#39 – Uke 4 – Nyheter igjen

Hei alle sammen! Hvordan går det med dere? Med meg går det fint. Jeg vet ikke hvor mange det er av dere der ute,og det er fordi jeg har koblet ut statstikken på wordpressen min for lenge siden. Men jeg mistenker at det sakte men sikkert blir flere. For jeg kommer litt og litt høyere på itunes for hver gang jeg sjekker i ny og ne. Og det syns jeg er kult siden jeg ikke promoterer podcasten noe sted. Den vokser kun gjennom jungeltelegrafen. Vil du vite mer om hvorfor jeg ikke bruker sosiale medier for å promotere, kan du lytte til episode 16. Og episode 15 handler litt om det dagens episode handler om. Det er det på tide å prate litt om nyheter igjen.

Jeg skrev om det i fjor, men det kan være godt med en liten revisjon. På dette tidspunktet for ett år siden var jeg veldig godt skjermet for nyheter. Det var en herlig tilværelse og jeg tenkte ikke så mye over det. Situasjonen min har forandret seg siden den gangen. Jeg har fått meg en ny jobb, som forøvrig kom dalende ned fra intet og var for god til å takke nei til. Jeg er en såkalt medlever som lever med noen. Jeg skal ikke gå mer inn på det utenom at jeg er 3 døgn på jobb, har 7 døgn fri for så å gå 4 døgn på og 7 døgn av igjen. 10 døgn i måneden. Dette er 100% stilling og relativt godt betalt i forhold til hva jeg gjør og hva jeg får. Jeg er på jobb når jeg er på jobb og jeg er hjemme når jeg er hjemme. Foreløpig trives jeg veldig godt med dette. Det har allikevel sine fordeler og ulemper. Jeg får lest mye når jeg er på jobb, det er jo helt supert. Jeg har god tid til å lese og det uten at jeg egentlig burde hengt opp noe klær eller ryddet i hagen, slik det er hjemme. Det er en del dødtid som er der for meg til å utnytte til mitt eget beste. Vi har nemlig noe tid hver dag for oss selv. Egentid. Fantastisk! Men det er også slik at det finnes flere timer i døgnet der nyhetskanalen står på. Det er en ny dimensjon av nyhets eksponering jeg ikke har vært med på før.

Det er interessant å spørre seg selv:” Hva har dette med meg å gjøre?” og “Hvordan påvirker det meg?” og hva med “Kan jeg gjøre noe med dette?” Et eksempel; En dame er drept.  De finner sakte men sikkert ut mer og mer og vi blir hele tiden informert og oppdatert samtidig som det blir spekulert. De må jo ha noe å snakke om på nyhetene og nå har de gått for dette drapet. Helt greit det, men hva har det med meg å gjøre? De har funnet blod og spekulerte i om det var hennes. hvordan forandrer dette dagen min? De har funnet henne. Så bra for de pårørende. De finner også ut at hun er blitt utsatt for noe kriminelt. Politiet snakker om hensyn til de pårørende og etterlatte. Det er en tragisk sak. Ja, det er det. For de involverte. Men er det det for meg?!?!? Det er ikke min kone, det er ikke min venn, det har ikke skjedd i nærheten av meg. Jeg føler med de etterlatte og offeret, men det er bare fordi jeg vet at det har skjedd. “Vi vil fortsette å ta hensyn til de etterlatte og vi vil fortsette å holde dere oppdatert.” Hvorfor vil dere fortsette å oppdatere oss? Det diskuteres om det skjedde i eller utenfor boligen. Har det noe å si for meg!? Jeg vil ikke vite dette. Det forstyrrer meg og hva jeg liker å bruke tid på. Det er viktig å finne ut hva som har skjedd for å kunne dømme den som har gjort det. Det er det ikke tvil om. Advokat, dommer og etterlatte er det viktig for. For alle oss andre er det egentlig likegyldig hva som har skjedd og hvorfor. Noen er død. Det skjer. Men det skjedde ikke med meg. Livet går videre. Alle detaljer, synsing og flisespikkerier angående dette betyr INGENTING for hverdagen min. Uten at det var interesse for dette hadde det heller ikke vært interessant å formidle det. Sånn er det. Men at dette er den saken som har mest å si for norges befolkning tviler jeg på. Det er mer en live, reality krimhistorie som de stakkars pårørende må tåle på toppen av den tragedien som har skjedd.

Når jeg er på jobb har jeg noen ganger ikke noe annet valg enn å enten få det med meg eller trene meg til å blokkere det ut mens jeg holder på med noe annet. Det er fordi jeg allerede har tatt mitt valg angående nyheter for lenge siden og jeg nå befinner meg i en situasjon der det er vanskeligere å skjerme meg for nyheter enn det var før. Det er vanskeligere å leve lykkelig uvitende for å si det slik. Det er mitt valg. Har du valgt noe i forbindelse med dette?  Har gjerne for vane å oppsøke nyhetene? Ønsker du dem velkommen med viten og vilje? Eller er det blitt en vane og egentlig ganske uvisst hvorfor du i det hele tatt oppsøker det?

