#32 – Bok: «Mastery»

Bok: “Mastery”

Velkommen til ny bok episode her på Podcasten til Eyvind Stueland.

Javel folkens, hvordan går det? Med meg går det fint. Jeg har fått meg ny jobb siden jeg var badevakt og det er indirekte grunnen til at denne episoden handler om Mastery. Jeg jobber nå som en såkalt “samlever”. En som lever sammen med noen betyr det. Så, noen døgn i måneden bor jeg i et hus sammen med andre som har samme jobb og en til. En dag når jeg kom på jobb, lå et eksemplar av Mastery på bordet. Jeg hadde med flere egne bøker jeg hadde tenkt å lese mens jeg var der, men jeg har begge de siste gangene jeg har vært på jobb bare lest i Mastery og storkost meg.

Jeg oppdaget Robert greene på en podcast for noen år siden. Han snakket om måter og tenke på og måter å se ting på som gjorde meg interessert. Jeg bestilte en bok som het “48 Laws of Power”. Jeg var ingen habil bokleser på dette tidspunktet og jeg ble nesten litt redd av de store sidene med liten skrift når boka kom.  Jeg likte “48 Laws of Power” såpass godt at jeg bestilte “Mastery” med en gang den kom ut. Disse bøkene, når de er lest en gang, er perfekte å ha liggende tilgjengelig for alt fra korte økter på 10-15 min til lengre på et par timer. Du trenger ikke å huske hvor du startet eller stoppet. Det er alt like godt og det funker hver for seg nesten like godt som kronologisk. En historie om Benjamin Franklin her, en om hvordan intuisjon ha gjort oss i stand til å mestre våre omgivelser der. Mastery ble fort en favoritt og jeg hadde den alltid liggende lett tilgjengelig når jeg var hjemme og jeg hadde den alltid med meg når jeg var på reis. Jeg kalte den bibelen min.

Nok om det, hva er det boken handler om da? Verden er full av forstyrrelser og muligheter som vil lede oss til å gjøre det vi har lyst til, istedenfor det vi har lyst til å oppnå.  “Mastery” gir deg en detaljert oppskrift på hvordan du kan tenke for å bevege deg fra den ene intellektuelle tilstanden til den neste og til slutt bli en mester i det du vil. Jeg kan ikke si at jeg er noen mester i noe, men jeg har lært mye av det som står i denne boken og jeg har funnet prinsippene i den hjelpsomme når jeg er ute etter et ønsket resultat. Et forklsring i denne boka har festet seg hos meg. Jeg har ofte tenkt på denne og brukt det til å forklare meg selv hvordan jeg skal forholde meg til nye ting jeg skal lære. Det middelalderske læremester systemet. Det høres kjedelig ut på norsk, så jeg gir deg deg engelske versjonen også. “The Medieval System for Apprenticeship”.

Om en bedrift skulle vokse i middelalderen var det ikke bare å ansette en hvemsomhelst til å gjøre det samme som deg selv. Det var en lang prosess og det tok mange år. Læregutten er fersk og kan lite til å begynne med. Materialene som ble brukt var kostbare og kunne ikke sløses med slik vi gjør i dag. La oss ta en smed som et eksempel. Læregutten måtte følge nøye med på enhver detalj i prosessen utført av sin Mester. Først observere nøye, og så, i det små begynner han. Han har ikke råd til å gjøre feil. Bøker og tegninger var det lite av. Læregutten må lære direkte fra mesterens egne bevegelser og forklaringer. Hjernen vår er full av speilnevroner. Det er disse som er aktive i hjernen når vi ser hva andre gjør som vi selv vil kopiere bevegelsene til.  Både språk og skrift er relativt nytt i menneskehjerne. Den er derfor godt utstyrt til å speile bevegelser. Han må konsentrere seg om oppgaven han skal gjøre. Til dette bruker han pannelappene. Det er den delen av hjernen vi bruker for motorikk og kognisjon.

Læregutten innlemmes sakte men sikkert videre i prosessen og blir gitt mer ansvar og mer avanserte oppgaver etterhvert som han mestrer detaljene. Hvert bidige skritt blir utført mange ganger for å luke ut feil og å for å bedre kunne forstå hvordan materialet han jobber med oppfører seg. Langt over 10 000 timer blir brukt i denne læreprosessen. Det som i dag regnes som tiden vi trenger å bruke på noe for å bli en ekspert. På denne måten ble katedraler og infrastruktur reist i hele verden, med begrenset eller uten planer eller bøker. Den akkumulerte kunnskapen til håndverkere og ingeniører var alt som trengtes for å gjøre det mulig.

