#41 – Uke 6 – Hvordan programmere din egen robot

God dag folkens, hvordan går det med dere? Med meg går det fint. Etterdønningene av influensaen har virkelig gitt slipp og energien er tilbake. Det nærmer seg vår! Det sier ihvertfall optimisten i meg. I februar er det jo allerede på tide å plante de første tomatene og agurkene. Jeg vet jo at det praktisk talt er midtvinters, men at det er mer lys gjør jo sitt, ene og alene, til at hverdagen bokstavelig talt blir lysere. Men det er ikke det vi skal snakke om i dag. I dag er det en slags robot vi skal prate om.

Noen ganger går det opp for meg at jeg har andre vaner enn andre. Det er ikke alltid dette er så lett å legge merke til. Jeg opplever jo bare det som skjer inne i mitt hode og der er jo det meste helt logisk. Det er ganske morsomt når jeg blir oppmerksom på dette. Det skjer ofte når jeg er blandt andre personer. Her en dag på jobb var det en kollega som plutselig gikk i frysen og hentet en boks med is og 4 tallerkener. Det var jo lørdag og vi hadde nettopp spist middag. Desert var på sin plass! Og selvfølgen var at alle skulle ha.

“Takk, men nei takk” Sa jeg. “Jooooo, du må jo kose deg du også det er jo lørdag! Må ikke bare gå å pine deg” Mæææææn, den har jeg hørt mange ganger! Faktum er jo at jeg sitter her og koser meg allerede. Og den isen der er en potensiell kose-killer. For meg var det umiddelbart vanskelig å forstå hvorfor de andre ville spise is etter en heftig porsjon lasagne. Ihvertfall når noen av dem har ytret misnøye med tingenes tilstand og har et ønske om å endre det. For kollegaen min var det like vanskelig å forstå hvorfor jeg ikke ville ha isen. Når noen ikke forstår hverandre så er det på tide med forklaring. Det tok jo ikke lang tid for meg å forstå de som ville ha is. Jeg har jo vært der før selv. Jeg hadde bare glemt ut hvordan det var et øyeblikk.

Og så begynner det.

-“Jeg er i Ketose ser du.”

-‘“……..ke-what..?!”

Og så må jeg forklare hva ketose er. Og det høres jo ikke gøy ut for de som hører på. Så da må jeg forklare effekten det gir og at dette er en del av en langsiktig plan, og du kan lese om det her og der og den og den podcast episoden…. Kollegaene mine er lang bak allerede. Ketose er for meg noe jeg vil gjøre og jeg koser meg veldig når jeg enkelt kan legge opp til et ketogent kosthold, selv om jeg er på jobb. Det var det jeg tenkte på når jeg fjernet lasagneplatene og lesset på med mengder salat og olivenolje. Mange ganger når jeg har prøvd å forklare hvorfor jeg gjør disse tingene, har jeg endt opp med å bruke analogien om at kroppen er som en datamaskin. Det jeg gjør eller det jeg setter inn (spiser) i datamaskinene er som programmer som får datamaskinen til å gjøre visse oppgaver. Ved å ha kontroll på hvilke koder som kjøres, vet jeg hvilke funksjoner den utfører.

I det siste har jeg kost meg med en bok av Scott Adams som heter “How to fail at almost everything and still win big”. Den boka er full av gode ting og den er morsom i tillegg. For de av dere som ikke vet hvem Scott Adams er, så er han altså skaperen av Dilbert. Og vet du ikke hvem Dilbert er så får du google. Scott Adams hadde en lignende måte å forklare dette på. Han tenker på kroppen som en “moist robot” som man kjører ulike programmer på for å få den til å gjøre ønskelige ting. For eksempel er et heftig pasta måltid til middag et program for å få roboten søvnig og sløv. En lett lunch derimot, med fiber, godt fett og lett fordøyelige ingredienser, er en god kode for å kjøre aktivitets programmet som gjør at roboten mer enn gjerne vil utføre en treningsøkt. Etter treningsøkta passer det godt å starte programmet for muskelvekst og restitusjon som fremmer videre ønskede egenskaper i roboten.

