så, over til de gode nyhetene. Det går an å ta kontrollen tilbake. Betennelse, flimmerhår og luktesans. Alt sammen. Igjen kan jeg få puste normalt. Jeg trenger bare tid og vilje til å tåle det ubehaget som oppstår. 1-2 uker tar det før det nesen blir mer åpen. Etter 4-6 uker forsvinner plagene helt. Er du virkelig ute og kjører(som min kollega kanskje) kan det ta opp til ett år før ting er tilbake til normalen. Men underveis vil man jo klare å puste. Ok, frie luftveier skal nok en gang bli en del av hverdagen, og det uten å ha kraften av nesesprayen og min egen frykt for mangelen av den, hengende over meg. Men hva var det som gjorde at jeg begynte å tenke slik?

 

Det lå jo en følelse der av at kona ikke likte dette her. Hvem liker vel at ens livsledsager er avhengig av noe så tullete som frie luftveier? Det kan man jo få helt gratis hele tiden. Så den visste jeg jo om. I tillegg så var jeg jo så enormt klar over at det var tullete selv. Det er ingen god forklaring på hvorfor en skal være avhengig av nesespray. Jeg velger å si disse åpenbare tingene her nå slik at jeg lettere kan hente dem frem og konfrontere meg selv med hva jeg selv har sagt når tidene blir vanskelige. På vei til jobb en dag hørte jeg på en Tim Ferriss episode med Michael Pollan som gjest. Han var der for å snakke om sin siste bok, “How to change your mind”. Den handler, blant annet, om bruken av LSD og psilocybin som hjelpemiddel ved f.eks. avhengighet. Pollan hadde snakket med flere som hadde kvittet seg med diverse avhengigheter ved hjelp av psykedeliske stoffer. En av dem hadde sluttet å røyke. “Hvorfor sluttet du å røyke?” Spurte han. “Vel, jeg fikk en veldig klar følelse av at pusten var veldig viktig for kroppen min og at det ikke var lurt å dra røyk inn i lungene.” Javel? Og det visste du ikke fra før? Joda. Dette er et såkalt “Duh.. moment”. Man vet at det er slik. Man vet det veldig godt. Man har bare blitt så god til å blokkere slike åpenbare fakta for fornuften. Resultatet er ignorans og fortrengelse. Man trenger kanskje en skikkelig vekker i form av psykedeliske stoffer for å forstå og innse at dette er noe som angår en selv. At man blir i stand til å bryte med sine egne gode argumenter for å fortsette. Selv om psykedeliske stoffer har evnen til å gi deg denne innsikten servert på sølvfat, er det fortsatt mulig å klare det uten. Bare ved å for eksempel tenke på det, stille seg spørsmål, å si det som er åpenbart (servere seg selv et Duh moment)  eller følge noen andres eksempel. Da jeg hørte dette tvang jeg meg selv til å stille meg spørsmålet om nesespray. Hvor lenge har jeg egentlig tenkt å bruke det? Hvis det ikke er for resten av livet så er det vel ikke noe poeng i å fortsette noe særlig lenger? Det forsvinner ikke av seg selv. Hva koster det meg å slutte? Hva får jeg igjen for å gjøre det? Og så tenkte jeg på Richard Feynman. Han hadde jobbet på laboratoriet sitt hele dagen. Han hadde stått skikkelig på og begynte å bli sliten. Det var blitt kveld når det nærmet seg slutten på det han holdt på med. Han tenkte at det skulle bli deilig å ta seg en drink etterpå. Men i det han tenkte dette ble han klar over hva det var som skjedde. Det var en ekstern kraft som tok kontroll over han. Denne kraften forsøkte å kjøpslå med Feynman om hva han skulle gjøre. Ta seg litt fri. Avslutte før han var ferdig. Han fortjente jo det? System 1 mot system 2. Og den eneste grunnen til at denne kraften forsøkte å ta kontroll over hvordan han tenkte, var at Feynman selv hadde gitt den fra seg. Siden den dagen rørte ikke Richard Feynman alkohol. Han nektet å la en slik kraft ha noen som helst påvirkning på han. Vi har vel alle følt på denne kraften i en eller annen form. Eller hver fredag, eller hver gang vi har gjort noe vi tenker at vi fortjener noe for. “Det skal bli godt med en ________ nå etterpå. Det har jeg fortjent”. “Når jeg er ferdig med X skal jeg jammen unne meg en Y!” Med en gang vi serverer vår egen kontroll til denne kraften, har vi den ikke selv lenger. Vi gir den til nesespray, alkohol, røyk, snus, sex, hva det nå enn er. Det er i utgangspunktet ikke noe i veien med dette. Det er bare det at noen ganger er vi så opptatt av denne belønningen at vi ikke ser at det sakte men sikkert forvandler seg til en straff. Før vi vet ordet av det har vi betente slimhinner, kols og skrumplever.

 

Det er rart at det er slik. Det er enda rarere at det er helt vanlig. Og det blir jo helt flaut når jeg med mine betente slimhinner skal gå rundt å late som om at dette er noe jeg ikke klarer å konfrontere når det er folk der ute som VIRKELIG er avhengige. Av ting som ER avhengighetsskapende. Jeg er bare avhengig av luft. Og det var jeg lenge før jeg kjøpte min første nesespray. Det er latterlig at jeg ikke skal tåle en begrenset mengde ubehag i bytte for total frihet fra både xylometazolin og oxymetazolin.

 

En kombinasjon av fri vilje, ønsket om å la meg overbevise mot mine handlinger og den fantastiske effekten av å la hendelser rundt meg få en betydning for hvordan jeg vil oppføre meg, har ført til denne bestemmelsen. Noe jeg leser, noe jeg hører, tenker eller noe som skjer. Er man på leit så finner man. En historie jeg hører eller leser kan vinkles til å ha betydning for hva jeg ønsker meg, selv om det ikke handler om det samme i det hele tatt. Til slutt er jeg overbevist. Dette er ikke tilfeldig, det er en egenskap. Man lager selv betydningen av det man opplever til sin egen fordel. Og det skal jeg si dere er noe av det gøyeste som finnes.

 

Vi har det så godt her i livet at det kan være en fordel å utsette seg for små kamper i ny og ne. VI blir sterkere og man minsker sjansen for at en reell vanskelig situasjon skal sette oss ut av spill. Tenk å forholde seg til både zombier OG tett nese!? Nei takk. Jeg tar det nå jeg. Og tenker på Victor Frankl, Jan Baalsrud og Henri Charrière

Legg igjen en kommentar