#46 – Uke 11 – Jeg har et alkoholproblem

God dag folkens! Hvordan går det med dere? Med meg går det fint! Takk som spør, det var jo hyggelig.

I dag har jeg skrevet noe jeg tror kommer til å ha mye å si for meg i det lange løp. Jeg har tenkt og grublet på dette gjennom det siste året spesielt. Jeg leste et sted at om du har tenkt på noe 3 ganger på en uke må du skrive om det. En fin regel. En regel som tilsier at jeg burde ha skrevet om dette for lenge siden. Jeg har et alkoholproblem. Ikke på den måten du kanskje først tenker, men på en måte jeg selv tenker. Jeg har et problem med hvordan jeg skal forholde meg til det. Jeg liker det når jeg drikker, ja, men jeg liker ikke hvordan jeg blir etterpå. Kanskje ikke noen stor overraskelse det, men her er det også på en litt annen måte enn du kanskje først tenker.

I morgen sidene mine har jeg mange ganger skrevet om hvordan jeg blir påvirket i tiden etter jeg har drukket og hvordan det spiser opp kapasitet til å skrive noe fornuftig. Jeg har kommet frem til at det tar meg rundt 5 dager å komme tilbake til baseline fra en festlig anledning med alkohol. Jeg vet det fordi jeg over lang tid har opplevd det nesten hver gang. Siden jeg også skriver hver morgen er det lett for meg å merke hvordan jeg påvirkes og hvor lang tid det tar før jeg kjenner at jeg er tilbake der jeg var. Det er tungt og seigt i flere dager. Først på torsdagen pleier jeg å kjenne at det har gitt seg helt. Det er ikke bare alkoholen vettu. Forstyrrelser i søvnmønsteret bidrar også til et svekket system 2 som fører til at jeg de neste dagene tar valg som forlenger tiden det tar å komme tilbake. Er du med på tanken? Hvis jeg har drukket vin på en lørdag har jeg også muligens lagt meg senere enn vanlig. Neste dag er jeg trøtt og får lyst å campe i sofaen og spise noe godt så raskt ungene er i seng om kvelden. Da får jeg ikke gjort alt klart for meg selv til mandags morgen osv osv.

Det går sjeldent mer enn 1 måned uten at det er noe som skjer som innebærer alkohol. Tidligere har det vært hinsides mye mer. Som da jeg var student og da jeg pleide å lage øl selv. Det fant jeg etterhvert ut at jeg bare kunne slutte med. Vi var noen venner som lagde øl, det var sosialt og det var kjekt. Men det var alltid mengder med øl i kjelleren som det var kjekt å servere når det var besøk eller å gi bort når jeg dro på besøk. Smak denne og smak denne etterpå. Det var også alltid en øl til meg om jeg følte jeg fortjente en. Alt det der var kjempekjekt, men det førte til at det ble oftere enn jeg ville det skulle være. Jeg skrev nesten ingenting hele sommeren i fjor. Hyggelige kvelder og sent i seng litt for ofte. Det er tungt å komme over både for kropp og sinn. Jeg trenger begge deler for å gjøre det jeg vil.

Jeg vet at det er vanlig å drikke alkohol i større eller mindre grad i helger og ved festligheter. Det kan sies at det er en del av kulturen vår. Og det er der noe av problemet mitt ligger. Jeg har allerede meldt meg ut av brød, melk, nyheter, janteloven, statskirken, snapchat og instagram. Alt det var lett i forhold til det som nå står for tur. Det er vanskelig mest fordi at det er vanskelig for meg å stå imot gleden til folk som vil at jeg skal være med å drikke. I tillegg syns jeg selv at det er gøy. Det er bare det at det ikke er mer gøy enn hva jeg syns det er å nyte flyten i hverdagen og ambisjonene mine i dagliglivet. Det er det jeg opplever når jeg ikke har drukket. At jeg i mye større grad får til det jeg har lyst til. Mitt alkoholproblem er ikke noe som drar livet mitt nedover, slik som en gjerne kan tenke om et alkoholproblem. Det er heller det at det midlertidig stagnerer ambisjonene mine om å dra livet mitt oppover. Det fører til at jeg taper fremgang. Og det er det jeg mener med at jeg har et alkoholproblem.

