#36 – Uke 1 – Nyttårsforsett

Det er forskjellige oppfatninger om nyttårsforsett. Mange bruker det for alt det er verdt og noen velger å ikke bruke det. Noen mener det ikke er noe poeng å vente til det nye året før alle ambisjoner og ønsker skal settes ut i live. Det kan like godt skje med en gang. For andre er det eneste mulighet og har vært fokus siden sommerferien. Jeg skjønner dem alle. Tendensene til å gjøre så mye skade på seg selv i løpet av jula som overhodet mulig er absolutt til stede for nyttårsforsettere. Alkohol, mat, forfall og kredittkort bruk er alt godtatt. Til og med de som taper sin egen helse, til et lavere nivå enn det som er fornuftig, unnes av familie og venner den kosen, med beskjed om å ikke tenke på hva det koster. Det er jo jul. Vet ikke hvor mange ganger jeg hørte de ordene de siste ukene, men det er ikke få.  Det er siste mulighet før den selvpålagte smerten begynner og det “gode liv” skal iverksettes. Følelsen er at “det gode liv” oppnås på bekostning av alt som er kos og godt og behagelig. Hvor lenge vil det vare og hvordan kan det være bærekraftig?

La oss si at du har satt deg et nyttårsforsett. Det kan være hva som helst. Trene mer, spise mindre, spare mer, bruke mer tid på noe som gir mening, osv. Det er et løfte om å endre uønsket atferd. Det er vanskelig. Fordi det betyr som oftest at uvaner som er godt etablerte må endres til vaner som ikke er det. De nye vanene er ikke etablerte og krever viljestyrke i lang tid for å kunne bli kraftige nok til å overskride de etablerte uvanene. Det er vanskelig å bryte mønster og det er krevende og lage nye. Kortsiktig glede er en sterk kraft. Det samme er behovet for å unngå ubehageligheter. Vi må alle kjempe med dette daglig. Reklame for god mat og snacks, dømmende øyne fra de som ikke kjenner igjen dine nye vaner, sofaen er der enda den, akkurat som før nyttår. Noen av dine venner eller familiemedlemmer dømmer deg fordi de ikke liker at du gjør noe de selv burde ha gjort. Uten å egentlig mene det vil de forsøke å dra deg ned igjen til deres nivå for å selv å kunne føle seg bedre. Du vil at de skal like deg og ikke være lei seg og du må kjempe for å unngå å bryte ditt løfte. Å gi etter for disse kreftene vil sende deg tilbake og kreve enda mer av deg for at du skal hente igjen det tapte. I tillegg vil et tilbakesteg bære med seg risikoen for at du tenker at du allerede har gjort noe du ikke skulle så da kan du gjøre det litt mer før du på nytt setter en terskel. I verste fall fører dette til en så stor skuffelse over egen selvkontroll at du gir opp. Det går alt på bekostning av det langsiktige målet.

Du vet selv at det langsiktige målet koster deg noe i nuet. Men trenger det å være ubehagelig? Trenger det å være vanskelig? Alle har noen gode vaner. Det er like sikkert som at alle har noen dårlige. Tenk på de gode vanene du allerede har. Hvordan får du til å gjøre dem uten at det koster deg ubehag? Du er kanskje en av de som trener regelmessig og som ser på det som en glede. For deg er det vanskelig å forstå hvordan det kan være vanskelig for noen andre. Det gir jo en så god følelse for deg! Det er lett for deg å forklare til noen som har bruk for din vane hvorfor det er lurt og at det ikke er vanskelig. Du har en vel etablert vane som ikke lenger krever den samme selvkontrollen. Du vet hva du taper i det lange løp om du lar være og det er ikke et alternativ. Kan du bruke tankene om dine eksisterende gode vaner til å etablere nye? Kan du bruke den samme følelsen av glede du har fra dine gode vaner til å smitte over på de nye, krevende målene dine?

Du er verken lat eller udugelig om du ikke får til å endre vaner bare ved å knipse.. Nevrovitenskapen forteller oss at vi trenger en annen måte å tenke på som ikke gjør det krevende å ta et annet valg enn vi er vandt til hver eneste gang. Vi trenger en bedre måte å forstå hvorfor vi gjør som vi gjør. Jeg leste et flott sitat fra Michele de Montaigne som hjalp meg å forstå dette. Jeg brukte det til å gjøre det lettere for meg å forstå hvorfor jeg ville gjøre noe som er ubehagelig eller krevende istedenfor å la være og resignere til mine gamle mønster. Hør på dette:

“I conceive that pleasures are to be avoided if greater pains be the consequence, and pains to be coveted that will terminate in greater pleasures.”
– Michele de Montaigne

“Jeg tenker at gleder bør unngås om konsekvensene av dem leder til større smerte i lengden, og smerte bør ettertraktes om de oppløses i langvarige større gleder.”

