#29 – Bok: «Thinking Fast and Slow»

Velkommen folkens, til en ny episode av Podcasten til Eyvind Stueland. Denne episoden har jeg skrevet ned en del ting jeg fikk med meg fra da jeg leste Thinking Fast & Slow. En av de mest interessante bøkene jeg noensinne har lest. Det var så mye greier i denne boken at jeg hadde problemer med å ha nok plass bak i boken til å notere sidetall der jeg kunne finne interessante ting. Jeg leste en bok som heter “The Undoing Project” for en tid tilbake og den ga meg enorm mersmak. Du kan høre mer om den boken i episode 27. Ellers kan du melde deg på nyhetsbrevet mitt på podcasten.no og om du føler for det kan du også være med på å støtte podcasten med ekte dollars på Patreon.com. Bare gå på patreon og søk på podcasten, så kommer det frem. Men, nå altså:

Thinking Fast and Slow

System 1 og 2

Boken begynner med en introduksjon og forklaring av det som forfatteren kaller de 2 hovedkarakterene i boken;System 1 og System 2. Det er stort sett disse to systemene som tar avgjørelser og forteller oss hva vi skal gjøre i forhold til hva vi opplever i livene våre. Et enkelt eksempel som sier mye om hvordan de to virker er forskjellen på hvordan vi tenker når vi ser to forskjellige regnestykker.

Eksempel 1: 2+2=  

Svaret kommer automatisk og uten at vi trenger å tenke videre over det. 4 kommer like lett for oss som om vi skulle ha lest det rett av. Når vi ser på eksempel 2 derimot, 17 x 24, forstår vi fort hva som er System 2. Vi vet hvordan vi skal regne det ut, men det krever mer enn et bare et blikk på tallene for å finne det riktige svaret.

Vi identifiserer oss med System 2. Den bevisste og fornuftige delen av oss selv som tar avgjørelser, har forståelse, resonnerer og bestemmer hva vi skal tenke, tro og gjøre. System 1 er i stand til å ta avgjørelser ut i fra overraskende komplekse mønster av ideer, men det er bare System 2 som kan konstruere tanker steg for steg og lage forståelse av noe og kan overstyre impulsene og assosiasjonene som System 1 genererer.

Noen eksempler på hva System 1 kan ta seg av:

  • se at et objekt er lenger borte enn et annet
  • lese en tekst på en plakat
  • fullføre setninger som “kniv og ….”
  • merke på stemmen til noen at de er sinte
  • høre hvor en lyd kommer fra
  • forstå enkle setninger

Alt dette er lett for System 1 å være sikker på og å forstå uten noe videre anstrengelse. Noe er automatisk, som frykt for edderkopper, mens andre ting kan læres, som å oppdage nyanser i sosiale sammenhenger. Det kommer av at vi er blitt utsatt for noe mange ganger og som danner det som beskrives som komplekse mønster av forståelse. Dette er noe som skjer helt ufrivillig. Du kan ikke motstå å forstå enkle setninger fra ditt eget språk eller ikke vite hva 2+2 er. Vi vet det bare.

System 2 kobles inn når vi vil bruke oppmerksomheten vår på noe. Her noen eksempler på hva System 2 tar seg av:

  • fokusere på en stemme i en folkemengde med mye lyd
  • se etter en kvinne med lyst hår i en folkemengde
  • gå fortere enn du er vant til
  • lukeparkere
  • sammenligne to vaskemaskiner opp mot hverandre
  • finne ut om et logisk argument holder vann

Alle disse situasjonene krever oppmerksomhet og du vil gjøre det dårlig om du ikke er konsentrert. System 2 har en evne til å endre System 1 ved å programmere det for andre ting enn det er vant til. Som om du vil kjøre bil i England. Du vet de kjører på andre siden her og klarer å forandre på de automatiske handlingsmønstrene slik at de tilpasses den nye situasjonen. Det krever dog at du følger med og er bevisst på hva du gjør. Vi har et begrenset budsjett når det kommer til å følge med. Overskrider vi budsjettet vil ting kunne gå galt.

