# 26 – Hvordan jeg leser bøker

Over halvparten av livet mitt har jeg vært en person som ikke leser bøker. Jeg visste ikke hvilke bøker jeg likte og jeg klarte aldri å konsentrere meg nok til å kunne få noe ut av de bøkene jeg leste. Bøker var noe jeg ble tvunget til å lese når jeg gikk på skolen, ikke noe jeg ville bruke min dyrebare fritid på. Bøker ble unngått så godt det kunne la seg gjøre. Til og med særemnet mitt i 3 klasse fikk jeg forhandlet meg frem til å bruke 3 filmer istedenfor 3 bøker.

Etterhvert som årene har gått har dette endret seg. Det som har en tendens til å skje når jeg har oppdaget noe nytt, eller etablert en vane som er selvsagt for meg selv, er at jeg har lett for å ta det som en selvfølge at alle andre og har den samme oppfatningen. Dette gjelder også i forhold til bøker. Når jeg har lest en interessant bok, snakker jeg om den til de jeg omgås.

-“Denne boka må du lese, den handler om slikt og sånn”.

-“Det hørtes kult ut, men jeg leser ikke bøker jeg. Har ikke lest en bok siden jeg gikk på skolen.”

Da kjenner jeg meg godt igjen i det de sier. Det var slik jeg selv hadde det. Bøker er ikke noe som blir prioritert og det er ikke vanskelig å finne på andre ting å gjøre enn å lese. Ikke alle har det slik, men jeg har mange ganger forklart hvordan jeg selv endte opp med å

like å lese og hvordan det er bøker som har ført til noen av de største endringene i livet mitt. Det er jo ingen hemmelighet at det går fortere å lære av andres feil og erfaringer enn å måtte erfare dem selv. Hvis du er en person som ønsker å lese mer, men ikke vet hvordan du skal gjøre det kan det hende at dette vil gjøre det enklere. Så her får du min historie om hvordan jeg begynte å lese og hva som har ført til at jeg nå leser i flere bøker hver dag.

 

Den første boka jeg leste av egen fri vilje etter jeg var ferdig på skolen var det min mor som anbefalte meg. En bok av Paulo Coelho, Alkymisten.  “Denne boken kan passe til deg Eyvind. Lettlest, kort og med innhold du kan lære noe av.” Hm. Gode argumenter. På det tidspunktet hadde jeg ikke lest noe på lenge og visste ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det. Men en dag satte jeg meg ned med denne boken og fant ut at den faktisk var lettlest og ga meg noe mer enn bare en fortelling. Jeg likte det. Jeg klarte å lese den ferdig også. Jeg hoppet rett på en annen Paulo Coelho bok, “The Zahir”. Den var ikke kort, men like lettlest og den fikk meg også til å tenke. Jeg bruker fremdeles det jeg lærte om favor bank fra den boken i mitt daglige liv. Dette var den spede begynnelsen.

 

Selv om jeg nå hadde lest et par bøker var eg fremdeles ingen lesehest. Det var nok av andre ting å gjøre. Da jeg var 22 flyttet jeg til Kina for et halvt år. Det endret litt på sakene. Det manglet ikke på bøker i Kina, men jeg forsto ikke hva som sto i dem. Vanligvis er det bøker over alt, men denne mangelen gjorde at jeg begynte å lete etter bøker jeg kunne lese. Jeg bodde et par timer med tog utenfor Shanghai. Jeg fikk nyss om at det fantes en engelsk bokhandel der. Riktignok med begrenset utvalg, men de bøkene de hadde kunne jeg i det minste lese. Skulle jeg ha noe som helst å lese var det der jeg måtte dra. Når utvalget var såpass begrenset fant jeg det mye lettere å velge det som var mest interessant. For meg som ikke er vandt til å gå i bokhandelen å vite hva jeg ville ha var dette til stor hjelp. Da jeg kom dit var stort sett bare Da Vinci koden jeg hadde hørt om fra før. Filmen hadde jeg sett, men det var et par andre titler av Dan Brown i den butikken. De kjøpte jeg og ga meg til å lese. De var utrolig spennende og jeg leste dem ut på et blunk.

