#49 – Uke 13 – Standardinnstillinger – Enkle valg, vanskelig liv- Vanskelige valg, enkelt liv.

Noen ganger tenker jeg at jeg har sagt eller skrevet noe som kan oppfattes på en måte som ikke stemmer overens med hva jeg står for. Når jeg hører hva jeg selv sier, kan jeg forstå at folk trekker konklusjoner. Som om at jeg er imot teknologi for eksempel. Eller at jeg bare tenker at alt det gamle er bedre. Etter å ha tenkt over det minst 3 ganger denne uken er det et tema jeg tydeligvis har noe å si om. Så da skriver jeg litt om dette så får vi se hva som kommer ut av det.

Det var det jeg bestemte meg for når jeg skrev morgensidene mine den dagen. Jeg skriblet litt ned om hva jeg tenkte om teknologi og hvordan jeg forholder meg til det og hvordan jeg bruker det. Morgensidene fungerer ofte som en oppvarming for podcast episoder. Det er mest ideer og tanker som kommer om morgenen. Selve innholdet til episodene skriver jeg på dagen. Etter skriveriene står Daily Stoic for tur. Der fant jeg et notat fra i fjor. Sjekk MP 08.03.17. Da hadde jeg også skrevet om dette temaet og det endte med å bli episode 16. Det fikk meg til å smile. En trippel tilfeldighet som jeg velger å gi mening og dytte meg i gang til å skrive litt mer om det.

Jeg er bruker av teknologi, akkurat som alle andre. Jeg er opptatt av fordelene jeg kan hente, samme om det er nytt eller gammelt. Det er lett å tenke at alt det som er nytt er bra og at vi kan forkaste det gamle som er tilsynelatende tungvint og ineffektivt. Jeg liker å tro at jeg er et sted midt imellom. Det er ikke alltid det er så lett å oppdage hva som skal brukes og hva som skal bort, men over tid finner jeg min egen stil. For eksempel telefonen. Mulighetene blir flere og bruken forandrer seg etterhvert som teknologien utvikler seg. Jeg er ute etter en metode som gir meg mye av fordelene men som samtidig begrenser det jeg opplever som bakdeler. Heldigvis kan man ofte tilpasse teknologien til hvordan vi vil bruke den. Det er mulig, men standardinnstillingene veier tungt. Det krever at en er i stand til å ta noen valg.

Finnes det en teknologi som har mange bruksområder finnes det, mest sannsynlig, både gode og dårlige måter å bruke den på. Alt etter hvordan brukeren selv ser på det. la oss ta internett. Det kan brukes til å inspirere deg til å være kreativ og lære deg om alt det verden har å by. Men den kan også gi deg den verste avhengighet som hindrer deg i å lære og være kreativ. Det er krefter som vil begge deler som er med på å forme de tingene vi gjør. Det er ganske tydelig. Vi kan manipuleres på alt fra å se en ekstra reklame på sosiale medier til å velge en president som styrer store deler av verden.

“Hvis en person ga bort kroppen din til en tilfeldig forbipasserende ville du blitt fra deg av sinne. Likevel gir du bort sinnet ditt til hvem som helst slik at de kan utnytte deg og etterlate deg forstyrret og urolig. Føler du ingen skam over det?”

– Epictetus

Det er godt sagt det. Det var et problem i Roma for 2000 år siden og det er et problem i dag. For hvem vil vi gi bort sinnet vårt til? Stort sett vil vi ha det for oss selv, men det er vanskelig. Det er mye som skjer rundt oss og det er mange som vil ha oppmerksomheten vår.

Farger, lyder og vibrasjoner er alle uskyldige fremskritt i teknologi hver for seg. Jeg husker når hver av dem kom på telefonen. Den første telefonen min hadde kanskje 13 forskjellige ringelyder. 12 var faktiske ringelyder. En var en melodi. Hvilken tror du jeg valgte? Så var det vibreringen som gjorde det mulig å vite når du fikk melding i timen. Da var telefonene fremdeles noe vi stort sett hadde i lommen. Nå ligger de på bordet og jeg tror ikke det er noen som later som om det er diskret å ha på vibrasjon. Fargeskjermen på den første nokia modellen var heller litt søtt og uvant enn imponerende. Etterhvert som de har vært en stund og fått utviklet seg finner vi nye bruksområder for dem. For eksempel til å fange oppmerksomheten din. Det var ikke før smarttelefonen at alt dette virkelig kom til sin rett.