System 1 går automatisk mens System 2 vanligvis hviler i bakgrunnen. System 1 gir kontinuerlig forslag til System 2 som System 2 stort sett godtar og gjør om til oppfatninger og impulser som igjen blir til frivillige handlinger. Når System 1 oppdager et problem uten et åpenbart svar, eller som ikke samsvarer med realiteten, tilkalles System 2 for å se nøyere på saken. Som for eksempel når vi blir overrasket av en ukjent lyd. System 2 mobiliseres også når det merker at System 1 er i ferd med å begå en feil. Noen ganger har vi lyst og si noe til noen. System 2 sørger for at du behersker deg og unngår konsekvensen av det du egentlig hadde behov for å si. System 2 får som regel siste ordet. Men vi er ikke trygge av den grunn.  Det som er interessant er at det krever ganske mye av oss å holde System 2 i gang. Er vi trøtte eller sultne vil System 2 ta pause, eller det blir for krevende å holde det i gang. Vi vil i større grad miste noe av impulskontrollen som System 2 står for. Vi kan vel alle kjenne oss igjen i det. Er vi trøtte og sultne er det System 1 som er herren. Selvkontrollen går ned og vi gjør mer som vi føler for istedenfor å gjøre det vi har tenkt.

Selvkontroll og anstrengelse bruker av de samme ressursene. På samme måte som om når System 2 er utslitt, vil System 1 ha bredere spillerom når System 2 er opptatt med noe vanskelig. Har vi valget mellom 2 desserter, en sunn og en usunn, samtidig som vi jobber med noe krevende, vil vi mest sannsynlig gå for det som frister mest. Jobber vi med noe vanskelig har vi en tendens til å bli mer egoistiske og ta overfladiske avgjørelser. Mye på samme måte som når vi drikker alkohol eller har hatt lite søvn. Selvkontroll og vilje er utmattende. Et interessant forsøk utført av en som heter Beumeister viste at personer som hadde sett en emosjonelt krevende film presterte dårligere kognitivt og hadde lettere for å gi opp enn når de ikke hadde tært på System 2. Bruker vi mye viljestyrke på å holde oss fra å spise noe vi liker som vi ikke vil utsette kroppen for, er vi også mer utsatt for å gi opp andre oppgaver som også krever kapasitet fra System 2. Dette forklarer hvorfor det er fristende med noe godt eller å slenge seg på sofaen etter en lang og krevende dag. Avgjørelser blir i større grad tatt på grunnlag av hvordan vi har det og ikke hva som er statistisk og logisk.

Dette kan også ha mer alvorlige følger enn en utskeielse. En studie som involverte dommere i Israel demonstrerte dette godt. De tilbrakte hele dagen på å gjennomgå prøveløslatelses søknader. Gjennomsnittlig ble 35% av søknadene godkjent. Det som var interessant var at godkjennelsene gikk fra omtrent 65% rett etter et måltid og sank sakte men sikkert mot 0% før neste måltid. Sultne og trøtte dommere er i dårligere stand til å ta rasjonelle avgjørelser.

Det er her jeg tenker på fordelene med å være i ketose. Det står ikke noe om det i boken, men det var ihvertfall min tanke når jeg leste dette. Hvis dette stemmer er det jo mulig å legge til rette for at vi ikke skal være så utsatt for å oppføre oss uhensiktsmessig.

Det late System 2

En av oppgavene til System 2 er å overvåke og kontrollere forslagene til System 1. Men det er ikke alltid like lett. Her er et eksempel på dette. Lytt til intuisjonen din nå.

En baseballkølle med ball koster $ 1.10
Køllakoster 1 $ mer enn ballen.

Hvor mye koster ballen?

Når jeg så kjapt på det var første tanken min at ballen koster 10 cent. Det stemmer jo ikke. Ballen koster 5 cent. Kølla koster en dollar mer enn ballen, altså $1.05. Først da blir totalen $1.10. Selv om du kanskje endte på det korrekte svaret er det sannsynlig at det første du tenkte var at ballen kostet 10 cent, men System 2 klarte å overstyre forslaget til System 1 fordi det ante ugler i mosen. Vi kan da si at alle som svarer 10 cent ikke sjekket  svaret System 1 genererte. System 2 godtok forslaget, selv om det med en liten innsats kunne kommet frem til det riktige svaret.