 

Bøker hadde nå blitt noe jeg var på utkikk etter. Det var ganske tilfeldig hvilke bøker jeg kom over, men var de på engelsk var det greit. Jeg reiste på ferie til Vietnam rett etter dette. På stranden fikk man kjøpt piratkopierte bøker av det slaget som backpackere liker å lese. Jeg kjøpte 3 stk. Blant annet en biografi om den kjente britiske smugleren Howard Marks. Ok, så jeg liker biografier. Da vet jeg det. Et par måneder senere dro jeg til Tibet på sykkeltur. Jeg fikk en gammel bok av en meget hyggelig dame som drev hotellet jeg bodde på i Lhasa. Den het “King Rat” og handlet om allierte krigsfanger i det beryktede Japanske fengselet i Singapore. Forfatteren hadde selv sittet 3 år i Changi under krigen og hans beskrivelser av livet i en slik fangeleir fascinerte meg. Siden den gang har jeg likt historiske bøker også. Biografier og historiske bøker var blitt favoritter. Nå viste jeg hvilke bøker jeg likte og det ble lettere å finne nye.

 

Har du noen gang sett en film du angrer på at du så? Bortkastet tid. Får aldri de timene igjen. Men hva med om du leser en bok som er dårlig!? Det kan jo ta ukesvis. Spesielt om du synes den er kjedelig og mister lysten til å fortsette. Det ender opp med at boka ligger der og jeg føler jeg må lese den ferdig før jeg kan begynne på noe nytt. Hvorfor er det slik? Hvem er det jeg skylder å utsette meg for dette? Er det noe som sitter igjen fra skolen kanskje? Er det forfatteren jeg tenker på? Sitter han hjemme og venter på at jeg skal bli ferdig slik at han kan få et referat, på samme måte som jeg måtte fortelle Margunn Vefring hva som stod i intet nytt fra vestfronten i 9 klasse? Jeg skal komme tilbake til hvordan jeg takler dette nå. Poenget er at jeg ble stadig mer selektiv i forhold til hvilke bøker jeg skulle investere tid i. Jeg kunne ikke risikere å bli fanget i noe vissvass i ukesvis. Tenk alle de gode bøkene en dårlig bok fortrengte.

 

Et tegn på at en bok er en god investering er at jeg ikke klarer å legge den fra meg samtidig som jeg ikke vil at den skal ta slutt. En sånn bok var “Born to Run” og den skulle for alvor endre mine lesevaner og livet mitt forøvrig. Jeg hadde lest en artikkel om denne boka i et blad når jeg var på ferie og lastet den ned som lydbok når jeg kom hjem. Jeg hadde aldri lest en bok som gjorde større inntrykk på meg enn den. Jeg tør påstå at det er den boken som er grunnen til at jeg nå sitter her og lager denne podcast episoden. En fortelling som inneholdt en salig blanding av personligheter, livsstil, filosofi og fakta. Den ga meg noe jeg ville prøve selv. Ikke minst fikk jeg nå øynene opp for lydbøker. Jeg kunne kombinere praktiske gjøremål, trening og andre aktiviteter fremfor stillesitting og konsentrasjon. Den dag i dag er dette den boken den jeg har hørt flest ganger.

 

Innholdet i boken førte til drastiske endringer i min oppfatning av trening og løping. Jeg hadde alltid vært interessert i det, men nå kunne jeg ikke stoppe å snakke om det jeg hadde lært til alle jeg møtte og det endte opp med at jeg åpnet en egen nettbutikk for minimalistiske sko. Det var få som hadde hørt om det i Norge på det tidspunktet, men en av de som hadde hørt om det var Einar Svindland. Han tok kontakt med meg og inviterte meg til å holde foredrag om dette for en gjeng med CrossFit entusiaster som var samlet i Sandnes. Jeg hadde aldri hørt om CrossFit før. Det var og helt nytt i Norge. Her ble jeg introdusert for en fantastisk gøy treningsform og en filosofi jeg ikke hadde vært borti før. På toppen av det hele anbefalte Einar meg en bok som heter “The Paleo Solution”. En bok som skulle forandre mitt grunnleggende syn på mat og helse. Trening og mat var blitt min aller største interesse på grunn av disse to bøkene. Jeg leste alt jeg kom over og reiste på kurs og foredrag i øst og vest. Det ene førte til det andre og snart jobbet jeg selv på et CrossFit senter der jeg fikk muligheten til å snakke så mye om dette jeg bare orket, og attpåtil få betalt for det! Det er nok det kjekkeste jeg har gjort i min karriere. Interessen fortsatte å etablere nye elementer i hverdagen min og snart var det både hønsehus og grønnsaker i hagen.

