#33 – Ukestart 3 – Uke 50

Velkommen til en ny ukestart episode på Podcasten til Eyvind Stueland.

Å følge doktorens ordrer – Amor Fati

Doktorens ordre er en anbefaling til deg om hva eller hvordan du bør gjøre for at du skal bli frisk igjen. Det kan være en medisin du skal ta eller en anbefaling om en ny vane du bør legge til livet ditt. Det er da tydeligvis noe vi ikke har klart å gjøre noe med av oss selv, men i det det er legen som anbefaler følger vi opp uten å mokke. Det er noe vi må og vil utsette oss for for at vi skal bli bedre.

Stoikerne var mestere i å bruke analogier til forsterke sin forståelse for hvordan de ville oppføre seg og hvordan de ville takle det som skjer med dem. Marcus Aurelius skriver til seg selv at han tenker på naturen som sin lege. Og da snakker han om naturens gang og hva den velger å utsette oss for. Hva det nå enn er naturen utsetter han for, så vil han se på det som en resept som skal gjøre han i stand til å bedre kunne takle det som senere måtte komme. En sykdom eller en annens handling som rammer ham selv er begge anbefalinger fra legen. Noe han trenger å utsette seg for slik at han kan få erfaring og vil kunne takle nye hendelser på en bedre måte. Det stiller han i en posisjon som gjør at han bedre kan ta valg eller gripe muligheter han kanskje ellers ikke ville ha sett. Det beste er om han godtar det som en medisin han vil ta istedenfor å bruke energi og kapasitet på å ønske det annerledes eller synes synd på seg selv. Det er en resept for å hjelpe skjebnen, eller styre den i en bedre retning. Så lenge han ser det slik vil det ha sin effekt.

Slike tanker vil kanskje høres litt søkt ut, men hva om det hjelper deg å tenke slik? Tidligere har jeg snakket jeg om Amor Fati, som Nietzsche kalte det. En ting er at vi vet at å omfavne det som skjer med deg gjør det lettere å takle det som skjer. Det er ikke dermed sagt at så lenge vi en gang har fått høre at det er slik så vil vi for alltid være i stand til å tenke og handle etter det. Det er vanskelig å følge opp alle de forståelsene vi har i hodet vårt. Vi vet jo for eksempel hva som er bra å spise og hva som er bra å gjøre, men vi er mer eller mindre konsekvente i utførelsen av det. Det er her disse analogiene er hjelpsomme.

Hver hendelse vi utsettes for er forskjellig og hver gang noe skjer med oss er også sinnsstemningen vår forskjellig. Vi har kanskje klart noe en gang, når forholdene for å innse noe var til stede. Men hva om det er andre faktorer som gjør at vi ikke like enkelt forstår hva vi skal gjøre?  Eller at vi ikke klarer å oppføre oss som vi vil? Vi har kanskje ikke opplevd akkurat denne varianten av en hendelse før? Kanskje er vi sultne, trøtte eller slitne denne gangen og dermed lettere gir etter for forslagene til System 1? Først i etterkant, når ting er mer på plass, innser vi hvordan vi kunne handlet og tenkt for at hendelsen kunne gitt oss en mildere påvirkning. Det er få ting som skjer helt likt hver gang. Det er et hav av nyanser som kan endre vår oppfatning av hva som er i ferd med å skje eller hva som akkurat har skjedd.

Det er her jeg pleier å hamstre slike analogier. Nye analogier for ny situasjon. En ny påminnelser om hvordan jeg kan se ting. En gammel analogi jeg har brukt før, for en situasjon som ligner en tidligere hendelse. Det blir mange etterhvert. Det blir som renters renter. Jo flere analogier jeg har på lager, desto flere situasjoner jeg havner i vil passe til en av disse, slik at jeg kan komme den uønskede atferden i forkjøpet. Det er ikke slik at vi er ferdige. Vi må gjøre det hele tiden. Vi investerer i vår egen fremtidige gode oppførsel ved å lage det lettere for oss å forstå hva vi holder på med. Marcus Aurelius skrev ikke dette ned en gang og var ferdig med det. Han fortsatte å minne seg på slike ting i nye formuleringer og til nye situasjoner gjennom hele sitt liv. Også han trengte trening og påminnelse for å kunne oppføre seg som han ønsket. Hvordan kan vi tro at vi skal klare det bedre enn han?