Etterhvert som kunnskapen og erfaringen blir en del av læreguttens natur, vil prosessene som kreves for å utføre arbeidet bevege seg fra pannelappen til andre steder i hjernen der de er i stand til å ta en mer automatisk form. Det er dette som gjør at læregutten nå har ledig kapasitet i pannelappen til å utføre eksperimenter og følge egne tolkninger for hvordan han kan oppnå et ønsket resultat. Dette er et viktig steg mot å bli en mester. Mange finner det skremmende å bevege seg utover de grenser som er angitt av andre og begynne å stole på seg selv. Det er her klinten skilles fra hveten. Tusenvis av timer med erfaring gjør at de grunnleggende egenskapene er godt etablert i det automatiske. Det er tid for eksperimentering og kreativitet utover det man har blitt lært. Estetikk og personlig stil kan få en større andel av mesterens kapasitet i pannelappen i utførelsen av arbeidet hans.

Når en middelaldersk læregutt etter 7-10 år hadde lært seg et yrke var det tid for en svenneprøve. Ble denne bestått var han å anse som en svenn. En reisemann som kunne reise dit det var arbeid å gjøre. Utsatt for nye oppgaver og nye metoder på sin reise, ville han fortsette å utvikle sine egenskaper som smed.

Det høres kanskje litt rart ut, men når jeg fikk det forklart på denne måten ble det lettere for meg å vite hvordan jeg skulle forholde meg når jeg skulle lære nye ting og tilegne meg ny kunnskap. Det var slik jeg tenkte i vår da jeg gjennom ut utall lammefødsler lærte meg mer og mer om hvordan jeg kunne gjøre for å øke sjansene for en suksessfull lamming. Det er slik jeg har tenkt i høst når jeg har lært å slakte både sauer og lam. Jeg ble eksponert for flere læremestere med hver sin stil. Jeg har gjennom egenskapene til disse skjønt flere sider av en sak som gjør meg, i større grad, i stand til å tenke selv og se hvilken metode som er best for den gitte situasjon. Det er klart jeg er ikke noen mester og jeg har ikke brukt over 10 000 timer og 7-10 år for å perfeksjonere disse egenskapene. Men jeg har funnet det nyttig og tenke på den middelalderske læreguttens metoder, og hvordan hjernen vår fungerer for å prøve å akselerere læringsprosessen.

Dette er bare en liten del av denne boken. Men det forklarer i korte trekk hva som skal til. Videre er boken delt inn i 6 deler som hver er nøye forklart. Ikke bare er prosessen nøye forklart, men det er flere historiske eksempler på hver del som gir et nyansert og solid inntrykk av hvordan dette fungerer i praksis. Her kommer hver del i korte trekk, slik som det er presentert i innholdsfortegnelsen.

Del 1: å Oppdage ditt kall: Livsoppgaven

Hva gjør du som ikke trenger noen annen motivasjon enn det du allerede har iboende i deg? Å velge et yrke som er logisk i forhold til lønn, fagforening og arbeidstid er kanskje ikke den best måten å finne dette ut på. Det er utenforstående grunner som ikke gir mening om vi ser på personlighet og interesse. Hva interesserte deg som barn og hvorfor? Kan spor av dette finnes frem i deg slik du er i dag? Det er heller ikke sagt at din livsoppgave trenger å være yrket ditt. Da er yrket heller det du gjør slik at du kan gjøre livsoppgaven din på fritiden. Og når det er sagt er det ikke alle som blir mestere eller i det hele tatt har lyst til å bli det. En mester ser på kjedsomhet som motivasjon til å lære mer og utvikle seg, ikke å la seg distrahere og underholde. I dag er ikke ting lagt opp til å havne i den første kategorien. Det må en egen indre motivasjon til, bare for å motstå fristelser og underholdning i seg selv.

Etter en forklaring angående dette er det lagt opp til eksempler fra historien der disse prinsippene er blitt brukt. Denne delen heter “Keys to Mastery”. I del 1 får vi høre om flere historiske personer og hvordan deres strategi for å finne sin “Livsoppave” har utspilt seg. Blant andre Leonardo Da Vinci, Albert Einstein, Marie Curie og Daniel Everett, som jeg snakket om i sist ukestart episode.