 

Jeg formet livet mitt etter hva jeg lærte i disse bøkene. Det livet jeg lever nå kan jeg spore tilbake til den lille artikkelen om “Born To Run”. Det er såklart mulig at jeg hadde kommet over dette ved en annen anledning, men det var hvertfall slik det skjedde. En bok, som brakte meg en annen og en annen, og en annen. Et tema brakte meg til et annet og etterhvert var jeg blitt jeg så og si altetende. Filosofi, økonomi, historie, selvhjelp, hva som helst. Når alt kom til alt var jeg var en person som likte å lese likevel. Jeg måtte bare finne de riktige bøkene og de riktige grunnene for å lese dem.

 

Bøker er nå en en del av hverdagen min. Både lydbøker og papirbøker. Spesielt etter at jeg oppdaget at jeg kunne lese i flere bøker samtidig. Det er rart at det er noe å oppdage. Det sier seg jo selv at det er mulig, men noen ganger gjør jeg ting på en måte uten at jeg engang vet hvem det er som har sagt at det skal være slik. Jeg hadde aldri hatt noen som helst grunn til å tenke noe annet enn at jeg bare kunne lese i en bok. Helt til jeg hørte en podcast episode med Tai Lopez på London Real. Jeg har hatt mye igjen for å høre på det han har sagt. Han lærte meg at det ikke bare er viktig å velge de riktige bøkene. Visse bøker trenger jeg ikke å lese fra perm til perm engang. Jeg kan være selektiv. Jeg kan lese i boka istedenfor å lese hele boka. Ikke bare kunne jeg lese i flere bøker om gangen, jeg trengte altså  heller ikke å lese en bok ferdig. Jeg kunne bare ta en pause om den ble kjedelig. Senere kom jeg kanskje over noe som gjorde at jeg tenkte på den boken igjen og ville lese mer i den. Det som tidligere ikke var så interessert, hadde fått en vinkling som gjorde den interessant igjen.

 

Hvorfor tvinge seg gjennom en hel bok fra ende til annen for komme til et poeng? Det blir litt som Facebook feeden. En masse med vas for å komme til noe som er interessant.

Ulike temaer kan være av forskjellig interesse fra dag til dag. Jeg har som regel 5,6,7 bøker i omløp til enhver tid. De ligger rundt om i huset. Noen ved spisebordet, noen på nattbordet, noen ved sofaen og kanskje en i sekken. Ved å gjøre det slik er terskelen lavere for å ta opp en bok og lese i den der og da istedenfor å tenke at når jeg er ferdig med denne skal jeg se på den andre der som ser så gøy ut. Mange bøker inneholder dessuten en del “sidefyll”. Historier og eksempler for å understreke et poeng. Ikke noe i veien med det, men trenger jeg å lese det hvis jeg har forstått poenget? Det tar jo tid og noen ganger tenker jeg at jeg vil lese i en bok til jeg har lært noe eller fått noe å tenke på. Er jeg innom flere bøker er det større sjanse for at jeg lærer noe jeg kan nytte. Terskelen for å sette meg ned med en bok blir lavere. Noen ganger passer det å sette seg ned og lese i en bok, andre ganger har jeg tid til å fordype meg.

 

Jeg prøver å finne ut hva en bok handler om og hva jeg vil lære om det som står i den. Leser på fremsiden, baksiden. Kanskje det er et forord som sier noe om hva boken handler om. Første kapittel pleier ihvertfall å gi en pekepinn. Hva er så det kapittelet som ser mest interessant ut? Kanskje jeg skal hoppe rett på det? For meg ga dette mening. Det er det ikke alt som er like viktig å få med seg i rekkefølge. “Ja, men vil du ikke miste grunnlaget for å forstå innholdet hvis du ikke leser alt fra start?” Det kan hende. Men har jeg begynt på et kapittel som virker interessant og det har gitt meg noe å tenke over, vil jeg gjerne finne ut mer om et tidligere kapittel som plutselig nå har en større interesse enn ved første øyekast.