Ble du litt flau over svaret du fikk kan du trøste deg med at over 50% av Harvard, MIT og Princeton studenter også ga feil svar, selv om de hadde god tid til å tenke seg om. Ved mindre prestisjetunge universitet var andelen over 80%. “The law of least effort” er gjeldende hos de fleste av oss. Vi kobler ikke inn System 2 om det ikke er nødvendig.

Det handler ikke om vi er i stand til å få til dette problemet eller ikke. Alle kan få det til. Det handler heller om hvor stor motivasjon vi har for å aktivere System 2. Hvor høy er terskelen vår for å se litt nærmere saken for å få et skikkelig syn på hva det er som skjer. De som har et “dovent” System 2 er mer utsatt for å ta dårlige avgjørelser i andre situasjoner. Et eksperiment avslørte for eksempel at 63% av de med “dovent” System 2 heller ville ha 3400$ denne måneden istedenfor 3800$ neste måned. Når de bestilte en bok over internett var de villige til å betale dobbelt så mye for å få den levert over natten enn de som scoret høyt. System 1 har det travelt og har ikke tid til å vente på å få mer for samme innsats. Det kan lønne seg å være oppmerksom på disse egenskapene og finne ut hvor det er smart å aktivere System 2. Det er faktisk nok å bare rynke på pannen for å sette det i gang.

Denne boka har et genialt system for å avrunde kapitlene. Dette kapittelet heter “The Lazy Controller” og på slutten kapittelet er det skrevet et par setninger under overskriften “Speaking of Control” som veldig godt oppsummerer kapittelet.

“ Hans ego var uttømt etter en lang dag med møter. Så han ga etter for standard prosedyrer istedenfor å tenke gjennom problemene”

“Han gadd ikke sjekke om det han sa ga mening. Har han vanligvis et dovent System 2, eller er han uvanlig trøtt?”

“Uheldigvis har hun en tendens til å si det første hun kommer på. Hun har kanskje et problem med forsinket tilfredsstillelse. Svakt System 2.”

The associative machine.

Nå har vi en viss peiling på hva System 1 og System 2 går ut på. Det neste vi skal se på er hvordan våre assosiasjoner får oss til å oppføre oss. 2 grupper studenter ble bedt om å se på en gruppe med ord. Den ene gruppen fikk servert følgende ord: Florida, glemsom, skallet, grå, rynker. Det fikk en oppgave de skulle utføre med disse ordene, men det hadde ingenting med selve resultatet av studien å gjøre. De ble etterpå bedt om å gå ned i gangen til et annet kontor for å utføre en ny oppgave der. De studentene som jobbet med ord som vi kan assosiere med gamle folk beveget seg markant saktere ned til de neste kontoret enn studenter som hadde hatt andre ord å jobbe med. Ordet gammel ble ikke engang nevnt. Dette ble døpt Florida effekten. En form for priming. Først forbinder hjernen ordene med en tilstand som videre fører til at de oppfører seg i tråd med denne tilstanden.

Tenk på hvilken verden vi lever i og hvilken enorm påvirkning vi blir utsatt for gjennom dagen. Aviser, nyheter, reklame, musikk, sosiale medier. Hvor mye av det vi gjør er andre sine ønsker? Et eksempel på hvordan dette kan styres, som jeg likte veldig godt, handlet om en kaffe og te stasjon på en arbeidsplass. Det var en sånn stasjon som man kunne forsyne seg fritt med det man måtte ønske seg. Det var en såkalt “honesty box” og en foreslått prisliste ved stasjonen. Over denne stasjonen hang det en banner. Denne banneren ble byttet ut hver uke i 10 uker. Den ene uken var det bilde av blomster, den andre uken var det bilde av noens øyne. Ingen av de ansatte hadde kommenterte dette, men effekten i honesty boksen viste en heftig forskjell på hvor villige folk var til å betale for det de forsynte seg med. Bidragene var gjennomsnittlig 3 ganger høyere når det var øye uke enn når det var blomster uke. Følelsen av øyene gikk direkte på hvor ærlige brukerne var. Her er det mange bruksområder! For eksempel der man ønsker at folk skal oppføre seg bedre for fellesskapet. Jeg diskuterte dette i forbindelse med søppelstasjoner i hyttefeltene her inne i Sauda. Mange som benytter disse søppel stasjonene gjør ikke som anvist. De ser det kanskje ikke som sitt ansvar å holde orden. Jeg har døpt denne oppførselen “hit and run” mentalitet.  “Jeg kaster søppelet inn og kommer meg vekk!”  ser jeg for meg at det tenkes. “Ute av syn og ansvaret er ikke lenger mitt. Jeg kom meg unna.” Hva om det hadde vært et stort bilde av ordføreren med armene i kors som skuer over de forskjellige resirkulerings spannene. Kunne det ha primet disse til å være mer ærlige som med honesty boksen?

