#21 – Om det å gjøre noe vanskeligere enn det strengt tatt trenger å være

På Coop i Sauda er det en stor skyvedør. Som på nesten alle butikker. Takk for omtanken til Coop som ønsker å avlaste meg for det tiltaket det er å åpne døren med hendene mine. For det hender faktisk at jeg har de fulle og trenger en dør som åpner seg av seg selv. Da er den god å ha. Men hva med når jeg ikke trenger den? Skal jeg fremdeles benytte meg av den? Service fra en robot som skjønner at jeg kommer? Ved siden av den store skyvedøren er det en dør som kan åpnes manuelt. Jeg setter pris på den. Jeg er ganske god til å åpne dører. Jeg er ikke imot teknologi og fremskritt som hjelper oss i det daglige. Jeg vil gjerne benytte meg av det når behovet melder seg. Forhåpentligvis er det kjempelenge til jeg ikke klarer å åpne døren selv. Frem til da vil jeg åpne den manuelle døren, så sant jeg ikke har hendene fulle. Og det er fordi jeg har tatt utfordringen.

Hva er egentlig utfordringen? Det skal jeg si deg. Utfordringen er å leve som et friskt menneske i en verden som hele tiden går ut på å avlaste og spare oss for å bruke kroppen. En verden som går fremover fordi det lirkes inn tanker i hodet vårt som fører til at vi tar et enkelt og kortsiktig valg. Det appelleres til egenskaper vi har som virker mot sin hensikt i en verden der det er overflod av alt det som det var mangel på før. Slik vi lever i dag fostrer vi opp feite og late mennesker. Bli støtt om du vil. Det er bare de med forutsetningene på plass som slipper unna. De forutsetningene kan være er så mangt, men en av de er viljestyrke. Vi blir hele tiden utsatt for fristelser og gode grunner til å gjøre det vi vet ikke er til vårt eget beste i lengden. Alle vet i større eller mindre grad hva som er bra og hva som er dårlig. Det er mange som gjemmer seg og ikke velger å ta dette alvorlig med seg selv. Det er vanskelig å nyte dårlige vaner samtidig som man skammer seg. De ubehagelige tankene skyves bort. Til slutt er det en enkel sak å gjøre det samme som i går og det samme som uka før, det samme som i fjor. Det er blitt en vane. Ingen tenking er lenger påkrevd. Årene går og sakte men sikkert er du lenger og lenger vekk fra det du egentlig er og det blir det vanskeligere å vanskeligere å komme tilbake. Både kropp og sinn. Hvordan skjer det? Hvorfor lar vi det skje?

 

Vi er her på jorden i dag fordi vi har spesialisert oss på å overleve. Slik alle artene som enda lever har gjort. En av de tingene som har gjort det mulig for oss å overleve er at vi har en egenskap som gjør oss i stand til å spise enorme mengder mat når vi kommer over det. Det er for at vi skal kunne spise opp så mye som mulig selv, før noen andre finner det du har funnet. Vi mennesker er så genialt utviklet at de som var flinkest til å lagre overskuddet fra et fråtse måltid, var de som hadde størst sjanse for å bringe slekten sin videre. Det var det bruk for i den settingen vi er utviklet for å overleve i. Fråts og overlev. Samtidig er vi også spesialister på å slappe av. Vi sparer energi til når vi trenger den. Det er slik vi har utviklet oss. De som var best til å spise og slappe av, overlevde oftest. Til slutt var det bare slike igjen. Spise store mengder mat når vi kom over det og slappe av når vi kunne. Det trengte vi. Den ene egenskapen for å lagre energi og den andre for å ikke sløse den bort. Mangelen var reell. Egenskapene viktige. Hvordan er det med den saken i dag? Det er ikke utfordrende å få tak i hverken mat eller hvile. De som har en svak variant av spise-masse og slappe-av genet er plutselig de som har en fordel. Har de en svak variant av genet, eller har de en vilje til å ikke høre på det? Den nye utfordringen er å åpne døren selv på Coop’en. Å ta trappa istedenfor heisen. Å sykle når du ikke er nødt. Det handler ikke lenger om å ha mest. Vi er over det for lengst. Alle kan få hva de vil. Utfordringen er ikke å overleve til tross for mangel. Utfordringen er opprettholde sin funksjon som et fungerende menneske i en verden av overflod og hjelpemidler.