Elegant! Hvorfor vil vi gjøre noe som fører til at vi får det verre i fremtiden? Hvorfor skal vi ligge på sofaen fremfor å trene når vi vet at det vil gjøre det enda vanskeligere å nå vårt mål? Hvorfor skal vi la være å spare penger til fordel for ubrukelige ting i nuet når vi mest sansynlig kommer til å trenge penger til noe viktig en gang i fremtiden? Er det så interessant det som er på tv at vi heller vil la oss underholde og påvirke av andres ønsker enn å gjøre noe som gir oss en verdi vi kan bruke på oss selv og de vi er glade i senere? Hver gang vi gjør det blir det enda vanskeligere å nå målet vårt. VI taper og tap er vanskelig å hente inn.

En annen smart mann, Warren Buffet, sier noe om dette. Han snakker om investeringer, men vi kan bruke det til hva vi vil. Warren Buffet er mer opptatt av å unngå tap enn å oppnå gevinst. La oss si at vi har 100 kr og taper 50% av dem. Da har vi 50 kr igjen og vi må vinne 100% av dette for å være tilbake til utgangspunktet! Det er mye vanskeligere å hente seg inn enn det er å tape. Hvis vi unngår å tape de 50% vil vi kunne fortsette å bygge på det vi allerede har oppnådd. Vi kan da bruke alle de 100 kr til å få potten til å vokse og havner fort langt foran alle som tillater seg å tape. Hvis vi fremdeles har 100 kr og vinner 75% vil vi sitte med 175 kr, mens de som har tapt 50% i forhold til utgangspunktet og så vunnet 75% av det  ligger på 87,50 kr. De er ikke engang tilbake til utgangspunktet. Skjer det samme igjen, vi vinner 40% og de andre taper 20% før de også går opp 40% vil forskjellen vokse enda mer. Vi ligger på 245 kr mens de som har tapt to ganger fremdeles ikke er tilbake på utgangspunktet. 98 kr. Se for deg hvordan dette utvikler seg over tid. Hver gang vi taper for våre gamle vaner går vi glipp av renters renter effekten.

Vi kan bruke denne tankegangen kombinert med Montaignes sitat til nesten alt vi ønsker å oppnå. Klassikeren trene og spise sunt kan jeg bruke som eksempel. Du har trent. Bra, hvis det er et mål å bli bedre trent. Du spiser noe som komplimenterer treningen og øker effekten av treningen og gjør det lettere for kroppen å restituere seg. Fint! Du gjør det igjen og igjen og igjen fordi du skjønner at dette er det du må gjøre for å oppnå det du ønsker over tid. Hver gang du gjør det vil tankene dine om hva du gjør forsterke denne vanen og det blir lettere og lettere å utføre og resultatene viser seg sakte men sikkert. Du er i ferd med å bli glad i vanen din og vil ikke gjøre noe som utsetter den for fare. Du vet at ved å ta en helgefyll med påfølgende dager med svekket system 2 øker sjansen for å droppe trening og spise mat som gjør det vanskelig for kroppen å fungere optimalt. Ikke bare vil du miste fremgang men det krever også mer viljestyrke og flere treningsøkter for å hente deg inn igjen til der du var. Du forsterker dine gamle vaner igjen og må ta kamper du allerede har vunnet på nytt. Jeg sier ikke at det ikke er mulig å unne seg en fest eller god mat som du er glad i, men ved å tenke på Buffet og Montaigne kan disse utskeielsene begrense tapene til det minimale samtidig som du får nesten hele gleden du er ute etter. Istedenfor å kapitulere å gå all inn bare fordi du allerede er på galeien. Drikk vin og spis noe som hjelper deg å takle den belastningen utskeielsen fører med seg istedenfor å drikke øl og spise chilinøtter. Lag speilegg og ta en kulltablett når du kommer hjem istedenfor å kjøpe kebab og brus som gjør effekten av utskeielsen enda verre. Ved å begrense tapene og fokusere på små offer (smerter) som resulterer i langsiktige gleder er du bedre rustet for å nå målet ditt. Vennene dine vil kanskje syns at du er rar og plukke i deg for å få deg til å gjøre som dem. La de holde på. Ved å ikke gi etter vil det etterhvert bli de som blir dratt opp til ditt nivå.

Dette er bare et eksempel. Jeg sier ikke at dette er løsningen på alt eller den eneste måten å gjøre det på. Det er bare en måte å tenke på. Form det til dine egne utfordringer. Desto flere situasjoner du bruker disse triksene på desto lettere vil det være å bruke de til enda flere. Til slutt trenger du bare tenke på Montaigne og Buffet så er allerede besluttningen tatt uten å bruke viljestyrke.

Til alle dere som har satt opp nyttårsforsett: Lykke til! Jeg ønsker deg all verdens gode ting og suksess med dine planer! Ikke la andre så tvil i deg, stol på deg selv og bruk alle de verktøyene du har for å oppnå det du ønsker.

Til dere andre: Kanskje det ikke er så dumt med et nyttårsforsett?

Godt nyttår!

Takk for nå, takk for meg og tusen takk til deg som hører på. Lykke til i 2018! Som Thomas Jefferson sa: “ Jeg er en stor tilhenger av flaks. Og jeg opplever at desto hardere jeg jobber, desto mer har jeg av det.”

Legg igjen en kommentar