#18 – Hvorfor jeg elsker jobben min

Jeg vil heller ha en kjedelig jobb og et spennende liv, enn en spennende jobb og et kjedelig liv.

Jeg er glad i jobben min. Og jeg har ingen ambisjoner om å bli lei den. Det er det som er faren med å jobbe for mye med samme ting for meg. Jeg blir mer lei av jobben og gleder meg mer til helg og fri desto mer jeg jobber et sted. Alle kjenner vel en, eller de er en selv, som hater jobben sin og begynner mandagen med å glede seg til påfølgende fredag. Jeg husker broren min hadde en i overkant pessimistisk kamerat som våknet på søndagen, bare for å minne seg selv på at det nå var mindre enn 24 timer til han skulle på jobb. Helgen var praktisk talt over. Er det noe jeg ikke ønsker så er det nettopp å mislike jobben min. Men hvordan skal jeg forholde meg for å unngå nettopp det? Og kan det virkelig være slik at jeg  er så fornøyd, uten større ambisjoner enn å fortsette å jobbe slik jeg gjør?

Jeg har aldri hatt en helt “vanlig” 8-4 jobb. Desto lenger det går uten at jeg har hatt det, jo mindre interessert er jeg i det. Jeg har hatt jobber som jeg ikke liker. Det er ikke noe gøy. Men kan det hende at det faktisk var jeg som ikke så hva som egentlig lå der? At jeg kan takke meg selv for at jeg ikke likte den jobben og nå sitter igjen med en følelse av at det ikke passet meg? Isåfall har jeg blitt mye flinkere til å like jobben min siden den tiden. Jeg er glad i jobben min. Og det er jeg glad for. Jeg kan faktisk til en viss grad takke meg selv for at jeg er det. Nå skal du høre.

 

Etter å ha jobbet en stund på et sted finner man en slags rytme i opplegget. Hvertfall et sted som har så klare rutiner som i en svømmehall. Faste åpningstider og faste oppgaver til forskjellige tider. Etterhvert som jeg jobbet der begynte det å bli klart for meg at jeg kunne bli en bedre badevakt om jeg tok litt ansvar selv. Jeg ville nødig bli en slik sur og lett provosert badevakt som jeg kjenner igjen fra min egen oppvekst. En sånn som vi elsket å plage.

Men hvordan kunne jeg gjøre det? Istedenfor å tenke at jeg skulle på jobb å gjøre noe jeg aldri ville gjort uten å få betalt, begynte jeg å tenke på hvilke fordeler som gjemmer seg i denne stillingen. Jeg visste for eksempel at jeg skulle ha flere timer foran meg der jeg skal sitte for meg selv å observere de badende med hørselvern i ørene. Det høres kjedelig ut. Og det var det også. Dødelig. I starten. Men siden jeg vet om at det skal være slik, kunne jeg vel også gjøre noe med det? Jeg kunne ikke lese, jeg kunne ikke glo på telefonen, jeg kunne ikke høre på radio, jeg kunne ikke spille spill og jeg kunne ikke følge med på noe serie på netflix. Alle de tingene vi vanligvis gjør når vi ikke har noe annet å ta oss til. Oppgaven min var ganske enkelt å følge med. Det gjensto en ting. For de som har konfirmert seg borgerlig, husker du kanskje sangen “Din tanke er fri”. Hvem tror du den finner, den flykter forbi som skygger forsvinner. Jeg begynte å bedriver den utdøende, og til en viss grad glemte, kunsten å tenke. Vanligvis når jeg merker at jeg tenker, så er det noe sånt som “Hva skal jeg gjøre nå? Det er ledig tid her. Hallo!? Finn på noe da, ellers vil du begynne å kjede deg. Podcast, tv, radio da i det minste.!?” Niks, her er det som sagt ingenting. Jeg hadde plutselig masse tid til å tenke. Det kan jeg gjøre samtidig som jeg passer på at de badende følger ordensreglene og at de holder seg flytende. Det er 4700 innbyggere i Sauda kommune. Det er begrenset hvor mange av dem som kommer å bader på en gang. Det å tenke kan på et vis sammenlignes med å høre på radioen mens man er på jobb, bare at det nå var meg selv som lagde innholdet. Eneste var at jeg hadde glemt hvordan jeg gjorde det. Jeg begynte å tenke og ble etterhvert god til det. Men det tok litt trening å komme dit. For hva skulle jeg tenke på? Jeg kunne ikke sitte å tenke på gjestene. Det var ikke bra. De var praktisk talt i undertøyet.

Jeg hadde lenge hatt lyst til å lese filosofi. Jeg likte å høre podcaster der folk snakket om det, men jeg visste ikke hvordan man gjorde det. Jeg hadde en eneste filosofibok. Den fikk jeg av min mor for mange år siden. Hun ga den til meg og sa: “Denne boken er noe for deg Eyvind, den vil du like.” Jeg leste den fra perm til perm, men skjønte ikke hvordan den kunne brukes. Flere år senere begynte Tim Ferriss og Ryan Holiday å snakke om stoismen. Seneca, Epectitus og Marcus Aurelius. Hei, det navnet? Var ikke det den boken jeg hadde liggende? Ganske riktig. Marcus Aurelius, “Til Meg Selv” Jeg begynte å ta den med meg på jobb. Før jeg begynte, leste jeg en strofe eller to. Eller jeg leste til jeg fant en jeg likte og skjønte at jeg kunne tenke på. “ Hvor lett det er å skyve fra seg og viske vekk alle forstyrrende og fremmede forestillinger og ha fullkommen fred”. Hm, ja det er kanskje så lett. Tipper Marcus hadde en god dag når han skrev det. Eller planla han å ha en god dag og forberedte seg på at det skulle være lett? Kanskje han…. Og slik fortsatte det. Jeg hadde noe å tenke på.