En ting er å prime andre, men det er også mulig å prime deg selv. Å lure deg selv til å føle noe ved å utføre en handling. De som leste Larsons gale verden med en blyant på tvers i munnen syntes vitsene var morsommere enn de som hadde enden av blyanten i munnen. Blyanten på tvers blir et smil, blyanten pekende ut av munnen blir noe annet. System 1 sørger for å tolke inntrykkene dine som igjen fører til hvordan du oppfører deg. For det meste av tiden uten at du merker det selv. Vi kan legge til rette for å få det bedre.

Denne kopierte jeg med en gang. I mine morgen notater skriver jeg alltid navnet på 2-3 personer som jeg ønsker en god dag. Etter jeg leste dette har jeg lagt til et stort smil når jeg skriver dette. Håpet er at det forsterker effekten av å ønske noen en god dag. De jeg ønsker en god dag vet ikke at jeg ønsker dem det, de vet heller ikke at jeg smiler mens jeg gjør det. Men min ubevisste hjerne får det med seg og gjør forhåpentligvis nytte av det.

Speaking of priming:

1: “De var primet for å finne feil, og det var akkurat det de fant.”

2: “Hans System 1 konstruerte en fortelling og hans System 2 trodde på det. Det skjer med oss alle.”

3: “Jeg fikk meg selv til å smile og jeg føler meg faktisk bedre.”

Når vi er i en tilstand der ting er lett for oss, er vi som regel i godt humør, vi liker det vi ser, tror på det vi hører og stoler på intuisjonene våre. Situasjonen er komfortabel og gjenkjennelig og vi er ikke særlig kritiske til hva vi opplever. Når noe er mer krevende er vi mer kritiske, mistenkelige og årvåkne. Vi investerer mer i det vi holder på med og gjør færre feil, men er også mindre intuitive og kreative enn vanlig. Som med alt annet i denne boken har dette sine bakdeler og fordeler.

Om vi har sett et navn et vilkårlig sted vil vi mye lettere kjenne det igjen blant andre navn vi ikke har sett før på en liste. Vi føler vi kjenner navnet og vil lettere plassere det sammen med andre kjente navn, uten å vite hva som gjør at vi kjenner denne personen. Personen er ikke kjent engang, han er bare noe du har sett før og er da også noe du lettere kjenner igjen. System 1 foreslår og System 2 er i latmanns modus og godkjenner det. Kan vi legge til rette for at System 2 kan aktiveres ubevisst?  Hør på disse to oppgavene som ble presentert for 40 Princeton studenter:

5 maskiner bruker 5 minutter på å lage 5 produkter, hvor lang tid bruker 100 maskiner på å lage 100 produkter? 100 minutt eller 5 minutt?

I en innsjø vokser det vannliljer. Matten med liljer dobler seg i størrelse hver dag. Det tar 48 dager å dekke hele innsjøen. Hvor mange dager tar det å dekke halve innsjøen?
24 eller 47 dager

Halvparten av dem leste oppgaven i en font som var liten og uklar. 90% av studentene som fikk oppgavene med helt vanlig font gjorde minst en feil, mens bare 35% gjorde feil når de leste oppgavene med uklar font. Studentene som leste oppgavene med uklar font måtte aktiverte System 2 for å i det hele tatt få med seg hva problemet var og klarte det i mye større grad enn de som leste rett av. Om man anstrenger seg mer, uansett hva som er årsaken til anstrengelsen, vil man aktivere System 2 og bli mer skeptiske til System 1 sine forslag. Vi kan ha mye igjen for å konsentrere oss om det vi holder på med.