Kombinasjonen av prinsippet forklart og de forskjellige måtene historiske personer har forholdt seg til det, gjør at man godt skjønner hva som menes med det hele. Det er også oppdelingen av disse historiene som gjør det så lett å ta opp boken og slå opp på en vilkårlig side og lese en av disse fortellingene. Etter å ha lest boken 1 gang vet jeg hva hver historie prøver og fortelle og meningen bak den delen av boken kommer tilbake og blir oppfrisket i sin helhet. Hver del av boken er bygget opp slik.

Del 2: Den ideale læretiden – Submit to Reality: The Ideal Apprenticeship

Etter den formelle utdannelsen og en mindre målrettet søken etter sin livsoppgave er det på tide og ta det mer seriøst. Nå må vi finne en mer konkret metode for å få dette til å faktisk skje. Som middelalder gutten som ville bli smed, måtte han finne en smed å lære av. Gjennom læretiden vil vi lære av de som allerede er mestere og gå i deres fotspor. I prosessen lærer vi å disiplinere oss, omforme oss til en uavhengig tenker og forberede oss til å være kreative og løsningsorienterte i møte med utfordringer. Vi går gjennom 3 deler. Observasjon, passiv tilstand. Tilegning av egenskaper – praksis. Eksperimentering – Aktiv tilstand.

Eksempler på dette i den moderne verden følger og nok et knippe med erfaringer fra historiens store personligheter. Hvordan de selv gjorde det de gjorde og oppnådde det de ville. Benjamin Franklin, Henry Ford, Mozart og Einstein blant andre.

Del 3: Absorber Mesterens Styrke – Mentor Dynamikken – The Mentor Dynamic

Uten skikkelig veiledning kan du sløse bort mange år på prøving og feiling.  Vi må finne mestere som allerede vet hvordan dette skal gjøres og følge deres vei. Mentorer kan være så mangt, levende eller død, kontroversiell eller konservativ. Det viktige er at mentoren er i samsvar med det som er livsoppgaven. Når mesterens egenskaper er internalisert er det på tide å bevege seg videre og aldri forbli i skyggen av sin mentor. Noen mentorer vil jobbe imot dette. Oppgaven vår er å bruke mentors kunnskap som grunnlag for å anvende vår egen kreativitet og ideer på toppen av dette. Kapittelet forklarer hvordan vi skal bevege oss gjennom de ulike fasene fra ydmykhet til selvsikkerhet. Fortellinger om Thomas Edison, Michael Faraday, og Carl Jung er brukt som eksempler.

Del 4: Se folk som de er: Sosial Intelligens

Dette er en veldig spennende del som har fått meg til å endre mange av mine oppfattelser av hvordan jeg kan tenke. Som det står i boka, vårt største hinder i veien mot Mastery er kostnaden av alt det sosiale vi må forholde oss til og manipulasjon og motstand fra de som befinner seg rundt oss. Sosial intelligens er evnen vår til å se mennesker i deres mest realistiske lys. Å lett kunne navigere våre sosiale miljø, vil gi oss mer tid til å og energi til å fokusere på å lære nye egenskaper og anskaffe oss lærdom. Suksess uten denne formen for forståelse vil ikke vare.

OIoioi, det betyr at det er viktig! Det er ikke bare historiske eksempler fra kjente personligheter som hjelper oss til å forstå dette, boken er også fuget med filosofiske setninger fra alle tidsepoker som hjelper oss å se dette tydeligere. Det handler om å tilpasse vår egen holdning og utvikle oss fra vårt naive perspektiv. Vårt naive perspektiv er viktig for oss når vi er barn når vi trenger det for å tro at for eksempel våre foreldre er feilfrie. Dette vil, etterhvert som vi vokser opp, endre seg. Men det sitter hardt i og krever noe signifikant fra oss for at vi skal kunne kvitte oss med det. Ved å tilpasse oss selv hvordan andre tenker og handler, gjør vi det lettere å få til det vi selv ønsker. I “Keys to Mastery” i denne delen lærer vi det vi trenger for å lettere kunne unngå fellene som vi selv og andre går i. Det som kalles De 7 dødelige realitetene:

  • Misunnelse
  • Konformitet (Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om).
  • Rigidity – Fant ikke noe norsk ord for det,men det betyr at en er i liten grad villig eller i stand til å endre holdninger og syn på ting. Liker ikke endring
  • Selvopptatthet
  • Latskap
  • Flightiness – vimsete og evne til å oppføre seg uberegnelig og ta avgjørelser mer på grunnlag av innfall istedenfor fornuft og beregning
  • Passiv aggresiv

Gjennom personer som Goethe, Daniel Everett og andre mer eller mindre kjente personer, får vi historier som hjelper oss å skjønne hvordan vi skal takle andres oppførsel og hvordan vi kan la andres oppførsel gjøre oss selv bedre.