Som vi vet var det, under arten homo sapiens oppvekst og utvikling, mangel på informasjon og viktig å få med seg det lille som var der. Nå befinner vi oss i en tilstand av såkalt “evolutionary mismatch”. Det er alt for mye informasjon, men vi oppfatter allikevel alt som like viktig, om det har med oss å gjøre eller ei. Akkurat det er nyttig å ha i bakhodet når en skal skille mellom hva som har noe å si og hva som ikke har noe å si.

Jeg tør påstå at de aller fleste som har fått med seg noe som helst om den nevnte saken er bedre stilt uten å ha noensinne vist om at det har skjedd. Tenk over det. Hvordan hadde dagen din vært annerledes om du aldri hadde hørt om det du hørte, så eller leste i nyhetene i dag? Kan du se for deg hvor mange unger i Norge i dag som må kjempe mot nyheter for oppmerksomheten til foreldrene? Hvor mange stiller seg i en posisjon der de inne i hodet sitt har tanker om at Northug har influensa og at noen de aldri har møtt er død når ungen deres står og vil fortelle noe som skjedde med dem i dag. Noe som faktisk har med ungen deres å gjøre. Noe som de kan få ta del i.

Jeg mener ikke at i det vi utsetter oss for nyheter så er det det eneste vi tenker på, men i det vi velger å høre om det og konsentrerer oss om det så tar det kapasitet fra noe annet. Noe annet som du er i stand til å bestemme at er viktig for deg. Nyheter er det noen andre som har tatt en avgjørelse om at er viktig, og de presenterer det for deg for deg. Videre er det opp til deg å avgjøre om det er viktig for deg eller ei. Eksisterer det mange forslag fra andre om hva som kan være viktig for deg er det dårligere plass til å finne ut hva DU vil skal være viktig for deg. Ut ifra dine egne tanker. Hva vil du egentlig vite? Jeg vil vite ting som jeg og mine nærmeste kan ha godt av. Kort og godt.  Fortell meg om en eneste nyhetssak som kan gjøre det for meg? En eneste en. Nyheter tar opp kapasitet som kunne blitt brukt til noe helt annet. Alle inntrykk vi får i løpet av en dag former oss og påvirker hvilke valg vi tar og dermed hva vi vil gjøre. Ikke at det direkte fører til at vi gjør noe annet, men det påvirker i større eller mindre grad kapasitet vi trenger for å kunne ta gode valg som er til vårt eget beste.

Er det en samfunnsplikt å holde seg oppdatert på hva som skjer i nyhetsverden? Det mener noen. Det er det IKKE spør du meg. Noen må ta ansvar for å la være å følge med slik at det iallefall er noen som handler uten at de er påvirket av konformitet og konsensus. De viktigste sakene får jeg høre om uansett. Og jeg mener ikke at alt her er svart hvitt, at alle nyheter er uviktige. Det er mange viktige også. Og mange er lærerike. Men det er bare det at for å få med oss de sakene som har noe å si for oss så må vi gjennom så mange saker som ikke har noe å si. Tenk bare på når du scroller gjennom en avis. Hvor mange overskrifter leser du før du finner noe som er interessant eller nyttig? Og hvor mange ganger er samme saken skrevet om med bare en liten nyanse i forskjell fordi det har skjedd noe nytt i den? Hvorfor ikke bruke den tiden på noe som gir større sjans for å gi noe nyttig tilbake til deg?

Jeg tenker at er saken viktig nok vil noen til slutt fortelle meg om det. Og da får jeg gjerne saken slik den endte. Jeg slipper ukesvis eller månedsvis med synsing og spekulering i hva som har skjedd. Slik det gjerne er i en mordsak. Laaaang tid med spekulering. Hvem, hva, når, kanskje, eller ikke, allikevel, en annen, vi trodde, men det viste seg at….. osv osv. Når jeg får høre om det er det kanskje kokt ned til følgende:

-“Hei, hørte du at saken var avsluttet?”
-“Nei, hva skjedde?”
-“Person A ble drept av person B. Først sa person B at det ikke var han, men så var det det.”
-“Ok”

Der slapp jeg billig unna gitt! Noen har kanskje fulgt saken tett og fått med seg litt og litt hver dag. Det tar tid og kapasitet. Samtidig har kanskje denne personen klagd over tidsklemma og hvor dårlig tid man har. Aldri klag over tidsklemma før du tenker godt og hardt over hva du bruker tiden din og kapasiteten din på. Da finner du fort ut at du egentlig ikke kan klage. Bruker du tid på tv, nyheter og sosiale medier tør jeg påstå at du er din egen tidsklemmes skaper.

Så det jeg tenker er at du nå kan være litt egoistisk. Av den gode typen. Ta litt tid til deg selv nå. Ikke gi den til nyhetene. Hvem er det som sier at vi alle må vite disse tingene som er i nyhetene? Er det politiet? Eller vennene dine? Statsministeren!? Eller er det bare en følelse? En vane? De som mener at vi bør vite hva som foregår i verden og at vi har et ansvar om å få det med oss, vet de hva hver enkelt ofrer for å få dette til? Nyhetene vil ha sitt budskap frem, men aner ikke hva mottakeren må bytte ut for å gjøre plass til dem. Det er helt individuelt.

