#40 – Uke 5 – Den gangen vi reiste til Cuba for å bli svindlet

God dag alle sammen, hvordan går det med dere? Med meg går det fint! I dag skal du få høre om når jeg og kona mi dro til Cuba for å bli svindlet og hva vi kan lære av det.

Vet du hva som kommer til å skje med deg i fremtiden og er du forberedt på det? Så klart ikke. Det skal noe til. Hva om vi snur på det. Har det skjedd noe med deg der du tenkte at du lett kunne vært bedre forberedt til å takle det som skjedde?

Hvis vi lever våre liv og kun forbereder oss på det vi ser for oss vil skje, vil vi oppleve hendelser vi ikke er forberedt på. Som kjent er mennesket heller dårlige til å forutse fremtiden. Samtidig er vi ekstremt tilpasningsdyktige og kan tilegne oss et enormt spekter av egenskaper og tankesett som gjør oss i bedre stand til å forstå hva som skjer med oss og hvordan vi bør handle når det skjer. Noen ganger trenger vi å oppleve noe for å få vite hva vi bør gjøre nå, for å bedre kunne takle fremtiden.

La oss si at du bestiller en leiebil på ferie. Du blir tilbudt en forsikring som vil dekke alt om noe skjer. Den er dyr og lite fristende når du står der og ikke ser for deg hva som skal kunne skje som er verdt å legge ut x antall euro for å unngå. Noe skjer allikevel. Noe som ikke er din feil og som du overhodet ikke kunne sett for deg at ville skje. En resterende ferie med preg av bitterhet fulgt av en heftig egenandel gir deg nok smerte til at du villig vekk betaler den ekstra forsikringen i fremtiden. Det kan være du leier bil med forsikring de 10 neste gangene uten at noe skjer, men følelsen av et enda større beløp vil kreves av deg, om ulykken skulle være ute, overbeviser deg om å fortsette å betale forsikringen. Det er ikke bare en forsikring mot et økonomisk tap, det er også forsikring mot et emosjonelt tap som ikke har noen økonomisk verdi, men man husker en ferie som ble ødelagt av en uforutsett økonomisk smell. Spesielt siden man ser for seg hvordan det hadde vært om man hadde krysset av for den ekstra kostnaden og unngått alt det uforutsette, både økonomisk og emosjonelt.

I dette tenkte tilfellet var det et valg som ble presentert for deg og en opplevelse som gjorde at du senere ville velge annerledes. Du tok valget og kan ihvertfall slå deg til ro med det. Men det er ikke alltid du får det presentert heller. Noen ganger er det helt opp til deg å spore opp det du trenger for å unngå emosjonelt og økonomisk kostbare smell.

En gang reiste jeg og min kone på ferie til Cuba. Vi hadde tenkt på det en stund og var glade for å endelig være på vei. Vi landet i Havanna i strålende sol! Bleike som nyvaska laken og jet lagged som seg hør og bør, gikk vi naive og lykkelige på tur i byen for å suge til oss kultur og vennligsinnede lokale. Tenk at vi endelig var på Cuba! Vennligsinnede lokale dukket opp og ville hjelpe oss å veksle penger og fortelle oss hvor vi kunne dra og hvilke busser som gikk hvor osv osv. Wow, for en gjeng! Penger ble vekslet og smil ble delt. Det er nemlig forskjellige valutaer på Cuba. En for de lokale innbyggerne og en for turister og bla bla bla. Vi var fornøyde og det var de som hjalp oss også. Mer enn vi ante. Det tok litt tid før vi skjønte at noe var galt. Det var faktisk ikke før neste dag at det virkelig begynte å gå opp for oss at vi var blitt svindlet for 7000 kr. Dette er nesten 10 år siden og 7000 kr var en heftig andel av budsjettet vårt. Kan du tenke deg hvor glade vi var? Dag 1 av 21 ble vi svindlet for ⅓ av budsjettet vårt. Wohooo! Det var tungt å svelge. Det tok noen dager før vi endelig var i stand til å si: “OK, det skjedde, la det ikke ødelegge enda mer av ferien vår.”

