#59 – Uke 23 – «Suffer fools gladly»

“Suffer fools gladly.”

Dette er en setning jeg har hatt nytte av i ny og ne de siste årene. Men hva er det den betyr? Setningen finnes i en av mine favorittbøker, Mastery av Robert Greene. Om du ikke har hørt om den før har jeg laget en episode om den du kan høre på. Med det samme vil jeg si at den episoden er bare et vagt omriss av innholdet. Det er gull over alt i denne boken om du bare er villig til å lese og tenke over det som står der. Blant annet et par sider som handler om hvordan vi kan forholde oss til folk vi rett og slett ikke tåler eller har mulighet for å unngå.

I sist episode snakket jeg om hvordan tåle og forstå andre personer og hva de gjør. Denne gangen handler det også om å forstå og tåle andre personer, men på en litt annen måte. Dette er mer som en nødløsning om man treffer tullinger vi ikke kan gjøre så mye med.

Det er Goethe som får æren av å innlede forståelsen av dette i boken. Han fikk makk av å høre på alle de trivielle problemene og intrigene på hoffet til Duken av Weimar. Jeg vet det egentlig heter hertug, men det var så gøy å si Duken. Goethe var forfatter av en av Europas mest populære bøker, “The sorrows of young Werther” (som forøvrig skapte en bølge av selvmord blant europas unge menn som fulgte Werthers eksempel) og Duken av Weimar var meget fornøyd med å ha denne karen i hoffet sitt og tilbød han rollen som sin rådgiver. Goethe var 26 og Duken 18. Goethe var fra en helt annen samfunnsklasse og hadde lite erfaring med noble mennesker og deres interesser for tomsnakk, sladder og behov for å tolke alt folk gjorde og ikke gjorde. Rollen som rådgiver tok han meget seriøst, men alle de sosiale utfordringene førte til at han etter noen måneder holdt han på å gå på veggene. Han trengte en måte å takle dette på. Som realisten han var så han det nyttesløst å klage over det han ikke kunne endre. Han aksepterte rett og slett at det var dette som var livet hans de neste årene og at det beste var å finne en måte å tåle disse tullingene på. Han bidrog mindre i samtaler og kom sjeldent med egen meninger. Istedenfor lot han de andre legge ut i det vide og det brede om sine egne greier mens han lyttet og nikket med en behagelig mine. Han begynte å betrakte dem som karakterer i et teaterstykke. De delte sine hemmeligheter, deres drama og deres ideer. Goethe bare nikket og forsto og tok alltid deres side. Det hoffet ikke forsto var at de foret Goethe med endeløse, dialoger, karakterer, og dårskap som ville fylle hans fremtidige skuespill og historier. For en måte å reversere situasjonen på.

Videre skriver Robert Greene et stykke om dette som jeg mer eller mindre gjengir direkte her sånn at du kan ta i bruk denne innsikten om du skulle oppdage en situasjon eller person der det gir mening å anvende den.

Gjennom livet vil du kontinuerlig bli eksponert fortullinger. Det er rett og slett for mange til å klare å unngå. Vi kan beskrive personer som tullinger når de oppfører seg som følger: Når det kommer til det praktiske i livet er det å oppnå langsiktige resultat og å få arbeidet gjort på en effektiv og kreativ måte man kan som bør bety noe. Det er det vi bør i strebe etter å oppnå og som bør være en føring for våre handlinger. Men en tulling bærer med seg et eget sett med verdier. De setter en høyere verdi på kortsiktige saker, de griper etter raske penger og de søker etter offentlig oppmerksomhet, media og å se bra ut. De er styrt av deres ego og deres usikkerheter. De har en tendens til å like drama og politiske intriger for deres egen skyld. Når de kritiserer, legger de alltid vekt på detaljer som er irrelevante i det store bildet. De er mer interesserte i egen karriere og posisjon enn i sannheten. Du kan skille dem fra resten ved å se på hvor lite de får gjort eller hvor vanskelig de gjør det for andre å oppnå resultater. De mangler en viss sunn fornuft, de fyrer seg opp over ubetydelige bagateller mens de ser forbi situasjoner som fører mot den sikre undergang i det lange løp.

Den naturlige, og leie, tendensen når man har med en tulling å gjøre er å senke seg ned til deres nivå. De irriterer deg, kommer inn under huden din og sleper deg inn i kampen. Du ender opp med å føle deg smålig og forvirret. Du mister følelsen av hva som faktisk er viktig. Du kan ikke vinne en diskusjon eller få dem til å se din side av saken eller endre deres oppførsel, fordi rasjonalitet og resultater ikke spiller noen rolle for dem. Du ender opp med å sløse verdifull tid og emosjonell energi.