Det finnes mange måter å være egoistisk på. En av måtene er å ta vare på seg selv, både i kropp og sjel. Slik at du kan være i bedre stand til å ta vare på andre. På den måten blir det ikke egoistisk allikevel. Bill Gates den egoisten. Han jobber hver dag uten ferie og ta hensyn til andre i 10 år , bare for å bygge en god datamaskin. Hva skjer med det!? Tenker bare på seg selv. Helt til han har mulighet til å starte og drive verdens største transparente humanitære organisasjon. Var det planen? Kanskje, men mest sannsynlig ikke. Men det ble mulig fordi han var egoistisk og brukte all tiden sin på det han syns var viktig. Han brukte ikke så mye tid på nyheter. Mye fordi det gjerne ikke var like tilgjengelig da, men også fordi det ikke var viktig for hva han ville oppnå. Selv om han nå driver verdens største transparente humanitære organisasjon så bruker han ikke all tiden sin der. Egoisten tar seg tid til å lese og lære seg ting hver dag. Slik at han kan drive organisasjonen bedre og lære seg nye ting. Slike investeringer vet man aldri helt hva vil gi avkastning i. Om hodet ditt er fullt av unyttige nyheter som ikke har noe med deg å gjøre, så er du i dårligere stand til å ta deg av de tingene som er i din direkte nærhet. Ingen transparent humanitær organisasjon kommer ut av det. Gjør heller plass til ting som har noe med deg å gjøre og som du kan gjøre noe med. Blir du bedre av det kan du også hjelpe andre, sånn som Bill Gates. Høres det urimelig ut? Eller høres det ut som en byttehandel du kan være villig til å utføre?  

Du vet, det er alltid noen som vil dømme deg for å gjøre noe annerledes og de vil prøve å få deg til å komme tilbake eller til å gjør som de. Men, i det du ikke gir deg vil du være den sterkeste kraften som vil dra dem mot din avgjørelse istedenfor. Du kan også foreslå at om vennen din er redd for hvordan det skal gå med deg uten nyheter, så kan denne vennen din lese og se nyheter så mye de selv vil og så presentere det viktigste for deg når dere møtes.

Du vil muligens oppleve en stor forskjell ved å gjøre dette. Det er fordi du har tatt noe bort. Ofte vil vi bare legge til ting. Det er ikke like enkelt. Jeg vil trene, jeg vil meditere, jeg vil lese, jeg vil pusse opp. Prøv å gjøre det i tillegg til alle de tingene du allerede gjør. Ikke lett. Da er det plutselig tidsklemma og slikt som får skylden. OK, hva med å ta noe bort som tar like mye kapasitet som det du trenger til det du vil gjøre? Ta bort nyheter, oppdag at du har kapasitet og tid til å meditere. Hver gang du rykker i vg-dagbladet-aftenposten-dagens-næringsliv fingeren, kan du tenke: ” Nei, jeg mediterer heller!” Etterpå kan du koste hendene sammen og tenke, fikst!! Har du et ønske om å lese mer? Lære nye ting? Hver gang du rykker i facebook-insta-snap fingeren så tenker du “Nei, der er nå jeg leser i boka mi!” Og så gjør du det. Og slik går det videre og videre. TV er en annen slik kilde, eller valuta om du vil. Unyttige aktiviteter blir byttet ut med mer nyttige. Litt og litt vil du lære mer og får flere å flere verktøy til å gjøre mer av det du vil. Og slik fortsetter det. Plutselig er du et helt annet sted i livet som du ikke kunne forutsett eller tenkt var mulig om du så hadde prøvd.

Sånn kan det gå. Prøv å bytt ut noe tid og se hva som skjer.

Takk for meg, takk for nå og tusen takk til deg som hørte på.

Ha en strålende dag!

2 tanker om “#39 – Uke 4 – Nyheter igjen

  1. Jeg blir bokstavlig talt uvel av nyheter, sånn har det vært siden jeg var liten. Husker godt at jeg nesten ikke orket dra i en barne-bursdag fordi jeg hadde hørt om (og SETT) en fotballulykke der flere publikummere ble klemt ihjel mot gjerdet til banen. Jeg var veldig opprørt og fryktelig kvalm. Og jeg skulle ønske noen hadde sett at jeg ikke behøvde nyheter, at det var skadelig for meg. Vel, nå er jeg voksen og det var fint m en påminnelse som er overførbar til andre ting også. Jeg drukner i info her i verden. Timeout for å høre min egen stemme i det hele nå. Og kanskje fortsetter jeg bare den timeouten rett og slett… jeg er forsynt og ønsker å leve godt. Jeg vil lære å spise bra og koke kraft/ tegne / tenne bål /meditere og kanskje mest bare være. Så godt med en påminnelse Stueland, så husker jeg å plukke vekk støy for meg.

Legg igjen en kommentar