# 24 – Er all tiden din like verdifull?

Helt ærlig: hvis jeg hadde sagt til deg at i morgen får du ikke lov til å se på noe som helst på telefonene før etter du har stått opp, redd opp sengen, tisset, kledd på deg og pusset tennene, dusjet og lagd frokost. Hva hadde du tenkt da? Hvorfor skal vi i det hele tatt vurdere å gjøre dette? Hvorfor skal vi ikke bare få lov til å gjøre hva vi vil? Fakta er vel at vi kan gjøre som vi vil. Det er gjerne det som er problemet. Spørsmålet er om vi fremdeles vil gjøre det hvis vi finner ut hva det koster oss.

Er det en vane for deg å ta opp telefonen og la den gjøre deg klar for dagen? Er dette noe du tenkt over og bestemt deg for at er verd det? Eller har det bare blitt sånn? Vil du vite hvor Erna har vært og hva hun har sagt til hvem? Vil du vite et triks for hvordan du kan få bort løs hud som henger å slenger under armene? Hvordan du kan slette kredittkortgjeld ved å ta opp nok et lån og ikke minst, er barnet ditt er bortskjemt? “Se hva som kommer ut av ormen!”  Dette er noen av de tingene som fanger oppmerksomheten min når jeg nå gikk inn på vg.no for å se hvordan dette er. Hvis du vil se hva som kommer ut av ormen må du klikke deg inn for å se da. Og det er det tydeligvis mange som har gjort, saken er meget populær. Men hva har du igjen for det? Og er det viktig for deg å vite dette som noe av det første etter at du har våknet? For å kunne bruke tiden vår på dette, er vi nødt for å benytte tid som ellers hadde gått til noe annet. Så hva er det du bytter ut til fordel for å kunne tilegne deg denne informasjonen? Kan det ha seg at vi ikke forstår helt hva vi går glipp av når vi velger som vi gjør?

Jeg vet at ikke alle gjør dette her, men jeg vet også at det er mange som gjør det. Jeg har gjort det mye selv. Jeg mener ikke at dette er noen storstilt konspirasjon for å få oss til å handle uten å tenke til fordel for noen andre, selv om det er det som skjer. Noen tjener penger for hvert eneste minutt vi befinner oss på sosiale medier og nettaviser. Det er ikke noen hemmelighet. De vil at vi skal gjøre det mer, så de er flinke til å legge til rette for at du får et godt produkt. Det er vår egen oppførsel som legger grunnlaget for det vi får servert.

Verden har forandret seg fort. Mange av våre innebygde koder for hvordan vi skal kunne videreføre genene våre til neste generasjon, (som jo er hovedoppgaven til genene våre, lær mer om dette i “Selfish Gene” av Richard Dawkins) de gir oss ikke lenger de fordelene som de engang gjorde. Vi har utviklet oss i et miljø der det var knapphet om sladder og informasjon. Å få med seg så mye som mulig kunne gi deg en fordel i forhold til de andre som ikke var så interesserte.

For å ta et annet eksempel på dette; Den gang det var lite sukker å oppdrive i vårt miljø var det en kritisk egenskap å kunne spise mengder av det når vi kom over det og lagre overskuddet som fett på kroppen. Det vi allerede har spist og lagret på kroppen er ikke mulig for andre å stjele og det kan heller ikke råtne og gå tapt før vi får brukt det. Det var kamp om viktige næringsstoffer. De som hadde de rette egenskapene var de som best var i stand til å overleve og bringe de genene som styrer nettopp dette videre. Helt frem til vår tid. Dermed er det fremdeles en egenskap vi har. Det er bare det at tilgangen er en helt annen. Nå har vi godt av å være selektive når det kommer til hva vi spiser. Dette er tydeligvis vanskelig. Ellers hadde det ikke vært noe overvekt og diabetes. Genene våre ønsker å benytte seg av tilgangen hele tiden. Det er vanskelig å vite helt hva vi sitter igjen med for å følge vårt kodede arvemateriale som har ført oss der vi er i dag.

Dette er ikke noe nytt de siste 10 årene. Allerede for nesten 2000 år siden sa Marcus Aurelius til seg selv at det er essensielt å huske at den oppmerksomhet vi gir enhver handling bør være i proporsjon med hva det er verdt for deg å gjøre det.  Skal vi følge hans råd bør vi altså tenke over hva vi gjør og om det er verdt det. Vil det bli lettere for oss å forstå hva vi gjør hvis vi forstår hvorfor vi gjør det? Og når vi vet hvorfor, kan det hjelpe oss å endre oss til noe som er mer fornuftig i forhold til oss selv? Vi lever jo ikke for noen andre enn oss selv så hvorfor skal vi ikke kunne gi nettopp oss selv det beste? Hvis du slår deg vrang nå og sier at du lever for familien din også, så ja, helt klart. Vil ikke også de du lever med ha fordel av at du gir deg selv det som gjør at du blir den beste for de?

