#34 – Ukestart 4 – Uke 51

I dag er det dødtid vi skal snakke litt om. Død tid heter ikke dødtid for ingenting. Hva kan vi gjøre for å bytte ut dødtid med noe bedre og hva skjer når vi gjør det?

Når jeg legger meg om kvelden skriver jeg ned 3 gode ting som har skjedd i løpet av dagen. Det gjør jeg i “5 Minutes Journal”. Det hjelper meg å sette pris på hva jeg har oppnådd og jeg får bekreftet at jeg gjør små ting som er i tråd med hvor jeg vil hen i det lange løpet. Når jeg er ferdig med disse 3 punktene er det 1 spørsmål igjen.

“Hvordan kunne jeg gjort dagen i dag bedre?”

I starten synes jeg denne setningen var med på å ødelegge noe av den gode følelsen jeg nettopp hadde gitt meg selv. Jeg tenkte mine ting om hvordan dette hang sammen, blant annet at kanskje de som lagde appen ikke visste helt hva de holdt på med. Sånn er det med oss mennesker. Vi rasjonaliserer alt i forhold til hva vi selv synes og hvordan vi selv oppfatter ting. Spesielt om vi opplever noe som kritikk. Var det noe åpenbart jeg tenkte på, skrev jeg det ned, men det hendte jeg lot være å skrive noe på det punktet. Litt i protest. Andre ganger kunne jeg skrive “INGENTING”.

Hadde jeg vært jeg vært rigid og prinsippfast, kunne det vært enden på den visa, men etterhvert oppdaget jeg hvor effektivt dette lille spørsmålet kunne være. Det gjorde meg i stand til å endre små vaner eller handlinger som jeg i utgangspunktet ikke tenkte var så viktige å sette fokus på, eller som jeg ikke en gang kom på. Noen ganger kunne det være hvordan jeg hadde oppført meg i forhold til ungene eller hva jeg selv hadde brukt tid på som ikke ga meg noe tilbake. Når jeg skrev dette ned ble det en instruks på hvordan jeg skulle oppføre meg den neste dagen. Dette punktet begynte å fôre neste dags punkt for hva jeg var fornøyd med.

For en stund siden leste jeg en artikkel av forfatteren Ryan Holiday, han som har skrevet “Daily Stoic” og “The Obstacle is The Way”. Artikkelen heter “Alive Time VS Dead Time”.  Ryan Holiday har jobbet for “Mastery” forfatteren, Robert Greene, og i denne artikkelen beskriver han hvordan det best rådet han har fått fra Robert Greene har formet måten han tenker og oppfører seg på. Det er opp til oss selv om vi vil at tiden vår skal være død eller levende, selv om det kan virke aldri så fjernt å tenke på at det du holder på med kan være givende.

Har du en jobb som som for deg ikke gir noe mening? Er det noe du må gjøre i løpet av dagen som virker meningsløst og uten potensiale til å gjøre noe positivt for deg? Stemmer det at det er slik? Er det virkelig uten potensiale? Robert Greene begynte å skrive bøker i 40 årene og har skrevet 5 klassiske bøker som mest sannsynlig vil leve videre lenge etter hans død. Men tiden før han skrev disse bøkene var ikke meningsløs eller full av død tid. Det er innsikten han har tilegnet seg iløpet av denne tiden som har gitt han mye av grunnlaget og materialet han har puttet i bøkene. Han var bevisst på å lære underveis, selv om han ikke viste hva han skulle bruke det til i øyeblikket. Det ble en vane. Om du sitter i kassen i en butikk kan du f.eks. observere og lære mye om hvordan folk oppfører seg, spesielt om du har lest “Thinking Fast and Slow”. Du får betalt for å gjøre det på toppen av det hele. Det er så mye å lære og det gjemmer seg i alle mulige situasjoner. Er du vant med å finne ut hva som er dødtid og gjøre den levende er potensialet ubegrenset. Hvem vet når du kan få bruk for de tingene du lærer deg mens du allikevel gjør det du skal?

Tenk over disse to spørsmålene: 1. Hvor god tid har vi? 2.Gleder vi oss til å dø?

Svaret her vil gjerne være at vi har god tid, men at vi ikke gleder oss til å dø. Om vi er et sted eller i en situasjon vi ikke vil være i, prøver vi å få tiden til å gå mellom det øyeblikket vi kjeder oss i og det som skal skje i nær eller fjern fremtid, som ikke er så meningsløst. Samtidig som vi gjør dette beveger vi oss også nærmere vår egen død. Enten det er lenge eller kort tid til. Kan denne måten å tenke på hjelpe oss til å benytte det som er meningsløst tidsbruk til å være noe som gir deg noe meningsfullt? Jeg vet ikke, og det finnes nok mange eksempler i både den ene og den andre retningen. Jeg kan egentlig ikke gå ut ifra hvordan andre tenker, så jeg legger ved et eget eksempel.