Til helvete med Castro, Hemmingway, den gamle mannen og havet og ut av Havanna i en brenning! Etterhvert havnet vi på en strand der vi fikk litt mer rom til å komme oss. Ah, nå begynte det å bli deilig her. Jeg lå under en parasoll med utsikt over azurblått hav og nøt en Bucanero (Cubansk øl). Jeg var på vei til å bli solbrent og i mindre fare for å bli svindlet allerede. Jeg får slå opp i Lonely Planet boka for å se hva som skjer her på øya. Vi hadde kikket litt i den, men jeg hadde ikke kikket på den siden jeg nå slo opp på. Der sto det i detalj hvordan uvitende turister ble svindlet med valuta trikset. Hele episoden passerte igjen i revy. Hyggelig mann med gulltenner som hjelper oss. Gulltenner!? De er fattige her på Cuba, men han her har hele munnen full av gull. Jeg er bleik og naiv og har ikke noe verktøy i hodet mitt for å anslå sannsynligheten for at det finnes ugler i mosen, så jeg lar det passere. Han spanderte tilogmed en Bucanero på meg mens vi ventet på en venn som skulle hjelpe oss videre. “Har han råd til det?” husker jeg at jeg tenkte. “NOe er galt,men jeg klarer ikke sette fingeren på det” tenkte jeg. Lite visste jeg at det bare var en sunn investering fra hans side. Det lå gull i enden av veien for han med disse idiotene. Det praktisk talt lyste naivitet av oss. “Disse har heller ikke lest seg opp i den reiseboka, haha BUENO”, tenkte han sikkert. “Nok en gulltann i rekka på meg! Det er snart fullt jo!” Du kan jo bare tenke deg hvor mange ganger jeg gikk gjennom det som hadde skjedd i hodet mitt og så for meg hvordan jeg skulle ha handlet for å ta innersvingen på denne Pablo med gulltennene.

Hadde jeg tatt meg tid til å lese litt mer i den boka så hadde det hele vært unngått med et lite, “Nei takk”, eller “No, gracias” Etterpå  hadde jeg tenkt, “At de gidder å holde på med det der dumme trikset enda. Vet de ikke at folk har gjennomskuet det for lenge siden? Det står jo i Lonely Planet boka for guds skyld. Tilogmed gulltennene er beskrevet. Lol, hvor dumme tror de vi er?!” Ferdig med det. Maks 1 eller 2 min med tenking. Alternativet jeg opplevde, siden jeg ikke var det minste forberedt, var dagesvis med mentale gjenopplevelser av scenarioet der jeg ser for meg at gjør alt annet enn å la meg blende av smil, gull og bucanero.

Så hva er det jeg egentlig prøver å si? Nå skal du høre. De 1-2 minuttene jeg hadde brukt på dette scenarioet, om jeg var forberedt, hadde jeg mest sannsynligvis glemt og aldri tenkt på igjen. Det hadde ikke vært en betydelig opplevelse og dermed ikke satt noe spor i opplevelses registeret mitt. Jeg leste noe i en bok, gjenkjente det jeg hadde lest og unngikk fellen. Ferdig med det. Skjønner du? I det daglige virker det som om vi sjeldent er utsatt for fare, men det er bare fordi det er åpenlyst for oss hva vi skal gjøre for å unngå disse farene.  Hadde vi ikke visst noe om hvordan vi skulle unngå alle de farene som befinner seg rundt oss, hadde vi opplevd heftige situasjoner hele tiden. Situasjoner som slukte oppmerksomhet og skapte anger, etterpåklokskap og milde til alvorlige depresjoner. Det er en langt høyere kostnad enn det ene minuttet det hadde tatt meg å lese gjennom paragrafen som handlet om pengesvindlere med gulltenner på Havannas sjøfront.