 

Jeg leser ikke alle bøker slik. Men noen. Andre leser jeg fra perm til perm. Poenget er at jeg har flere metoder for få noe ut av bøkene. Noen ganger leser jeg noen kapitler i en bok og legger den bort til fordel for en annen. Plutselig er den interessant igjen og jeg leser videre. Jeg er innom mange temaer og får med meg et bredt spekter av poeng jeg kan bruke i mitt eget liv. Det er større sjanse for at jeg tar opp en bok for å lese i 20 min om noe interessant enn om jeg skal lese videre i en bok som var begynt å bli kjedelig. For meg fungerer denne metoden godt for å komme gjennom mye. Eller i det minste komme innom mye. Er jeg innom mye synes jeg det er lettere å finne temaer som jeg da ønsker å fordype meg i. Bøker som jeg vil ta meg god tid meg og lese fra perm til perm. Det er kjipt å fordype seg i en bok som viser seg å ikke være så interessant. Det kan gå timer, dager og uker der ingen andre bøker får muligheten til å bidra.

 

Det beste med å være voksen er at jeg kan gjøre som jeg vil. Det tenkte jeg første gang jeg kjøpte meg en boks med nugatti og spiste hele med skjei. Har ikke gjort det siden, men jeg har iallefall prøvd det. Det finnes mange måter å spise nugatti på og det finnes mange måter å lese bøker på. Dette var noen metoder som har hjulpet meg til lese mer enn jeg noen gang hadde trodd.

 

Bonus: Hvordan jeg legger til rette for at jeg til enhver tid har et godt knippe bøker å velge i.

 

Nr 1: Jeg stikker alltid innom bruktbua her i Sauda for å se om det dukker opp noe av interesse. Da er det stort sett gamle klassikere som dukker opp. Hamsun og Hemmingway og andre klassiske forfattere. Det er gøy å se hvordan disse store forfatterne skrev. Også andre gullgruver som Hageselskapets Grunnbok, Trivsel i Hagen kommer fra bruktbua. Den leser jeg en del i før våren kommer når jeg skal planlegge kjøkkenhagen. Gamle bøker inneholder ofte gode triks som er blitt fortrengt av ny viten, men som senere viser seg å være gode likevel. Desuten koster bøker på bruktbua bare 10-20 kr. Et lavterskeltilbud og jeg vet aldri hva som dukker opp. Spennende er det rett og slett.

 

Nr 2: Når jeg leser, hører på podcaster eller snakker med noen og det kommer opp en bok som høres interessant ut, legger jeg den rett inn på wishlist på amazon eller Adlibris. Etterhvert som jeg leser meg ferdig i de bøkene jeg har, bygger det seg opp en ny bunke med bøker på disse nettsiden. Når jeg begynner å merke at det er lite å velge i hjemme går jeg gjennom disse bunkene og bestemmer meg for hvilke bøker jeg vil bestille her og nå. Resten lar jeg ligge til senere. Kanskje jeg bestiller mellom 10  bøker i slengen. Jeg har nylig oppdaget at det er nesten like billig å bestille engelske bøker fra Norge som det er fra Amazon. Desuten kommer de mye raskere frem og jeg støtter en bedrift som er nærmere hjemme.

 

Nr 3: Når det nærmer seg jul eller bursdag er det greit å ha litt liggende på denne lista. Den sender jeg da til familien så får de se om det er noe der de gi i gave. Det er bedre å få noe en vil ha enn nok et par med hansker. (No offense til de som har gitt meg hansker.) Der er gjerne klassikere eller bøker som jeg ikke ser for meg at jeg kommer til å lese med det første, men som jeg gjerne vil ha tilgjengelig om jeg skulle finne på å lese i dem. Etter jul tar jeg en gjennomgang og ser hva jeg har fått og ikke fått. De jeg da vil ha bestiller jeg, resten venter jeg med til bursdag eller når det melder seg et større behov enn hva som er for øyeblikket.

 

Sånn gjør hvertfall jeg det, du kan gjøre som du vil. Noen er for eksempel veldig glad i nugatti og pølsebrød.

2 tanker om “# 26 – Hvordan jeg leser bøker

Legg igjen en kommentar