I min jobb som samlever er det en del tid som i utgangspunktet kan virke som “død”. Iallefall er potensialet til å sløse bort tid absolutt til stede. Vi sitter i et hus og venter på at vi skal ut senere eller at vi skal spise eller at vi skal legge oss eller at vi skal hjem igjen. TV’en står som regel på nyhetskanalen og er et alternativ til å fylle dette tomrommet. Til tross for at nyhetssakene er de samme hele dagen, og de stort sett  ikke har noenting med meg å gjøre, har den en utrolig evne til å fange oppmerksomhet og holde på den når alternativene er få. Telefonen er også tilstede med sitt utømmelige innhold, beredt til å motkjempe følelsen av kjedsomhet i slike situasjoner. Den er designet for å gi deg det du “vil ha”, eller rettere sagt, det du tror du vil ha. Det hjernen din vil ha. Det hjernen din responderer bra på. Men gir det oss noe vi har bruk for? Har jeg råd til å bruke den tiden på dette? Marcus Aurelius sa: “Livet kan være over akkurat nå. La det fastslå hva du gjør, hva du sier og hva du tenker.”

Det finnes andre alternativer som gir bedre utbytte. Tidligere lagde jeg en episode om det å gjøre noe mer enn det vi er strengt tatt nødt til. Jeg kan bare sitte der og la meg servere det som er tilgjengelig. Men jeg kan også være litt i forkant slik at jeg vet hva jeg skal velge når en slik situasjon dukker opp. Seneca sa at “Det er ikke at livet er så kort, det er at vi sløser det bort”. Skal jeg virkelig sløse bort timevis av livet mitt på å glo på nyhetskanalen eller surfe på mobilen når det finnes alternativer som kan berike min forståelse av verden!? De timene ser jeg for meg at jeg gjerne skulle ha anvendt bedre når det nærmer seg slutten. Hva skal jeg gjøre isteden og hvordan kan jeg komme situasjonen i forkjøpet? Det gjelder ikke bare i denne situasjonen. Det gjelder alle situasjoner jeg velger den letteste og mest tilgjengelige løsningen.

Det er her det spørsmålet,  “Hva kunne du gjort bedre i dag?” kommer inn i bildet igjen. Jeg kunne latt være å se på nyhetskanalen, latt være å surfe på mobilen.

Jeg kunne ha lest i den eller den boken eller snakket med den eller den om ditt eller datt.

Jeg kunne tatt meg en treningsøkt mens jeg ventet. Jeg kunne ha gjort alt jeg skal gjøre helt ferdig til ungene kommer hjem slik at de har hele min oppmerksomhet. Jeg kunne ha spist bedre, jeg kunne ha lyttet mer, jeg kunne ha øvd på noe jeg vil bli bedre på. Listen av ting jeg har skrevet ned på kveldene begynner å bli lang. Og det blir også listen over små ting jeg har korrigert.

Den tingen jeg gjorde i dag, som jeg ikke var så fornøyd med kan bli morgendagens handling jeg er mest fornøyd med å ha utført! Hele situasjonen er snudd opp ned. Nå forstår jeg hvor viktig dette spørsmålet er og det er blitt det spørsmålet jeg legger størst vekt på når jeg går gjennom dagen min. Det blir mer og mer utfyllende etterhvert som verdien av det jeg oppnår stiger.

Det hender fremdeles at jeg skriver “ingenting”  på dette spørsmålet, om jeg virkelig er fornøyd, men det hører til sjeldenheten. De små tingene vi gjør daglig har et enormt potensiale til å skape store endringer. Om vi luker ut små uvaner hver dag beveger vi oss nærmere og nærmere den personen vi ser for oss at vi er og vil være. Vi blir i bedre stand til å kjenne igjen våre egne små feil og svakheter, slik at vi kan rette på dem. Vi kan utnytte disse tomrommene. Dø tid blir levende og det blir vi også.

Så sånn er det. Håper dette fører til at du tar deg til noe fornuftig når du kjenner igjen dødtid denne uken. Din fremtidige deg vil takke deg.

Takk for i dag, takk for meg og tusen takk til deg som hørte på. Det nærmer seg jul. Vær god med deg selv og de rundt deg, alle tjener på det. Vi snakkes.

Legg igjen en kommentar