Det jeg tenker nå er at jeg skal ta en runde på hvordan jeg programmerer min egen “myke-robot” for å få den til å utføre det jeg ønsker den skal gjøre. Ikke at jeg har den beste måten å gjøre det på, men for at du skal kunne skjønne hvordan det kan gjøres. På den måten får du gjerne et grunnlag å bygge på slik at du kan kode din egen robot.

Ofte er det mye viljestyrke i sving når man skal gjøre ting som er lurt i det lange løp. Det er ofte umiddelbare belønninger vi er vandt til å nyte som må bort for å oppnå ønsket effekt. Ved å se på det hele som årsak og virkning, koder som får roboten til å handle i tråd med kodens hensikt, er det lettere å distansere meg fra meg selv og hele hele problematikken med viljestyrke er ute av ligningen. Kun det logiske, i forhold til hvilken informasjon jeg har, står igjen. Det er da det blir ulogisk med is. Selv om det er på en lørdagskveld og det eksisterer en tung tradisjon for kos på denne dagen og at denne kosen har et krav om å kjøre koder som skader roboten i det lange løp. Når det legges frem slik er det ikke like åpenbart at vi må unne oss denne kosen.

Min viktigste vane er det jeg gjør for å holde operativsystemet mitt friskt. En oppdatering av hele operativsystemet, anti-virus programmet og en de-frag er det som skjer om morgenen når jeg skriver i morgen sidene mine. Etterpå er operativsystemet mitt raskt og effektivt og resten av dagens programmer kan kjøres uten lag-time og uten at jeg må kjøre restart og bli utsatt for virus. Virus fører til dårlige valg som gir roboten redusert sjanse for å kunne utføre dens planlagte oppgaver resten av dagen. Et virus skaper gjerne problemer i et program først og har så en tendens til å spre seg til andre. Oppdateringen om morgenen er derfor robotens beste venn. For å få de beste oppdateringene i operativsystemet er det lurt å kjøre et par andre programmer i forkant for å legge til rette for dette. En relativt tom mage kvelden før, og en leggetid som står i samsvar med oppvåkning tidspunktet, er programmer som sørger for dette. Har jeg langtids-programmert roboten til å gå på fettforbrenning (ketose), får man den aller nyeste oppdateringen og de-frag prosessen om morgenen går som smurt.

Det hender at jeg programmerer feil. I dag hadde jeg et interessant tilfelle av “sur-hjerne”. Etter en grei morgen med oppdateringer og morgenrutiner med unger, frokost og det som følger med, følte jeg meg rett og slett litt sur. Jeg merket at jeg irriterte meg over små ting som ikke hadde noe med noe å gjøre. Det var da jeg kom på at jeg hadde kjørt sjokolade(86%) og en stor skål med bær og rømme programmet ganske sent opptil legge tidspunktet kvelden før. Roboten måtte konsentrere seg om å fordøye mat i løpet av natten og fungerte dårlig i forhold til hva som gir god søvn og restitusjon. Her måtte jeg i gang med brannslukking. Først tok jeg en lur. Det hjalp litt. Så tok jeg en liten treningsøkt i stua. Det hjalp mer. Etterpå tok jeg en iskald dusj, og tro det eller ei, det hjalp enda mer. Jeg måtte kjøre 3 programmer for å rette opp i en feil i programmering dagen før. Det er det det koster å programmere feil. Det er det jeg tenkte på når jeg takket nei til is den lørdagen.

Samtidig kan vi nå se at det er faktisk fullt mulig å programmere sitt eget humør. Dette er ikke noen ønsketenkning. Det er faktiske kjemikalier i kroppen som gjør dette. Og hvis jeg vet koden til disse kjemiske prosessene, kan jeg også programmere humøret mitt. Jeg er ikke hjelpesløs og det er ikke opp til hva som skjer med meg som gir grunnlaget for mitt humør. Det er programmene jeg kjører i den myke roboten min. Både hjernen og kroppen kan programmeres for å få dette til. Er ikke det dødskult!? Det er ikke alltid like enkelt, men når jeg vet at det er mulig blir det jo for dumt å ikke benytte meg av det når det er behov.  Videre gjelder det å etablere disse programmene som en standard i operativsystemet, slik at de blir enklere å bruke sammen med de andre programmene og at de blir automatisk oppdatert hver morgen.