Som de eneste idiotene som fremdeles gikk på den mest utbredte svindelen i Cuba, følte vi oss lite kule når vi fortalte hva som hadde skjedd til et Østeriksk par vi hang med en ukes tid. De kikket på hverandre, utvekslet noen ord på tysk og forklarte oss at de hadde blitt enige om aldri å fortelle det til noen, noensinne. Men de hadde også blitt svindlet, på samme måte, for ca samme beløp og med ca samme etterdønninger fra katastrofetenking til å innse at de kunne redde stumpene av den resterende ferien ved å innse og godta tapet. Det hjalp litt å møte disse menneskene. De hadde også Lonely Planet boka.

Desto mer vi lærer oss jo større er sjansen for at vi aldri oppdager potensielle farer som bare fyker forbi oss, nesten uten at vi merker det. Det er langt billigere enn å oppleve lærepengen i levende live.

Disse løsningene på potensielle farer og utfordringer kan gjemme seg i alt fra reisebøker til bøker om psykologi,økonomi, filosofi og egentlig alle andre emner en kan komme på. Ikke bare gjelder det bøker. Det kan også være på TV eller i samtaler, foredrag og radio. Hva som helst. Utfordringen vår er at det i alle de kildene til nyttig informasjon også finnes en, ofte større andel, meningsløs underholdning som ikke er i stand til å gi det samme utbytte. Når jeg satt på flyet til Cuba var planen min at jeg skulle lese i Lonely Planet boka,men jeg husker at jeg var kanon happy med det brede utvalget av filmer som fantes på den lille tv’en min i flysetet foran meg. Tenk hva jeg hadde spart meg for om jeg heller hadde lest i Lonely Planet boka, slik jeg hadde planlagt. Fristelsen var stor og jeg ga etter. Jeg lærte det heller på den tunge måten, siden jeg ville se den filmen jeg faktisk hadde sett før. Sånn er det. Og jeg kommer ikke tomhendt fra det hele. Jeg sitter igjen med en solid lærdom. Men den kostet 7000 kr og 4 dager av ferien.

Jeg snakker ofte om å bytte ut unyttig tid med nyttig tid. Man vet aldri når man får igjen for å gi seg selv noe nyttig, og jeg syns det er gøy å plutselig oppdage hvordan ting henger sammen. Når jeg tenker på å gjøre mer fornuftige ting med tiden min så stiger sjansen for at jeg gjør det litt mer. Og når jeg skriver om det blir disse tankene forsterket enda mer, og når jeg snakker om det her på podcasten forsterkes det igjen og sjansen for at det blir omsatt i handling er mangedoblet fra bare å tenke på det eller lese om det. Som en bonus håper jeg at noe av det kan smitte over på deg også. Om det gir noe mening da. Jeg sitter jo her i mitt eget ekko-kammer og forsterker mine egne tanker. Jeg mener ikke at alt skal byttes ut, men om man gjør det litt kan man tjene mye. Og da blir det plutselig interessant å gjøre det enda mer.

Så, nok nå. Jeg jobber med å lage disse episodene litt kortere. Jeg spurte en forfatter en gang om råd. Han sa at jeg skulle kutte en 15 min episode ned til 5 min. Har enda ikke klart det. Det jeg lurer på er om lengden på disse her er ok for deg som hører på eller om jeg skal prøve å kutte dem ned. Har du en mening om det setter jeg pris på om du har lyst til å sende over noen ord om enten det eller noe annet du vil fortelle til meg. Eyvind@podcasten.no er adressen. Send i vei om du føler kallet. Meld deg på nyhetsbrevet på podcasten.no om du vil få med deg det.

Takk for meg, takk for nå og tusen takk til deg som hører på. Vi snakkes.

 

Legg igjen en kommentar