Se for deg denne personen som et ekstremt eksempel.Han sover gjennom natten og våkner av alarmen. Den er på telefonen. I løpet av natten har det akkumulert seg notifikasjoner. Han tar for seg det han anser som viktigst først. Er det Snapchat eller Facebook? Spiller egentlig ingen rolle. Alle de tre store skal gjennomgåes før avisene står for tur. Lista er lang og det tar tid. Har han beregnet tid til dette eller var det meningen å stå opp når alarmen gikk? Det er de umiddelbare belønningene som råder og prioriteringene blir raskt stokket om etterhvert. Planen var egentlig å stå opp, men… “Jaja, bare til  07:10, da har jeg fremdeles tid.” …. “Ok da, til 07:15. Da skal jeg bare sprette opp og rekke alt!” Kontinuerlig hoderegning for tidsbruken før han skal være på jobb, sørger for at han hele tiden har kontroll på hvor mange minutter han har til hvert gjøremål og hvor lenge han kan drøye det før en av tingene han har planlagt blir kansellert. Et kort pust med lykke i det det skjer. “Ah, jeg driter i frokosten i dag. Jeg kjøper noe på vei til jobb” Da åpner det seg enda noen minutter. Det er jo så kjekt å ligge der å bare bli servert. 07:20…07:22…

Siden han selv tydelig har instruert sosiale medier om hva som gjør han opprørt, sint, glad og motivert blir dette servert i tur og orden. Mange av tingene han blir vist, tør jeg påstå, handler om ting som egentlig ikke har noe med han å gjøre i det hele tatt.

“Sinne er en varm kullbit man holder i hånden og venter på å kunne kaste til noen andre” heter et buddhistisk ordtak. Kanskje er det sinne som dominerer denne dagen? Det går an å kaste buddhistiske kullbiter i trafikken også. Spesielt om det er idioter der ute som fører til at bilturen tar 24 minutter når han hadde beregnet 18. Vet ikke de andre bilene at han har dårlig tid?

Hjernen funker på den måten at følelser kan blokkere for rasjonell tenking. Blir noen av hans rasjonelle tanker blokkert til fordel for emosjonelle handlinger i dag? Og kan det hende det skjer i større grad på grunn av måten han tilbrakte sin morgenstund på? Går dette utover andre enn han selv?

You snooze you loose. Hørt den før? Det er noe i det. Du har avtalt med seg selv når du skal stå opp og hva du skal gjøre. Den aller første handlingen du utfører om morgenen er en resignasjon og et tap til deg selv. Dette kan sette standarden for resten av dagen. Er det større sjanse for at du lettere lar deg kue av dine egne følelser og svakheter når du har startet dagen med et nederlag og masse informasjon som gjør det blir vanskelig og sortere dine egne tanker fra andres? Hva om den første tingen som skjedde om morgenen var en seier og det var den effekten som lot seg gjelde utover dagen?

Se for deg at du står opp, rer opp sengen, pusser tennene, dusjer, kler deg og lager frokost før telefonen får oppmerksomhet. Kanskje det hadde blitt en deilig morgen du kunne benyttet til å tenke på hva du skulle gjøre og hva du ville gjøre den dagen? Du trenger hvertfall ikke lure på hva du skal kjøpe til frokost og hvor det er raskest å få dette til på vei til jobb. Avgjørelser og kapasitet spart i forhold til om du hadde solgt frokost tiden din til facebook.

Som på så mange områder i livene våre oppfører vi oss som konsumenter. Vi er lite villige til å oppføre oss som investorer. En investor er villig til å ofre noe nå til fordel for sin egen fremtidige selv. Det er vanskelig å spare penger. Det er enda vanskeligere å få tak i penger når du trenger de pengene du burde ha spart. Var du med på den. Det er Lao Tzu’s filosofi. Gjør det som er vanskelig når det er lett. Eller legg opp til at du får det lett om ting skulle bli vanskelig. Det er jo ikke så lett å vite om ting skal bli vanskeligere.