Når man har med tullinger å gjøre må du tilpasse deg følgende filosofi: De er simpelthen en del av livet, som steiner eller møbler. Vi har selv våre idiotiske sider. Øyeblikk der vi mister hodet og tenker mer med vårt ego og på våre kortsiktige mål. Det er i vår natur å gjøre det. Og når du så ser spor av denne idiotien i din egen person blir det lettere å akseptere den i andre. Dette gjør deg i stand til å smile av deres påfunn, å tolerere deres nærvær som du ville gjort det med et tåpelig barn. Du vil kunne unngå galskapen det er å prøve å endre dem. Det hele er en del av den menneskelige komedie og det er ikke noe å bry seg om eller miste nattesøvnen over. Denne holdningen – “Suffer fools gladly” – -«Tål tullinger med glede»- bør smis inn i din opplæringsfase, siden du med stor sannsynlighet kommer til å støte på denne typen menneske i prosessen. Om de begynner å gjøre det vanskelig for deg må du ha et stødig blikk mot målet ditt og hva som er viktig, ignorer dem om du kan. Den høyeste klokskap derimot, er å prøve å ta dette enda lenger. Å faktisk utnytte deres dårskap. Ved å enten bruke dem til å bedre arbeidet ditt eller som eksempel på hvordan du ikke skal gjøre eller ved å se etter måter du kan snu deres handlinger til din fordel. På denne måten spiller du deres egen idioti til din hånd der de hjelper deg å oppnå praktiske resultater de selv ser ut til å forakte.

Hø!?!? Fy søren så greit denne teksten forklarer det hele. Om du ikke allerede har tenkt på en person som passer denne beskrivelsen vil du, neste gang du treffer en, se det lyse dårskap som en glorie rundt hodet på han. Og da vet du hva du skal gjøre.

Om du selv føler deg truffet og vil rette opp i din forestilling om hva som er viktig, kan denne lille saken fra Dali redde deg:

“Vrangforestilling er en guddommelig forbannelse
som gjør noen misunnelig, innbilsk, ondsinnet,
slik at han ikke vet at det onde han gjør
vil slå ham tilbake.

Hvis han kunne se sin egen tomhet
og sitt dødelige, nagende sår,
ville smerte oppstå fra å betrakte seg selv,
og den smerten ville redde ham. »

Heavy, heavy, heavy. Dette diktet har jeg lest mange mange ganger og forstår det bedre og bedre for hver gang. Sånn kan det altså sies. Tullinger som ikke ser hva det er de gjør som er så galt og at det er i ferd med å ødelegge alt for dem. Dette har jeg sett i levende live. En tulling som gravde sin egen undergang. Han så det ikke, til tross for at det kom mot ham som en trailer med fullt fjernlys på en mørk fjellovergang. Han ødela for alle og tenkte bare på seg selv. Hadde han sett sitt eget sår ville han kanskje ha prøvd å ta seg av det og overlevd. Men, vrangforestillingen hans blokkerte det og det endte som det gjorde. Ingen ble overrasket utenom han selv. Det er ikke alt som kan ordnes og fikses her i verden. Noen er og blir tullinger og det er ikke din oppgave å reparere dem. Men vi kan ty til andre midler og tåle det. Jeg avslutter med Goethe’s egne ord om hvordan han ser på det hele.

“Det er dårskap å håpe på at andre menn vil harmonisere med oss; jeg har aldri håpet på dette. Jeg har alltid betraktet hver mann som et uavhengig individ, som jeg bestreber etter å forstå med alle hans særegenheter, men som jeg selv ikke krever videre sympati fra. På denne måten har jeg vært i stand til å samtale med hver mann, og dette alene har produsert nok visdom og kunnskap om livets karakterer og om kunsten nødvendig for livets sømmelighet.”

Som jeg sa i forrige episode. Desto mer vi forstår og desto flere situasjoner vi havner oppi, jo flere situasjoner, personligheter, og hendelser er vi i stand til å takle. Som Goethe sier er det ikke nødvendig, om mulig i det hele tatt, å forvente denne typen oppførsel tilbake. Det er for mye å håpe på. Ha lave forventninger. Gjør din ting, hold kursen og vær fornøyd med det.

Legg igjen en kommentar