Å hoppe til konklusjoner

Når går noe fra å overraske oss til å bli normalt for oss? I boken forteller forfatteren om en gang han og kona var på ferie i på et resort ved Great Barrier Reef. Av bare 40 gjester på dette stedet var altså Jon å treffe akkurat der, en psykolog venn av Daniel. For et overraskende sammentreff! To uker senere var Daniel og kona i et teater i London. Etter at lyset var gått av kom det en tilskuer å satte seg ved siden av dem. Når forestillingen var over og lyset kom på var det ingen andre enn Jon som satt ved siden av dem.  Hadde det vært hvem som helst andre bekjente hadde det vært overraskende, men siden Jon var han de “alltid” traff på usannsynlige steder var det allerede mindre overraskende. System 2 synes dette er et sammentreff uten sidestykke, mens er System 1 er mer avslappet og godtar sammentreffet uten å legge for mye i det. Det skal ikke mye til for at vi godtar uventede hendelser som normale.

På en lignende måte blir vi ikke overrasket av denne setningen:

“Jeg tilbrakte hele dagen i New York  før jeg oppdaget at lommeboken min var borte” Vi er raske med å finne frem til en forklaring på dette. Såklart, turist i New York: Lommetyv. Det kunne vært hva som helst, men vi har en rask forklaring på det hele. og en forklaring er noe vi alltid vil ha. Vi hopper gjerne rett på den forklaringen System 1 serverer oss. Gir den tilstrekkelig mening godtas den også av System 2. System 1 forutinntar at det som skjer er sant, System 2 er der for å gå dette nærmere i sømmene. Men system 2 kan bare trekke konklusjoner ut ifra den informasjonen det har.

WYSIATI – What You See Is All There Is.

Det er kun aktive assosiasjoner som kan hjelpe oss til å trekke sluttninger. Hva med det vi ikke vet? System 1 lager den beste og mest troverdige historien ut ifra den informasjonen det har. Det ikke interessant å veie den informasjonen i forhold til kvalitet. Ved mangel på informasjon hopper System 1 raskt til konklusjoner.

Se for deg følgende: “Vil Jens bli en god leder? Han er intelligent og sterk…”

Såklart han er leder materiale, er konklusjonen vi trekker fra de to beskrivelsene. Et godt svar ut ifra det vi vet. Men hva om de neste ordene i setningen var korrupt og ond? Istedenfor å tenke: “Hva trenger jeg å vite for å gi et godt svar på dette?” Bestemte vi oss ut i fra det vi visste. Intelligent er bra, sterk og intelligent er veldig bra. System 1 leverte enkelt. Vurderingen vil bli revidert når vi nå har ny informasjon, men vi er partiske til førsteinntrykket og vi vil lete etter flere bekreftelser på dette. Å hoppe til konklusjoner ved begrenset tilgang til informasjon er viktig for å forstå intuitiv tenking. WYSIATI. System 1 bryr seg lite om både kvalitet og kvantitet når det trekker sine konklusjoner. System 1 er alltid operativt og vil alltid ha forslag til hva som skjer.

System 2 aktiveres om det er noe som ser ut til ikke å stemme, men bare om det ikke er opptatt med noe annet eller ikke er utarmet.

Vi har alle hørt en side av en sak og trukket en åpenbar konklusjon. Helt til vi hører den andre siden av saken. Da vil vi enten forkaste den nye informasjonen eller sette System 2 på saken for å veie disse nye argumentene mot de gamle. Det er mer krevende og System 2 er i utgangspunktet et system som vil hvile. Vi er sikker på vår sak ut ifra hvor god historien vi lager om det vi vet, selv om vi vet lite. Vi tenker ikke over at det kan mangle beviser som er viktige for vår besluttning. Våre assosiasjoner ser på sammenhengen i historien vi har lagd og undertrykker potensiell tvil. Forskjellige måte å presentere fakta på har også en effekt på hvordantar avgjørelser.