Se for deg at du driver med noe du liker eller som er viktig. Kanskje begge deler. En lyd og en vibrasjon er det første som bryter fokuset. Dette kan være den første delen av en serie føringer som noen ønsker at skal ende opp i en handling. Ofte er det oss selv som har lagt til rette for at dette er mulig. Kanskje har du meldt deg på et nyhetsbrev eller bedt om å få melding når du har handlet noe? Lyden er kjent og nærmest instinktivt fanges oppmerksomheten din. Det er fordi du er “trent opp” til å handle på det. Rettere sagt har du trent deg selv til å reagere. Som Pavlovs hunder som ble trent opp til å sikle når de hørte en lyd til tross for at det ikke var mat i vente. De forbandt lyden med mat og siklet. Du forbinder også lyden med en belønning. Å få tilfredsstilt nysgjerrigheten din kan være belønning nok. Kanskje er det noe mer? Forventning bygges. Nå er du plutselig enda lenger borte fra det du holdt på med. Du har fått en et tilbud. Kanskje er det farger og en bevisst presentasjon av prosenter i den eposten du har fått. Farger og prosenter som vi vet er med på å lede hjernen vår i en retning. (mer om det i Thinking Fast and Slow) Et forslag som avsender vet du er interessert i. Meldingen du har fått er det du selv som har bedt om å få. Spørsmålet her er: Hvilken av disse tingene, det du først drev med, eller det som skjedde på telefonen er viktigst for deg?

Teknologi er alt vi ser rundt oss som er oppfunnet av oss. Alt har en hensikt og det er opp til oss å velge hvordan vi vil bruke det. Noe kan brukes til vår fordel og noe kan brukes til andres fordel. Noe er selvsagt og noe har en illusjon om at det er selvsagt. Når vi begynner å tenke på dette kan det hende at vi oppdager oppførsel i oss selv som fører oss i en retning vi egentlig ikke vil. Da er det nettopp å tenke på det vi må. Det i seg selv kan være en utfordring. Kanskje er det noe vi skjermer oss for i fare for å innse noe vi ikke vil?

Heldigvis kan vi velge og heldigvis finnes det mange valgmuligheter. Vi vet at vi kan endre på innstillingene på telefonen for å unngå å utsette oss for fristelser som fører til oppførsel vi ikke ønsker. Men det er så lett å forholde oss til standarden som er der når vi tar telefonen eller appen i bruk. Er vi vandt med standarden er det vanskelig å endre den. Ta for eksempel antallet organdonorer i to relativt like land som Danmark og Sverige. I Danmark er det 4,25% som er organdonorer. I Sverige er det 85,9%. I Danmark må du si ifra hvis du vil bli organdonor, mens i Sverige må du si ifra om du ikke vil være det. For et utslag det gir! Hvis jeg hadde drevet et firma som så denne statistikken og hadde et valg om å sette det ene eller det andre som standard er det ikke særlig tvil om hva jeg hadde gått for.

Det er lett å være enig for oss mennesker. Ihvertfall når det føles ut som om du er høflig i tillegg. Ønsker du notifikasjoner fra denne appen? “Ja” eller “Nei.” Ønsker du å motta spesielle tilbud fra denne butikken? “Ja takk:)” eller “Nei, bare send meg det jeg har bestilt.” “Ønsker du at vi skal gi deg beskjed når det dukker opp noe du liker? “Ja takk:)” eller “Nei ”  Det er veldig lett å være enig, men det gjør ting vanskelig. Når jeg meldte meg av et nyhetsbrev her en dagen sto det: “Leit at du ikke ønsker nyhetsbrev fra oss lenger. Trykk på knappen for å bekrefte.” Hadde det vært opp til system 1 hadde jeg sagt at, neida, jeg vil ha det jeg. Jeg bare tulla! Send meg mer e-poster du, ikke bli lei deg! Men jeg aktiverte system 2. Alle de som lager disse greiene vet om system 1 og 2. Det er lettere å handle i takt med system 1. Det krever energi og besluttsomhet og bruke system 2. Enkle valg, vanskelig liv. Vanskelige valg, enkelt liv, leste jeg her en dagen. Det er ikke mye vanskeligere å legge til rette for oss selv, men det kan gjøre ting mye enklere.

For å understreke det så har jeg ikke noe imot at alt dette skjer. Jeg har heller ikke noe imot de som ønsker å ta alt dette innover seg og leve slik som blir foreslått. Alle som vil kan gjøre som de selv vil. Så enkelt er det. Nå skal du få høre om noen av de tingene jeg har gjort for å få det mer som jeg vil. Og jeg vil ikke bli forstyrret så mye og jeg ønsker ikke å bli fristet til en masse jeg ikke vet om at finnes i utgangspunktet. Jeg har lyst til å sove godt og jeg har lyst til å lese. Jeg har lyst å konsentrere meg om det jeg holder på med og jeg har lyst til å lage podcast episoder. Det morsomme er at de er alle ting jeg kan styre med telefonen.