 

Hvis vi ikke overlever, hva er det da vi holder på med? Gaven vår fra våre tidligere generasjoner, som har slitt og jobbet for at vi skal komme hit, er at vi kan få gjøre stort sett som vi vil. Vi er bare så lite vant med å gjøre som vi vil at vi fortsatt gjør det som var forventet av generasjonene før oss. Samtidig er det så lett å manipulere oss til å gjøre ting som er dårlig for oss selv og miljøet vi lever i. Alt på grunn av at vekst og utvikling skal foregå. Men veksten er i ferd med å kvele utviklingen. Nå handler det om å være selektiv. Vi trenger ikke økt forbruk lenger. Jeg vet ikke hva vi trenger. Men kan det hende at vi trenger større kapasitet av menneskeheten til å finne ut hvordan vi skal forvalte det vi har på en fornuftig måte? Hvordan skal vi øke denne delen av menneskeheten når flesteparten i alle i land sløves ned av underholdning og dårlig mat? Den gjennomsnittlige IQ’en er på vei ned for første gang folkens. For første gang siden 1930 er tallet på vei ned. Det er vel et tegn på at ting ikke er som de skal være? Vi blir dummere. Faen og! Skal du være med på det? Oppskriften på hvordan livet skal leves forandrer seg hele tiden den. Det er opp til hver og en enkelt å ta ansvar for seg selv. Vi kan ikke forvente at demokratiet skal beskytte oss og ta ansvar for alt.

 

Det handler om å sørge for at mulighetene havner innenfor rekkevidde. Som sørger for at du ser dem. Det trenger ikke å handle om store ting. Små muligheter er like viktige. De er en stor del av systemet som skaffer deg det du vil ha. Er du en person som ser på alt du foretar deg som tap eller vinn? Eller er du systembasert og ser på alt som vinn, selv om du taper på kort sikt? Et tap et sted i systemet kan skape en mulighet et annet sted. Det verste av alt er at du allerede var del av et system. Bare at det systemet ikke var ditt eget. Det var systemet til de som vil at du skal gjøre som Tyler Durden sa. Kjøp ting du ikke trenger med penger du ikke har for å imponere folk du ikke liker. Evt ta kortsiktige valg som føles godt i øyeblikket, men som setter spor over sikt.

 

Lager du muligheter for deg selv? Hvis ikke, hvorfor ikke? Hva koster det deg å gjøre det du gjør nå? Og hvis det koster deg noe, hvem betaler du til? Og i hvilken valuta? Tid? Penger? Humør? Stress? Søvn? En kropp som fungerer? Energi? Familie? Hvordan har du lyst til å føle deg? Hvordan ser kroppen din ut? Helt ærlig. Hvis du stiller deg naken foran speilet vil du ganske enkelt se hvordan du i din kropp har det. Behandler du kroppen din bra? Får den det den trenger av deg? Gir du den mat som sørger for at den fungerer? Eller gir du den mat og drikke som er kostbart for kroppen å takle? Mat og drikke som har begynt å sette spor? Blir det for mye og for ofte til at kroppen klarer å hente seg inn. Hva mer ser du? Hvordan ser huden din ut? Er den frisk? Øynene da? Mørke og triste eller fulle av liv? Hvordan er holdningen? Er du rak i kroppen? Sover du nok? Hvorfor sover du ikke nok? Stress på jobb? Hvorfor er det stress på jobb? Og hvorfor jobber du med noe som stresser deg? Er det du som er stressa, eller er det jobben som er stressende? Kan den takles på en bedre måte? Har dette stresset følger utenfor jobben? Fører den til at du er sliten og ikke kan være den personen du vil være? Blir du lett å manipulere til å spise mat som setter spor? Lett å manipulere til å legge deg sent på kvelden? Se enda en episode på Netflix. Og en til. Er du innehaver av en kropp som virker? Er det sammenheng mellom det du spiser og det du gjør? Trener bra men spiser drit? Eller motsatt? Eller trener du for å kunne spise dritmat. Er den maten eller uvanen som setter spor på kroppen din så god i øyeblikket at du er villig til å ta de langsiktige tapene dette medfører? Er det kortsiktige behaget av din uvane verdt å ofre hvordan du vil ha det til daglig? Nå og i fremtiden. Desto flere ganger du gjør det, jo lenger unna kommer du. Hvis sporene har satt seg i kroppen, der det er synlig, hvordan er det da med det du ikke kan se? Organene, hjernen? Du forventer vel ikke at den skal slippe unna og fungere optimalt selv om kroppen ikke gjør det? Folk sliter med å få barn. Det finnes såklart mange årsaker til det, men en av dem er stress.