Hver morgen leser jeg en side i Daily Stoic. Det er en stoisk setning for hver dag med en forklaring og utdyping under. Jeg vet jeg ofte nevner denne boken, men det er både for min egen del og for din del. Hver morgen blir jeg påminnet hvordan det går an å tenke i forskjellige nyanser som gjør meg i stand til å handle bedre deretter. Det holder ikke å lese det en gang fra en situasjon og tenke at det holder. Det må repetisjon og nyanser til. Det holder ikke å være i god form en gang i livet og så forvente at en har gjort sitt og kan leve på det resten av tiden. Nyanser og repetisjon er nødvendig for å holde et ønsket nivå. Nok en analogi der. Om den er aldri så fjernt fra det opprinnelige spiller det liten rolle så lenge det kan øke forståelsen vår for noe.

Jeg hadde egentlig ikke noen åpenbare eksempler jeg kunne bruke for å beskrive dette. Men her en dagen kom det av seg selv. Jeg hadde en plan om å spille inn Mastery episoden før jeg skulle avgårde på jobb sist onsdag. Jeg var veldig fornøyd med at jeg klarte å gjennomføre det og komme meg avgårde. Da kunne jeg gjøre den klar og legge den ut mens jeg var på jobb. Herlig! Jeg tenkte jeg kunne høre gjennom den på veien, bare for å høre hvordan det høres ut. Episoden var på ca 31 min, men da jeg var kommet til 26 ble det helt stilt, akkurat i det jeg skulle fortelle noe som ikke var i manuset. Shiiieit. Hva har skjedd? Jeg tenkte jeg får se på det når jeg kommer frem,men jeg innså at her kan jeg legge den gode følelsen jeg hadde på vent. Jeg måtte mest sannsynlig spille det inn igjen. Jeg prøvde å spille inn slutten igjen, men ingen lyd. Det er altså noe med opptakeren. Har den tatt kvelden? Det var ikke før jeg skrev morgen sidene mine neste dag at jeg innså at dette kunne jeg se på som en resept fra naturen. Først var jeg irritert og litt stressa over dette, men da jeg innså at jeg kunne se på det som en test for å takle det uforutsette ble det straks lettere. Neste tanke ble hvordan jeg kunne nytte det. Hah, jeg kunne bruke det som et eksempel i denne episoden! Med en gang jeg skiftet holdningen min mot at dette var god trening poppet også en måte jeg kunne nytte det frem. Det var et nydelig øyeblikk og jeg ble sittende å smile litt av det. Jeg leste om Marcus Aurelius og hans resept fra naturen en morgen. Det er greit, men siden jeg også skrev om det til denne episoden økte jeg sjansen for at jeg skulle kunne nytte det til noe. Det lå lett tilgjengelig i hodet mitt. Ved å tenke tanken, skrive det i morgen sidene, komme på at jeg kan bruke det i episoden og nå snakke om det igjen gjør at jeg har en egen positiv erfaring med måten dette fungerer på som igjen gjør det lettere å koble om fremtidige negative hendelser til noe positivt som jeg kan gjøre nytte av.

Oioioi, folkens. Det er dette det handler om. Den følelse av å se hele teorien spille seg ut, live, foran øynene på meg og gi det resultatet jeg er ute etter. Akkurat slik som den skal. Rart hvor fort det skjedde bare jeg endret holdning til det hele. Prøv det, det er uvurderlig når det skjer.

Og med det vil jeg si tusen takk for meg, tusen takk for nå og tusen takk for at du hørte på.

Håper alle koser seg i julestria, gjør snille ting med folk og gjør negativt om til positivt.

Vi snakkes

Legg igjen en kommentar