Del 5: Awaken the Dimensional Mind: The Creative Active

Etterhvert som ferdighet og kunnskap akkumuleres og internaliseres, ønsker hodet vårt å bruke dette aktivt. Vi søker etter områder der vi kan bruke vår kunnskap på en måte som er tilpasset våre egne interesser. Istedenfor å være fornøyd med vårt kunnskapsnivå må vi utvide vår kunnskap til relaterte felt og utfordre ferdighetene våre og binde dem opp mot nye ideer. Istedenfor å føres av reglerer er vi nå i stand til å se hvilke regler som er mer eller mindre viktige og hvordan vi kan bøye disse slik det passer oss selv.

Resten av del 5 er 75 sider med forklaring av prinsipper og eksempler på dette. Det som går igjen gjennom hele boka er hvordan hjernen fungerer og hvordan vi har fått de egenskapene vi har gjennom utviklingen av mennesket som art. Hva var den praktiske egenskapen for overlevelse i miljøet vårt og hvordan kan den brukes i vårt nåværende miljø? Jeg synes det er lettere å forstå hvorfor vi gjør som vi gjør og det blir tydeligere hvordan vi kan bruke disse gavene fra våre forfedre til vår fordel, enten det i utgangspunktet er fordel eller ulempe. Så lenge vi vet hvordan det fungerer er vi i stand til å gjøre nytte av det.

Del 6: Bind det intuitive med det rasjonelle – Fuse The Intuitive With The Rational

Dette kapittelet er veldig motiverende. Vi får vite at vi alle har tilgang til en høyere form for intelligens som kan vise oss mer av verden. Vi kan forutse trender og reagere hurtig og nøyaktig på våre omgivelser. Egenskapen kultiveres av at vi hengir oss i dybden i et felt og holder oss til våre preferanser, uansett hvor ukonvensjonell vår oppførsel kan se ut som for de rundt oss. Det er denne styrken hjernen vår er designet for å oppnå. Det er den som har gjort at vi er kommet dit vi har kommet.

I Keys to Mastery i denne delen kommer et kapittel som heter “Roots of Masterly Intuition”. Dette kapittelet er veldig nyttig. Det forklarer hvordan instinkt  fungerer i forskjellige sammenhenger og hvordan mennesket har glidd over i å kunne mestre et bredere spekter enn spesifikke hendelser og omstendigheter for å trigge instinktene våre.

Ammapholia vepsen blir brukt som eksempel. Den bedøver andre insekter og larver og legger eggene sine i kjøttet til verten. Verten blir fersk mat for larvene til vepsen når de klekkes. I et tilfelle er det en spesiell larve som trenger 3 bedøvende stikk på 3 forskjellige steder på kroppen for å kunne bedøves tilstrekkelig. Vepsen har ikke tid til å tenke og planlegge hvor den skal stikke. Det er en del av instinktet. Den handler på en bestemt måte i en bestemt situasjon. Mennesket har også instinkter, men vi har videreutviklet denne egenskapen til å bli noe som er større. Intuisjon. Vi kan lese og handle i forhold spesifikke situasjoner, som vepsen gjør, men vi kan også danne oss en oversikt over sammenhenger. Hjernen lager nettverk av informasjon fra omgivelsene våre. Etterhvert er det mange nettverk som for seg selv handler instinktivt. Disse kan også kobles sammen for å få en intuitiv innsikt i hvordan vi kan oppføre oss. Bobby Fisher har spilt utallige sjakkparti og således erfart enda flere situasjoner på sjakkbrettet. Han har etterhvert laget så mange nettverk at posisjonene på sjakkbrettet i seg selv forteller han hva han skal gjøre og han utfører det med samme presisjon som Ammapholia vepsen plasserer sine stikk, uten å tenke så mye over det. Motstanderen aner ikke hva som er i ferd med å skje før det er for sent.