 

Jaja, kroppen ser slik ut og hodet føles sånn. Hvor skulle jeg liksom begynt? Hva om du så i speilet igjen om 2 uker? Hva ser du da? Hva har den personen har opplevd på de to ukene som gjør at ting ser bedre ut? Ser du for deg hva det aller første lille steget mot noe bedre skulle vært? Hva har skjedd på de to ukene som får personen i speilet til å se slik ut? Et gladere ansikt, en rakere holdning, en selvsikker kropp. Utstrålingen. Dette er en person som gjør ting vanskeligere enn det strengt tatt trenger å være i øyeblikket! En som ikke mangler selvdisiplin til å motstå alle disse latterlige innbydelsene rundt seg som skal appellere til de mest automatiske av egenskaper og drifter vi har. En som ikke tar til takke med det som blir servert. Dyr foretrekker å jobbe for å kunne spise bra mat fremfor å få dårligere mat gratis. Du er ikke noe verre. En som vil jobbe og ta et smartere valg heller enn å bli manipulert til å la latskapen bestemme. Valg med langsiktig perspektiv. Du er en som tenker at du skal ha energi og funksjonalitet til å leke med barnebarna dine. Så langt frem tenker du. Vedlikehold og forbedring av tilstanden. Utsettelse av forfall. Ikke motsatt. Du vet hvor den kortsiktige tankegangen tar deg. Du er en som kjenner igjen at det å åpne døren selv på Coop’en er en del av systemet.

 

Et system som gjør deg i stand til å kjenne igjen hva du må gjøre for å ha det slik du vil ha det. Et system der alle gode vaner havner, enten de er små eller store. Det begynte med at du åpnet døren på Coop’en. En liten besluttning. Det var da du ble minnet på på det. Du så for deg personen i speilet om 2 uker. Åja, det var det ja. Bruk det! Ikke la den sjansen gå ifra deg. Ikke vær sta. Det er egoet ditt som sier at du har hatt rett før og ikke trenger å endre på noe. Egoet holder deg igjen. Egoet får deg til å tape. Bruk døren. Det kan du ikke tape på. La oss se hvor stort omfang den ene besluttningen kan få. Hva hadde du tenkt å kjøpe før du kom på dette? Kjøp noe annet. Kjøp noe du vet gjør deg bedre. En reklame har prøvd å få deg til kjøpe noe annet ved å appellere til dine instinkter for å overleve i en verden med lite mat. Noe så frekt! Kjøp noe som DU vet gjør kroppen din godt! Noe som gjør hjernen din glad! Ikke se den ekstra netflix episoden i kveld. Sett telefonen på flightmode. Legg deg en time tidligere og stå opp en halv time før du pleier. Hva skal det være godt for? Å bytte ut tom tid med restitusjon du faktisk trenger og kapasitet du har bruk for. Kapasitet til å lage deg en frokost du faktisk har lyst på. En som du kjøpte når du var innstilt på å møte deg selv om 2 uker. Frokosten som gjør at du vil ha enda mer ut av den enn å bare nyte den. Den frokosten som gir deg energi og lyst til å gå eller sykle til jobb med et smil. Den friske luften i ansiktet gjør deg i stand til å reflektere å komme forberedt og selvsikker på jobb. Ikke uforberedt og stressa. Du sier hei til folk du møter og får et vennlig smil tilbake. En god følelse. En god følelse som du kjenner igjen når du åpner døren på Coop’en. Det var det som var forskjellen på deg selv nå og om 2 uker. Den personen i speilet hva han gjør. Den personen ser mulighetene. Det er det det lure smilet betyr. Den personen har en kurs. Den personen skjønner sitt eget system. Lar seg ikke lure. Lar seg ikke forfalle.

Legg igjen en kommentar