Jeg har ikke en jobb som gjør at jeg gleder meg til helg. Jeg ser ikke frem mot helg hele uka slik at jeg skal få tatt meg noen øl. Jeg har faktisk en jobb de jeg ser frem til å jobbe om jeg har jobbehelg, for da vet jeg at jeg ihvertfall ikke skal drikke. Jeg har hatt det sånn, at jeg gleder meg til helg og kjøper inn alkohol på fredagen som den største selvfølge. Men ikke nå. Ikke på lenge. Jeg har ikke noe behov for å ta meg en fest og dra på byen for festens skyld heller. Det blir når det er planlagt eller jeg blir overrumplet av noen andres ønsker om å drikke som innebærer at jeg også skal gjøre det. Kan jeg ikke klare meg med en øl eller et glass vin? Det hadde vært fint, men jeg er ikke god til å begrense meg når jeg først er i gang. Jeg blir så glad av det! Det er ikke alltid jeg vil begrense meg heller. Skal jeg drikke noe er det for å føle meg annerledes. For å få rus. Kos og rus. Hånd i hånd. Ikke flatfyll, men påvirket. Jeg driter vel i om en vin er god og jeg vil ikke bare ha ett glass. En ting er om jeg er på en vingård i Toscana og ser hvor den vokser og får vite om jordsmonnet og gjødselet og hvordan alt skjer. Da kan jeg godt smake en vin og ta inn alle nyansene på en gang. Utenom det kan jeg like godt ta meg et glass saft. Etterhvert som rusen stiger synker påvirkningskraften til system 2 og det er lett å bli med på mer, selv om jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal det. Det har jeg prøvd mange ganger. Jeg tenker at jeg må ha system 2 intakt.

Om morgenen var det lett for meg å skrive at jeg skal være en totalavholdsmann. Da har jeg et friskt hode og tenker klart. Det er helt logisk. Men etterhvert som dagen går kommer det noen tanker om de rundt meg og de situasjonene jeg vet kommer iløpet av året. Situasjoner som innebærer alkohol. Da blir en avgjørelse om totalavhold noe egoistisk. Jeg føler det ihvertfall slik fordi jeg vet at det kommer til å gå utover andre til en viss grad. I juni skal jeg og kona i bryllup i Venezia. Vår første alenetur til utlandet uten unger. I italia har de ikke bare god vin, men også god mat som passer til god vin. Kona mi kommer som sagt til å være der og jeg vet hun ser frem til at vi skal drikke vin og spise god mat. Det gjør jeg jo selv også. For ikke å snakke om bryllupsfesten vi skal på. Brødrene mine og jeg gir hverandre ikke bursdagspresanger. Vi finner en konsert eller lignende som vi går på sammen. En skikkelig brødrefest rett og slett. Det er alltid kjempegøy og vi snakker om det i lange tider etterpå. Vi snakker om hver gang vi har gjort det flere ganger i året faktisk. En 90’s fest og en Røyksopp konsert er et par eksempler som tok sånn av at det har gitt glede langt utover selve konserten. I år skal vi på Utopia i Stavanger. Den årlige julefesten hos mamma kommer også, like sikkert som selve julaften.  Om jeg skal være totalavholdsmann vil det inkludere disse begivenhetene. Begivenheter jeg ikke har lyst til å være festbrems for verken andre eller for meg selv. Hva skal jeg veie tyngst? Kan jeg finne en bærekraftig strategi for å kunne gjøre begge deler til en viss grad? En strategi som ivaretar alle disse preferansene? Hvordan skal jeg få dette til? Og hvorfor vil jeg det egentlig?