Når jeg skriver dette er det dagen etter mitt tilfelle av “sur-hjerne”. Jeg valgte å ikke spise noe etter jeg var ferdig med middag i går kl 17:00. Jeg la meg kl 21:30 for å lese litt og sovnet ganske kort tid etter det. Alarmen gikk av kl 05:00 og jeg kjente allerede da at jeg var i bedre stand til å takle denne dagen kontra dagen før. Jeg sto opp og kjørte programmet mitt for oppvåkning, som også er mitt langsiktige program for funksjonalitet i pensjonisttilværelsen. Hofter, skuldre og andre ledd blir beveget og et knippe lette styrke og ferdighetsøvelser blir utført. Blodomløp og balanse kan sies å være i fokus. 10 sakte pushups, 5-10 pistols på hver fot og stå på hendene til det kjennes tungt. Etter det er jeg litt andpusten, helt våken og har satt standarden for resten av dagen og resten av livet. Kjører jeg dette programmet om morgenen vil det bli lettere å kjøre andre programmer i løpet av dagen som bygger på de programmene som allerede er utført.

Siden hodet er restituert og kroppen ikke har jobbet med fordøyelse brorparten av natten er jeg mentalt klar for å se hvilke utfordringer jeg har på kort og lang sikt. Jeg finner fort forslag til løsninger og luker bort de som ikke passer. Resten av familien er på vei til å stå opp og jeg, som da har vedlikeholdt mitt system, er i stand til å legge til rette for gode system for resten av familien. Når de kommer ned er det frokost på bordet og nistepakker er pakket og klart. Dette er et automatisk program som kjøres automatisk om det har blitt foretatt en oppdatering og de-frag denne morgenen. Ingen viljestyrke involvert. Da har vi tid til å nyte en stressfri frokost situasjon som gir rom for å prate og forstå hverandre Dette gir uante fordeler gjennom resten av livet. Kjører ikke jeg min daglige oppdatering og de-frag, vil jeg ikke ha samme kapasitet til programmet for frokost situasjonen. Konsekvensen blir da en mer stressende opplevelse for familien og de får en tregere og mindre sømløs oppstart av sitt operativsystem.

Utenom programmer som har faste tidspunkt og funksjoner prøver jeg å lete etter og lære meg nye programmer og systemer som jeg kan benytte, fast eller innimellom, der det er behov. Operativsystemet er alltid tilgjengelig for oppdatering, og det er som regel greit å oppdatere om morgenen når alt er restituert. Har jeg funnet et interessant program dagen før, det på morgenen det installeres og klargjøres slik at det kan benyttes når behovet melder seg.

Og slik fortsetter det, dag ut og dag inn. Det som er veldig kult når et nytt program kjøres inn i den bløte roboten, er at jeg legger merke til alle de andre robotene som svirrer rundt og med et gammelt brukergrensesnitt. De kjører gamle og utdaterte programmer og har dermed unødvendig tunge måter å fungere på. Det gir meg enda mer logikk til å fortsette som jeg gjør og til å gledelig kopiere og dele ut programmer til de som ønsker å oppdatere noen av sine gamle programmer og grensesnitt.

Dette gjør det hele ganske interessant og morsomt for meg å leve, og kanskje smitter noe av det over på deg også. Prøv å legge merke til andre fuktige roboter som ikke har oppdatert operativsystemet sitt på en stund. Det blir ganske tydelig hva disse blæte robotene bør gjøre for å fungere bedre. Og når du kjenner det igjen i andre, blir det enda lettere å forstå hvorfor du bør oppdatere ditt eget.

Det var det for denne gang! Håper du får en fin dag i dag og at du får oppdatert noe av det gamle skitet som sitter igjen og holder potensialet ditt tilbake! Det er relativt gratis å gjøre og gir avkastning i lang tid.

Send meg gjerne en mail om det er noe du lurer på eller ønsker deg. Det gjør du på eyvind@podcasten.no. Nyhetsbrevet kan du melde deg på på podcasten.no.

Takk for meg, takk for nå og tusen takk til deg som hører på. Vi snakkes neste gang.

Legg igjen en kommentar