“Det er en 90% sjans for å overleve denne operasjonen” høres ganske ok ut.

“Det er 10% sjans for å dø som følger av denne operasjonen” høres ikke så bra ut.

Får vi bare ett alternativ trekker vi besluttninger fra det. WYSIATI. Vi ser det vi ser.

Speaking of jumping to conclusions

1: “De tok en stor avgjørelse basert på informasjonen fra en konsulent. De innså ikke hvor lite informasjon de faktisk hadde.”

2: “De ville ikke ha mer informasjon som kunne komme til å ødelegge deres oppfatning. Wyasiati”

Å svare på et enklere spørsmål.

Det er utrolig hvor ofte vi kan svare på noe eller trekke konklusjoner fra noe uten at vi egentlig vet hva som foregår. Vi har intuitive følelser og meninger om nesten alt vi kommer borti. Vi liker eller ikke liker noen før vi vet noe særlig om personen. Vi kan se for oss suksessen til en bedrift uten å ha analysert den i det hele tatt. Uten å prøve, har vi som oftest et svar på ethvert spørsmål. Vi lener oss på bevis for sluttninger vi verken kan forklare eller forsvare. System 1 tar aldri ferie og er mer en gjerne villig til å gjøre jobben til System 2.

Hvis vi ikke finner et godt nok svar på et spørsmål innen kort tid, vil System 1 finne på et enklere spørsmål og besvare det isteden. Hvor vilt er ikke det? Kjenner du deg eller noen andre igjen? Jeg skjønte dette med en gang. Jeg hadde en person i troppen min i militæret som alltid svarte på spørsmål, uansett om han visste noe om en sak eller ei. Jeg tenkte på han med en gang jeg leste om dette. Og rett etter det tenkte jeg på meg selv og hvordan jeg like fort kan gjøre det. Er det virkelig slik for alle? Ting kan tyde på det.

Amos Tversky og Daniel Kahneman spurte seg selv hvordan det var mulig for folk å trekke sluttninger basert på sansynlighet, uten å vite hva sannsynlighet egentlig er. De konkluderte med at folk på en eller måte forenklet disse vanskelige oppgavene. De kom frem til at når noen står ovenfor et vanskelig sannsynlighets spørsmål, vil de svare på noe annet som de har svaret på, samtidig som de selv tror at de har svart på det opprinnelige sannsynlighets spørsmålet. System 1 finner noe som passer i stedet, dagen er reddet og vi fortsetter som før som en gjeng med idioter. Det kan ihvertfall se sånn ut når vi får høre det på denne måten.

En liste med spørsmål skal hjelpe oss med å se på dette. Spørsmålet til høyre er det originale og spørsmålet til høyre er et eksempel på hva vi vil svare på isteden:

Originalt Spørsmål Enklere spørsmål

1: Hvor fornøyd er du med livet ditt for tiden? – Hvordan har jeg det nå?

2: Hvor populær vil statsministeren være om 6 mnd? -Hvor populær er hun nå?
3:Hvordan bør finansielle rådgivere som utnytter – Hvor sint blir jeg når jeg tenker
eldre bli straffet? på disse folkene?
4: Hvor langt vil denne kvinnen nå  i politikken? – Ser denne kvinnen ut som en
politisk vinner?

Vårt “mentale shotgun” gjør det enkelt å generere raske svar på vanskelige spørsmål uten å kreve innsats fra det bedagelige System 2. Svaret på spørsmålene til høyre er lette å finne. Det er svaret på et spørsmål vi finner, så finner vi spørsmålet vi svarer på og later som om det er det samme. Vi merker ikke engang at det skjer. System 2 har muligheten til å rette på dette, men System 2 er bedagelig anlagt, følger den enkleste veien og godtar forslaget fra System 1. Vi merker ikke engang at det første spørsmålet er vanskelig fordi det intuitive svaret kom så lett.

En tysk undersøkelse blant studenter gir et godt eksempel på dette.
Deltagerene fikk to spørsmål:

1: Hvor lykkelig er du for tiden?