For øyeblikket er det gode tider og lav rente. Relativt sett. Hva om det endres? For de som mistet jobben når det var oljekrise ble dette et reelt scenario. De som hadde “trygge”, gode jobber hadde kjøpt seg hus og bil og et forbruk som sto i stil med inntekten. Da var det egentlig lett å spare og investere. Når inntekten ble redusert til det NAV kunne tilby, var situasjonen en helt annen og det hadde vært digg å hatt noe penger i bakhånd. Muligheten er der når tidene er gode . Da er det lett. Det er bare ikke så lett å se behovet før det er for sent. Den ferieturen og de tingene man har brukt penger på i gode tider  har plutselig ikke så stor verdi som det man betalte for dem. Pengene har fått en annen verdi når det er mindre av dem. Da er det selvsagt kjempelett  å se behovet.

På en lignende måte er det lett å investere i hjernen din når den er uthvilt og uforstyrret. Slik den er om morgenen. Natten har bearbeidet gårsdagens inntrykk. Det er vanskeligere å gjøre det når du føler deg trett, stressa og det koker i hodet. Har du noensinne lagt deg i sengen om kvelden og tenkt over hvor glad du er for de timene du har brukt på å scrolle i dag? De fleste av oss kan alltid tjene tilbake tapte penger, men hva med tapt tid? Den eneste ufornybare ressursen vi har!

Som forvalter og selger av egen tid blir du kanskje en gang stilt til veggs og må innse at du kunne ha behandlet tiden din litt mer som en investor. Skulle du ha satt av noe tid til deg selv så du kunne hatt det bedre og dermed også hatt kapasitet til å gjort det bedre for de rundt deg? Hva ville du ha fått igjen for det? Hva om du hadde investert noe av tiden i deg selv istedenfor å solgt den til sosiale og andre medier? Prisen sosiale medier betaler deg for tiden din oppleves som god i øyeblikket. Derfor er det så lett å la seg rive med og selge mer enn du hadde sett for seg. Tilogmed den tiden som er viktigst for oss selv. Morgenstunden. Det er da det er lettest å tenke på seg selv. Den tiden om morgenen når man er så rolig og avslappet og klar for å resonere i forhold til deg sjøl som man kommer til å være den dagen. Det er da det er minst støy og minst utenforstående inntrykk til å prege dine tanker og dine valg. Det er her man har størst sjanse for å god avkastning. Du ville være i stand til å reflektere over dine egne ting fremfor andres. Du vil servere deg selv det beste og største stykket av hele den oppmerksomheten du har til rådighet den dagen fremfor å bruke det opp på noe som ikke har med deg å gjøre.

Tenk deg hvis du måtte spare 2000 kr mer i måneden til noe du ikke visste hva var. I begynnelsen er det vanskelig og det føles som et tap. Penger som forsvant ut av konto uten å gi noen umiddelbar retur. Ville du føle deg litt fattigere siden mulighetene dine var blitt innskrenket? Du kunne plutselig ikke bruke pengene på det du ville. Kan vi si det samme om tiden? Vil det føles som om du ikke får lov til å bruke den som du vil? Noen andre får det du vil ha i øyeblikket. Men hvem er den andre? Den andre er jo fremdeles deg! Deg selv i fremtiden. Det er først når avkastningen viser seg at det blir lettere å sette pris på dette “offeret” du gjorde i fortiden. Da blir du glad for at din fortids selv gjorde dette for deg. Så snilt gjort! Din fortids selv ofret noe for at nåtidens deg skulle få ha det bedre. Det er gøy å oppleve at noen tenker på deg og vil deg vel. Også når denne personen er deg selv.

Investerte penger er jo lett å måle. Det er ikke like lett med tid og tanker. Men på en eller annen måte vil det nok dukke opp en fordel om du vil investere i deg selv. Kanskje vil du ikke føle deg så stresset eller det blir lettere å ta viktige avgjørelser som gagner deg og dine?

Jeg mener ikke at vi skal slutte med sosiale medier og slutte å bruke telefonene. Jeg bruker min telefon jeg. Jeg lurer bare på om det kan gi oss en fordel å sette en høyere pris på noe av tiden vår og heller selge den tiden som er mindre dyrebar for oss.  For eksempel når det ikke er unger rundt oss eller når man vet det er lettere å tenke, som om morgenen.

Jeg tenker at det er siste slutt på kvelden og første start på dagen de minuttene du har mest igjen for å være alene med dine tanker. Det kan variere og du kan ha en helt annen oppfatning. Det som er sikkert er at vi har en fordel av å tenke ut hvilken tid vi vil ha for oss selv og hvilken tid det er ok å selge.

Legg igjen en kommentar