#25 – Valget mellom egoistisme og travelhet

Har du noen gang spurt noen om hvordan det går og fått til svar at de har det travelt? Hvordan responderer du på det? Før brukte jeg den alltid like trøstende «Jaja, det er bedre å ha det travelt enn at det ikke er det?” Men er det nå egentlig det?
Hvorfor tror vi at det er slik? Hvis det er så bra å ha det travelt, da er jo alt greit. Kan det hende at kostnaden er høyere enn resultatene du får av det du gjør når du har det travelt?

Du kan jo se det på personen som sier han har det travelt at det at det ikke er noe gøy. Det er sikkert noen som jubler og er glad når de har det travelt, men jeg har ikke møtt noen av de enda. De jeg har møtt vrir seg og offer seg når de sier det. Det er som om alt han skulle ha gjort og de han skulle gjort det for passerer i revy foran øynene hans. Det er kanskje derfor vi parerer med denne alltid oppmuntrende ideen om at dette er en bra ting. Et forsøk på en liten trøst i en uoversiktlig situasjon det ikke ser ut til å være noen ende på.

 

Hvem er det som har kommet på denne ideen om at det er bra å ha det travelt? Var det Kong Salomon dette her? Det var han som sa at vi skulle gå til mauren å lære av den. Se hvordan den jobber og hva den får til. Den jobber, ja. Og de får resultat, ja. Men har de tid til å finne på nye ting? Har de ikke sett innsatte som bygger Taj Mahal med fyrstikker når de sitter i fengsel? De kunne vært litt mer innovative og virkelig imponert oss på sørsiden av den furua. Det er lenge siden Kong Salomon forsvant nå. Men jaggu lærte han oss en lekse vi enda ikke har glemt.

 

Når jeg sjekker hva travel faktisk betyr var det vanskelig å finne noe bra. Noen mener det stammer fra det franske ordet travail. Det beste jeg fant på norsk er at det betyr at en har mye å gjøre og at en har mye ugjort. På engelsk er det ”having a great deal to do” som først dukker opp. Når jeg ser hvilket eksempel de har brukt på ordet busy i en setning synes jeg det er mer beskrivende enn definisjonen: «he had been to busy to enjoy himself» Når jeg så finner en rekke sitater om travelhet blir dette rett og slett underholdende.

Ellen Horn sier at det er ganske trygt og ha det travelt så du slipper å tenke over livet, mens Voltaire mener det å ikke å ha det travelt er det samme som å ikke være til og at det beste livet er det som er et travelt liv i ensomhet. En mann har det aldri så travelt at han ikke kan snakke om hvor travelt han har det var et sitat fra en ukjent. Søren Kirkegaard la ingenting imellom da han sa at “Av alle latterlige ting er det ingenting som er så latterlig som å ha det travelt.”

 

Om jeg selv har det travelt en periode, med noe jeg gjør for andre, føler jeg en slags oppgitthet over de tingene jeg gjerne ville ha gjort selv som jeg ikke får gjort. Jeg hadde neppe valgt å prioritere slik med mindre det var en ytre motivasjon inne i bildet. Gjerne er det penger eller det å leve opp til andres forventning som gir grunnlag for disse valgene. Det er sterke krefter, spesielt andres forventning og ønsket om å tilfredsstille den. Konsekvensene er ikke alltid like klare. Det er lett å bare se oppsiden når man bestemmer seg for å gjøre noe. Det er i etterkant de indirekte følgene dukker opp. Disse er gjerne små, men det er desto flere av dem og det kanskje er summen av disse som gir den største ulempen. Det er ikke bare mine ting dette går utover. Kone og barn må også forholde seg til disse prioriteringene og følgene av dem. Disse er vanskeligere å ta med i regnestykket.

 

Jeg har prøvd å legge livet mitt til rette slik at jeg ikke skal ha det travelt. Den siste tiden har det likevel meldt seg en følelse av at jeg ikke får gjort de tingene jeg har hatt stor glede av å prioritere. Jeg har tatt noen ekstra oppdrag jeg i følte jeg hadde kapasitet til denne høsten. Fører disse små timene til at det er travelheten som kommer snikende og fyller opp dagene mine? Gjør jeg for mye for andre slik at det går utover meg selv? Og hvilke ringvirkninger gir dette til de rundt meg? Jeg har generelt mye av det som for andre kan virke som “ledig tid”. Det er lett å la være å forklare at denne tiden faktisk er viktig. Jeg lar forutsetningen om at jeg ikke gjør noe spesielt hele dagen leve videre. Kanskje bygger jeg tilogmed opp under denne forutsetningen selv og kommer med all slags ideer. Var det min egen ide som satte meg i situasjonen denne gangen? Ønsket om å glede andre er så stort at jeg ofrer noe som er viktig for meg og andre til fordel for tilfredsstillelsen det gir meg å gjøre andre tilfreds i øyeblikket. Jeg føler meg forpliktet, det var jo min idé. Jeg har jo tydeligvis ikke noe bedre å gjøre med den ledige tiden min uansett.

“Jaja, det er jo bare en time om ettermiddagen et par ganger i uka. Det går vel fint? Njai, kanskje det er kanskje ikke er så mye? Det blir sikkert kjekt.”

Det kan se ut som om disse små timene likevel er i ferd med å påvirke store deler av det som er hverdagen min. Det fører til at jeg  ikke får tid til det jeg anser som så viktig å gjøre for at jeg skal være slik jeg vil være for de som er meg nærmest. Jeg har sagt ja til for mange ting som ikke har med meg å gjøre for å gjøre andre tilfreds.