2:Hvor mange stevnemøter har du hatt siste måneden?

Forskerne var interesserte i å finne ut om studentene var lykkeligere desto flere stevnemøter de hadde.

En ny gruppe studenter fikk de samme spørsmålene, men i reversert rekkefølge, altså:

1: Hvor mange stevnemøter har du hatt siste måneden?
2: Hvor lykkelig er du for tiden?

Resultatene var meget forskjellige. De som fikk spørsmålet om stevnemøter først hadde svaret på det friskt i minne og det påvirket svaret på spørsmål to. De som hadde mange var lykkelige, mens de som hadde få eller ingen ble påminnet hvor ensomme de var. De som fikk spørsmålet om hvor lykkelige de var først, så ikke disse spørsmålene i sammenheng og svarte dermed ut i fra andre kriterier. System 1 hadde en årsak friskt i minne og det førte til et enkelt svar på et vanskelig spørsmål som egentlig krever at en tenker seg godt om.

WYSIATI. Det vi ser er det vi går ut ifra. Og det som er friskt i minne er lettest å finne frem. Passer ikke spørsmålet til det som er lett å finne frem, finner vi et annet spørsmål som det er lettere å finne et svar på.

Whoooff! Det der var ikke hele boka for å si det sånn. Det var bare del 1 av 5. Jeg minner om at dette bare er en kort gjennomgang av hva som står i denne boka og jeg er ikke i stand til å få med meg alt og det kan hende jeg har tolket ting feil også. Uansett anbefaler jeg denne boka på det sterkeste og er glad for at jeg lager denne episoden så jeg får jobbet enda mer med stoffet. Det er ikke noe som man kan forvente at sitter etter bare 1 les. Det er så mye greier å tenke over her at det er vanskelig å lese for mye på en gang. Etter å ha lest boken fant jeg ut at den også finnes på norsk og kan kjøpes både her og der. Det er jo alltid litt mer krevende å lese på et annet språk, men samtidig lærer jeg mye nye ord og blir tvunget til å lese ting flere ganger for å forstå det bedre. Og vi vet jo hva det fører til? Aktivisering av System 2 som gjør at jeg jeg husker det bedre. Denne boka inneholder mange mange ting som det kan være nyttig å installere i eget liv.

Boka scorer meget høyt på “Stopp og Måp” skalaen. Den skalaen som måler hvor mange ganger jeg må stoppe og stirre ut i lufta for å fordøye det jeg har lest for så å lese det en gang til. Faktisk er den helt på topp med 10 av 10 “Stopp og Måp” poeng. Men det er bare fordi jeg ikke har lest noe som er mer. Du vet, WYSIATI. Skal jeg gi den ni og tro at noe annet kommer som er høyere på skalaen eller skal jeg bare gå ut fra sånn det er nå? Jeg går utifra sånn det er nå jeg. 10 av 10.  Jeg vil kjøpe den på norsk også, så jeg får det enda bedre inn. Jeg kjenner igjen masse av dette her i dagliglivet og i andre bøker jeg leser. Da tenker jeg at det er viktige ting som står i den. Jeg kan bedre skjønne hva som foregår og da også være i stand til å ta bedre beslutninger. Det blir aldri perfekt, men det kan alltid bli bedre. Og det er jo det det hele handler om.

Vil du melde deg på nyhetsbrevet mitt kan du gjøre det på podcasten.no og vil du støtte podcasten med en dollar eller to kan du gjøre det på Patreon.com. Bare søk på podcasten når du er der inne. Jeg har allerede fått en velgjører, som patreon jo betyr, på laget og jeg kan ikke beskrive hvor overrasket jeg ble over hvor glad jeg ble når det skjedde, så tusen takk til deg som ville gjøre det. Det har jeg tenkt mye på og smilt mye av. Patreon.com altså hvis du vil det. Såklart ingen press og ingen forventning.

Det var det folkens. Om du finner det for godt å gi meg en tilbakemelding på dette eller noe annet er det bare å skyte i vei. Du finner meg på eyvind@podcasten.no

Takk for i dag, takk for meg og takk for at du hørte på. Vi snakkes.

Legg igjen en kommentar