1: Flymodus.
Jeg setter telefonen på flymodus om kvelden og tar den av om morgenen når jeg har gjort det jeg har lyst å få gjort. Da minsker risikoen for at jeg skal bli fristet til å finne på noe annet. I dag var den tingen å skrive ferdig denne teksten, eller så langt jeg kom til kl 10:00. Desto tidligere jeg setter den på flymodus om kvelden desto større er sjansen for at jeg heller leser i en bok. Det øker også sjansen for at jeg sovner tidligere. Både på grunn av skjermlyset og på grunn av oppmerksomheten min. I bøker er det ikke notifikasjoner som trigger oppmerksomheten min og det går an å lese i levende lys som ikke hindrer melatoninproduksjonen min. Jeg sier ikke at jeg må gjøre dette for at jeg skal klare å legge meg, men jeg sier at det legger til rette for at det skal være enkelt. Et vanskelig valg er å skru telefonen av, en enkel sak å legge seg og sove godt etterpå. Det gjør meg avslappet.

2: Lyder og varsler.
Jeg har stort sett telefonen på uten lyd. Det er nesten aldri noen som ringer meg gjeldende liv eller død. Jeg tenker at jeg ikke vil tilbringe 100% av tiden min i beredskapsmodus for noe som kanskje vil skje 2 ganger i livet mitt. Venter jeg en telefon har jeg lyden på, men kun på telefon og melding. Aldri på mail, messenger og diverse andre apper. Det er rett og slett for stor sjangs for at det er noen som vil meg noe som jeg ikke selv vil. Telefonselgere, tilbudsmail, notifikasjoner om at noen har likt noe jeg ikke trenger å vite om. De tingene jeg  bryr meg om forekommer mye sjeldnere. Har jeg lyder og varsler på vil de tingene jeg bryr meg om få lavere prosent av oppmerksomheten min. Får jeg f.eks. 10 mail på en dag og bare 2 av dem har noe å si for meg er det 20% av gangene jeg sjekker mail som gir meg noe med mening. Uten varsler velger jeg selv når jeg vil sjekke mail. Da er det e poster av betydning jeg ser etter og jeg kan slette eller overse de som ikke er viktige. Sjekket 1 gang, leste 2 nyttige eposter og slettet 8 unyttige. Utslaget er da 100%. Jeg sjekker e post flere ganger enn en gang til dagen, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Å melde seg av nyhetsbrev er også en solid vinner i denne kategorien. Når det gjelder det lille rød rundingen med tallet som forteller meg hvor mange e poster jeg har fått og hvor mange ting jeg har å sjekke på facebook, er de også de skrudd av på alle appene utenom telefon og sms. Den lille rundingen med det lille fristende tallet er ikke rødt for ingenting. Den fanger oppmerksomheten vår først, og så nysgjerrigheten og potensialet for belønning. Rødt funker på oksen Ferdinand og rødt funker på oss. Og det tar oss videre til neste sak på listen…

3: Skjerm

Skjermen min er i god gammeldags svart hvitt. Ja, det går an. Noe så nitrist og kjedelig! Jepp, det er nettopp det det er. Nitrist og kjedelig. Det blir dermed nitrist og kjedelig å se på den. Noe som også er poenget. Det øker sjansene for at telefonen brukes til det jeg har lyst til. Jeg blir ikke like lett dratt med på ting som ser interessante ut, men som har en lav sannsynlighet for å være nyttig. Dette var en av de tingene som var vanskeligst å vende meg til. Det vanskeligste valget som viste seg å gi det enkleste livet. Nå er jeg godt vant med det og får nærmest en psykedelisk opplevelse når jeg iblant skrur på fargene for ungene som tror jeg savner gamle dager da alt var svart hvitt. Også i virkeligheten.

Dette skulle jo handle om teknologi, men det ble mest telefonen. Som vanlig. Poenget mitt er at jeg vil omfavne begge deler. Det beste av det nye og det gamle. Alt har sin sjarm og alt kan personlig tilpasses. Vi har både elbil og veteranbil. Vi fyrer med ved og har varmepumpe. Jeg skal invistere i robotgressklipper nå i vår, men halvparten av hagen slår jeg med ljå. Jeg er glad jeg kan velge. Det tar ofte tid før vi finner ut at det er å velge vi kan. Vi trenger ikke alltid forholde oss til fabrikkinnstillingene og ofte er det når vi tar bort noe at vi virkelig finner roen.

Marcus Aurelius sier det som regel best:

“Det meste av hva vi sier og gjør er unødendig. Kan du eliminere det, får du mer tid og mer ro. Spør deg selv hele tiden, ”Er dette nødvendig?” “Om det er ro du søker, så gjør mindre”

 

Legg igjen en kommentar