 

Det er ganske varmt i svømmehallen. Det er klamt og man blir litt tung i skallen til tider. Det går såklart ann å klage, men jeg kunne bare ikke få meg til å gjøre det heller. Jeg har en jobb der jeg går i shorts og er barbeint hele året. Folk som tjener det samme som meg står ute i minusgrader og i bitende vind å fikser og bygger ting. En av mine kolleger pleide av og til å trene etter jobb. Det er et treningsrom i bygget, helt etter min smak. Et svalt, folketomt treningsrom med masse støpejern og lite fiksfakseri. Jeg kunne jo trene etter jobb så jeg ble litt lettere før jeg gikk hjem. Det er jo kjempe greier å kunne trene gratis på arbeidsplassen. Ikke trenger man å bruke penger på noe medlemskap, og ikke trenger man å bruke tid på å komme seg dit. Treningsklær og dusj og alt jeg trenger er i garderoben min. Eneste er at jeg ikke er så fan av å trene så sent. Hei! Jeg kan vel for helvete trene før jobb!? Hvorfor tenkte jeg ikke på det!? Det er jo helt perfekt! Da er jeg jo beinklar og opplagt til jeg skal inn i varmen å være hyggelig mot gjestene. Den vanen slo an. Og det som er med gode vaner er at om de er gode nok så får de et moment som gjør at flere gode vaner blir dratt med i dragsuget.

 

En halvtime før jeg begynner på jobb er jeg i garderoben. Der henger treningsklærne mine klare og 7 meter fra garderoben min er døra inn til bomberommet. Fremdeles svalt, folketomt og med masse støpejern. En kjapp treningsøkt på 5-10 min er alt som skal til. Intenst og funksjonelt. Jeg skal ikke til OL, så det eksisterer ikke noe treningsprogram. Jeg gjør det som faller meg inn og passer på at det er god variasjon. Dette er rent vedlikehold og et verktøy for meg til å bli frisk, klar og i godt humør til jeg skal møte mine kolleger og gjestene i svømmehallen. Jeg fant ut at jeg planlegger rett og slett å bli glad. Visste ikke at det gikk an å gjøre i den grad jeg nå var i stand til. Samtidig fikk jeg et våkent sinn som er i stand til å tenke gode tanker og fange opp det jeg bør fange opp når jeg er på jobb. Dusjen etter trening avsluttes alltid med en kald en. 1-5 min. Nok en vane som ganske snart fulgte med på lasset og gjorde meg enda mer skjerpet og i enda bedre humør. Det hagler med klemmer når jeg kommer inn på vaktrommet og treffer mine kolleger for dagen. Det er meg, Irene, som har jobbet der Gud-vet-hvor-lenge, som sitter i kassen, hun ler alltid av vitsene min, det er nok derfor jeg er så glad i henne,  og Birgitte som er litt yngre enn meg og som begynte å jobbe der samtidig med meg. Hun hører alltid på det jeg har å si, og det er kanskje derfor jeg er så glad i henne. Når oss 3 er på jobb er det alltid god stemning. Vi er rett og slett glad i hverandre blitt. Det der med godt humør, det sprer seg godt og rett som det er, er det andre som også får en fin dag på jobben. Når jeg da leser i Marcus Aurelius boka mi før jeg går ut for å møte de badende med et smil, er det lett å gjøre som han foreslår. “Sløs ikke bort tid på å diskutere hva en god man bør gjøre. Vær en”  Det stemmer. Så da prøver jeg å være først. Først til å smile, til å gi et lite hils med hodet, til å si hei, til å møte blikket til noen. Dæven, det var effektivt! Så mange smil og så glad eg blir av det.  Denne jobben er virkelig helt konge!

 

Når uka er ferdig kan jeg ikke være annet enn storfornøyd. Det gjør heller ingenting å jobbe en lørdag når jeg vet at det er 8 dager til jeg skal på jobb neste gang. Jepp, jeg jobber bare annenhver uke. Når neste mandag kommer er jeg klar som et egg for å gjøre meg selv bedre og høste godene som eksisterer fordi jeg selv har plassert dem der. Det hender jeg tenker på det, spesielt når jeg forteller det nå merker jeg, at jeg er utrolig takknemlig for at jeg til dels sjøl har sørget for å ha det slik. Jeg begynte i det små og nå er det et eneste langt rituale hele greia.
Var det badevakt jeg drømte om å bli når jeg vokste opp? Nei, det kunne jeg aldri sett for meg. Men jeg kunne heller ikke sett for meg at jeg skulle ha et så godt liv som jeg har. Når den “kjedelige” jobben min blir forvandlet til denne fantastiske rutinen, kan dere bare tenke dere hvordan fritiden min ser ut. Ha en fin dag på jobben folkens! Nyt den tiden du er der, du får i det minste betalt for det. Alt annet du får ut av det vil være en fantastisk bonus.

Legg igjen en kommentar