Denne og flere gode eksempler hjelper oss å forstå et større bilde av hvordan dette fungere. Goethe, Leonardo Da Vinci og Einstein er noen av skikkelsene som gir oss strategier for å oppnå Mastery.

På slutten av hver del er det noe som kalles for reversal. Hva som er motsatt eller hvordan vi ikke skal gjøre. Reversal for kapittel 6 er såpass heavy at jeg blir nødt for å ta det med.

Reversal av Mastery er å nekte for dens eksistens og viktighet og dermed avskrive behovet for å oppnå det. En slik tanke kan bare føre til maktesløshet og skuffelse.  Denne tilstanden gjør oss til en slave for det som kalles vårt falske selv.

Det falske selvet er akkumulasjon av alle de stemmene vi har internalisert fra andre personer, foreldre og venner som vil at vi skal samsvare med deres forventninger av hva du skal være og hva du skal gjøre. Sosiale verdier som utøver press i forhold til hvordan vi skal oppføre oss er en faktor som er med på å forføre ditt falske selv sammen med vårt eget ego.

Det falske selvet kommuniserer i klar tale, og når det kommer til mastery sier det ting som:
“Mastery er for genier, de eksepsjonelt talentfulle. Jeg er bare ikke født slik.” Success er bare flaks. De som kaller seg mestere var bare på rett sted til rett tid. Jeg kunne lett havnet der de havnet hadde bare flaksen truffet meg”, “ Å jobbe så lenge for for noe som koster så mye innsats og ofring? Bedre å nyte det korte livet jeg har og ikke gjøre mer enn jeg må”

Den ultimate egoisme er å bare nyte det andre produserer og gjemme seg i et skall av kortsiktige mål og umiddelbar nytelse. Å gjemme seg for vårt eget potensial vil kun føre til smerte og skuffelse i det lange løp, og følelsen av at vi har sløst bort noe unikt.

Og det er det hele. En kort gjennomgang av hva som kan forventes når du gir deg i kast med Mastery. Jeg minner om at dette bare er en bitteliten del av hva denne massive boken inneholder og det er umulig å forklare potensialet den innehar. Jeg leste ofte i den i nesten 2 år før jeg “glemte” den en stund på grunn av at lesevanene mine tok seg opp jeg hadde så mange andre bøker å lese i. Når da Mastery tilfeldigvis dukket opp på jobb var det en ubeskrivelig opplevelse å slå opp på en side og få Schopenhauer sitatet rett i fanget.

Jeg må ha internalisert noen av prinsippene i boken iløpet av den tiden jeg har lest i den. For når jeg leser i den nå gir det meg flere ganger bekreftelse på hvordan jeg har taklet tidligere situasjoner som jeg har vært usikker på om jeg har tolket rett. Litt vanskelig å forklare dette, men uansett viser det hvor fort jeg glemmer og hvor godt jeg har av å repetere det jeg tror jeg vet. Det er hvertfall min store tanke jeg sitter igjen med etter å ha oppdaget Mastery igjen. Det er like viktig å lese i gamle bøker som det er å lese i nye. Jeg har mange andre godbiter i bokhylla jeg har bestemt meg for å ta opp igjen etter denne innsikten. Når jeg tenker på livet mitt fremover, gleder jeg meg til å for eksempel finne frem “Thinking Fast and Slow” igjen og se hva som har skjedd med meg i mellomtiden.

Ah, fy søren folkens. Livet er skjønt og det er gøy å leve når det finnes så mye å finne ut av! Jeg håper du fikk en følelse av potensialet i denne boken når du hørte på nå. Det var iallefall kjempegøy for meg å nøste opp i dette igjen. Denne korte forklaringen her kan på ingen måte erstatte effekten av å lære prinsippene gjennom å lese hele boken. Det er det du må gjøre for deg selv om du fant noe av dette en flik av interessant. Om du ikke har tid til å lese nå eller om du ikke har noen lesevaner nå, kan du likevel bestille boken med god samvittighet. Da ligger den der, klar til når du har tid.

Mastery havner på topp 5 lista sammen med Thinking Fast and Slow. 10 Stopp og Måp poeng, soleklart.


Du kan som vanlig melde deg på nyhetsbrevet på podcasten.no og om du vil støtte podcasten med dollars kan du gjøre det på patreon.com.

Tusen takk for i dag og tusen takk for meg, og tusen takk for at du hørte på.

Vi snakkes

Legg igjen en kommentar