Hvordan er det mulig når jeg vet så godt at jeg ikke vil ha det slik? Jeg må ha feilberegnet kraftig. I forrige episode snakket jeg jo om akkurat dette. Hvilken tid på dagen som er mer verdt enn annen. Her kan det se ut som om jeg har solgt noe for billig. Det er ikke bare sosiale medier dette handler om og jeg er på ingen måte utært.

Jeg har kone og to barn på 4 og 6 år. Disse nye forpliktelsene mine har delt opp den tiden jeg vil bruke på dem. Den spiser også av den tiden og oppmerksomheten min før og etter dette. Jeg har solgt den tiden som jeg anser som verdifull til fordel for noe som er mindre viktig enn det jeg ellers hadde brukt den tiden på. Utbyttet er dårlig, rett og slett. Jeg gjorde det i beste mening. Det var først i etterkant jeg fant ut hva kostnaden på dette faktisk var. Verdier går inn, men det er større verdier som går ut.  Det er viktig å hjelpe andre og gjøre andre glade, det er det ikke noe tvil om. Det er likevel viktig å veie dette rett. Her kommer et nydelig sitat om travelhet til sin rett bedre enn noensinne.

– “Den som har det for travelt med å gjøre godt, har ikke tid til å være god.”
Rabindranath Tagore – Indisk filosof og forfatter.

Jeg trenger ikke så lang tid for å justere dette tilbake om jeg vil. Jeg har imøtekommet andres ønsker og oppdaget at det går utover mine egne i større grad enn planlagt. Å reversere det er en kjedelig ting å gjøre. Det har også sin kostnad. Noen jeg har tilfredsstilt blir kanskje skuffet. Det er vanskeligere å ta tilbake noe enn det er å ikke gi det i første omgang. Om en hund ikke fikk det beinet den hadde lyst på, blir det fort glemt. Om den fikk beinet og noen prøvde å ta det tilbake etter en stund havner vi i en helt annen situasjon. “Hm, kanskje den bare skal få ha beinet? Det er ikke verdt konfrontasjonen.” Hunden kan jo bli både aggressiv og mannevond. Nå er det ikke akkurat slik det er med mennesker, men jeg kan lett lage den konfrontasjonen stor nok i hodet mitt til at jeg vil la det være. Har du gjort det noengang? Ofte er det jo bare tanken som er skremmende. Selve handlingen viser seg å ikke gi det ubehaget en hadde tenkt.

Hvordan skal jeg gjøre det lettere for meg å ta dette valget da? Hvis jeg synes ubehaget ved konfrontasjonen og den potensielle skuffelsen til motparten er for høy til å gjøre noe med må jeg jo fortsette med det jeg nå har funnet ut at jeg ikke synes er verdt det. Det gir jo ikke mening. Det blir lettere når jeg setter det opp slik. Jeg var jo ikke nødt til å gjøre dette for å få mat på bordet eller betale regninger. Det skulle gi et overskudd, men det endte opp med å koste mer enn det smaker. Jeg var bare ikke i stand til å forutse det.

Nå vil jeg reversere det. Det skal bli deilig når det er gjort. Jeg er glad jeg oppdaget det i tide. Det tok ikke mange ukene. Bare ved å ha tenkt over dette og bestemt meg for hva jeg skal gjøre føler jeg meg mer avslappet. Nok et poeng til meg selv for å investere tid til meg selv. Det å sitte å skrive dette en tidlig morgen uten at hodet var blitt forstyrret av for mange utenforstående krefter gjorde meg i stand til å se det og ta en avgjørelse i god tid før momentet ble for stort. Nå vil jeg bare fullføre mine forpliktelser og glede meg over at det snart skal ordne seg igjen.

Det er rart å oppdage hvor lett det er å havne i en situasjon jeg så grundig har prøvd å unngå. Jeg vil en ting, men gjør likevel noe som fører til at det motsatte skjer. Hadde jeg hatt det virkelig travelt og ikke tatt meg tid til å reflektere over hva det var som var i ferd med å skje, kunne det ha tatt mye lenger tid før jeg skjønte det. Når alt kommer til alt var dette en nyttig påminnelse til meg selv. Det kostet meg noe stress og litt tid. Det er her jeg selv må styre hvilket utbytte jeg sitter igjen med etterpå. Det kan være en tabbe som understreker hvor dum jeg er, eller det kan være en lærdom og en erfaring i å gjøre det som er riktig ut ifra mitt eget syn.  Hva hadde jeg risikert å tapt hvis jeg ikke hadde tatt meg tid til å finne dette ut?

Noen vil kanskje sitte igjen med et inntrykk av at dette er egoistisk. Det er det kanskje også. Men det finnes mange måter å være egoistisk på. Nå snakker jeg jo for min del. Jeg har små unger nå. Det er dette det basere seg på egentlig. De er viktige for meg og nå er også jeg viktig for dem.  I løpet av noen år vil dette sakte men sikkert snu. Jeg blir mindre viktige for dem. Da har jeg bedre tid til å ta vare på andre. Da er det for sent å finne at jeg burde prioritert annerledes. Kanskje fører dette til at jeg blir viktigere for barna mine når de blir eldre enn hvis jeg hadde vært mindre til stede når de er små? For hva ønsker vi å bli husket for av våre nærmeste? Hva vil vi selv huske og hvilke ting vil vi angre på når vi blir gamle?

Sjekk gjerne ut denne fine filmen fra School of Life om hvordan være egoistisk. Den har hjulpet meg mye til å være tilfreds med hvordan jeg prioriterer.

 

Jeg ser for meg at sitatet til Rabindranth også vil gjøre det lettere for meg å styre skuta fremover.

“Den som har det travelt med å gjøre godt, har ikke tid til å være god.”

Legg igjen en kommentar