Er jeg avholdsmann vil jeg da sløse bort disse givende festene som sannsynligvis vil gi meg gode minner for lange tider? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg ikke gjør dette for helsens skyld, selv om det selvsagt er en bonus. Jeg har heller ikke noe problem med alkohol i seg selv. Jeg vil begrense det fordi jeg vil heller skrive om morgenen. Hvis jeg får skrevet om morgenen er det mye større sjanse for at livet mitt blir slik jeg vil at det skal bli. Jeg kan tvinge meg til å skrive om morgenen selv om jeg er trøtt og har drukket vin, men det vil jeg ikke. Det er mye morsommere å kunne skrive av hjertens lyst enn det er å skrive til tross for at jeg egentlig ikke orker. Det sluker viljestyrke. Desto flere dager eller uker det går uten at jeg blir avbrutt av vanskelige morgener, desto mer får jeg ut av det. Jeg vet ikke engang hva jeg får ut av det før det kommer. Det samme kan jeg ikke si om alkohol. Der vet jeg etterhvert ganske sikkert hva jeg får ut av det.

Nå har jeg nevnt 3 ting som skal skje i år som jeg allerede vet om. Jeg vet at de begivenhetene kommer til å gi meg god avkastning. De kan det hende er verdt å tape noen dager med skriving på. Siden jeg vet at jeg trenger 5 dager for å komme meg kan jeg vel legge det også inn i kalenderen? En fest koster 5 dager rett og slett. Alle disse begivenhetene er av en karakter som jeg vet jeg får veldig mye igjen for. Det er ikke en tilfeldig kveld på byen eller en flaske vin hjemme. Kan jeg klare meg med bare disse 3 og være avholdsmann resten? Det er det bare en måte å finne ut av det på. Jeg prøver.

Resten av året skal jeg kun drikke under disse 3 begivenhetene. Jeg legger også inn en ekstra om det blir noe av langhelgen til England det har vært snakk om. Pub til pub på landsbygda i Norwich med Mamma og Paul Browne, min stefar som er der fra, er en begivenhet som er verdt noen dager uten skriving. 3 kanskje 4 blir det da. Jeg kjenner jeg gleder meg til å finne ut hvordan dette går. Vil det ha den effekten jeg ser for meg at det kan ha? Er dette et steg i retning av å bli Pro?

Stephen Pressfield sin bok, ”Turning Pro” har jeg tenkt på mye i forbindelse med dette. En god bok om du har lyst å gjøre noe mer enn bare å arbeide og leve. Hvis du vil være kreativ i tillegg. Stephen brukte selv mange år på å bli pro. Det var ikke lett. Han er forfatter, men du kan bli pro i hva som helst. Når jeg leste boka tenkte jeg at jeg også ville bli pro. Pro på ett eller annet. Det har vært en ambisjon siden. Å være Pro betyr at du ikke bare gjør ting når du vil. Det betyr at resultatene kommer av arbeid og dedikasjon. Ikke noe venting på at det på magisk vis skal komme tid til å skrive, lyst til å skrive og inspirasjon til å skrive. Det er ikke noe lottogevinst. Det er som en jobb. En jobb man investerer i. Som vil si at man investerer i seg selv. I boka står det at om man er Pro kan man ikke bare gjøre ting ut av det blå for en i øyeblikket har lyst. Man har en forpliktelse som det innebærer at taes seriøst. Jeg har flere ganger tenkt at fra nå av er jeg Pro. Men jeg er ikke Pro. Jeg vet at jeg ikke er det fordi det står i boka at alle som har blitt pro husker det øyeblikket det skjedde. Jeg husker det ikke. Øyeblikket har enda ikke kommet. Men jeg vil at det skal komme og dette er en av de tingene jeg vil gjøre for å komme nærmere.

I tillegg har jeg jo nå sagt det til alle dere som hører på. Både at jeg heller vil skrive enn å drikke og at jeg har en ambisjon om å bli Pro. Heavy, skal ikke legge skjul på at det krevde mot å gjøre det. Så takk for at du ville høre på. Vi snakkes neste gang.

Legg igjen en kommentar