#15 – Hvorfor jeg ikke følger med på nyheter

Hør episoden på iTunes her:
For deg som ikke har iTunes kan du lytte på Stitcher her:

Hvorfor jeg ikke følger med på nyheter

Egentlig handler dette om informasjon. Men nyheter er liksom den støste delen av den informasjonen vi får presentert og dermed også der en får mest utslag. Min gode stefar, Paul Leonard Browne, fortalte meg en gang at den informasjonen en vanlig middelalder bonde hadde å forholde seg til i løpet av et helt liv, er omtrent den samme mengde informasjon som finnes i 1 avis i dag. Når og hvor denne infoen kommer fra, og om den medfølger riktighet, vet jeg ikke. Det spiller heller ingen rolle. Han har uansett et poeng. Dette har jeg tenkt på mange ganger. I den tiden var det nok stas å få tak i informasjon. Hvis du møtte en ridende kar på vei gjennom gården din var det om å gjør å få høre på hva han hadde sett og hørt, hvor han skulle og hvorfor. Dagene var sikkert ensformige og all informasjon hjerteligst velkommen. Sånn er det fremdeles i dag. Vi elsker informasjon. Forskjellen er at det er informasjon over alt hele tiden. Vi tar alt som presenteres for oss, men er alt dette like nyttig? Nei. Vi suger det til oss som om det fremdeles var middelalderen likevel.

Det fins egne blader som gir deg informasjon du ikke trenger. Se og Hør. Noe så vilt. Jeg husker da konkurrenten Her og Nå, dukket opp. Folk var i tvil. Var det virkelig plass til 2 slike blader? Å joda! Se og Hør svarte et par år senere med å gi ut bladet dobbelt så ofte som før, da de lanserte utgivelse 2 ganger i uka. Etterhvert så også landets største aviser ut som sladderblader. Det var ganske så tragisk en periode, før det skikkelige stoffet fikk diverse helgemagasiner og spesial billag å boltre seg på, godt skjermet fra sladder journalistikken. En ting har brent seg fast som et eksempel på galskapen. Jeg husker ikke om det var VG eller Dagbladet som fant det for godt å plassere en story om John Carew som var på nattklubb med 2 supermodeller på forsiden. Det sier mye om hva som selger aviser og lite om hva som skjer i verden. Jeg lurer på hva min bestefar hadde sagt om dette. Han var snekker, sauebonde og hjortejeger fra Kvinnherad. Han sto opp grytidlig om morgenen for å gå i løa til sauene. Etterpå var det frokost og avgårde på jobb. Når han kom hjem spiste han middag og tok seg en kort lur på sofaen før han gikk ut til sauene igjen. Det var også andre oppgaver å hanskes med. Etter når det var på året var det gress som skulle hesjes, poteter som skulle settes og høstes, frukt og bær skulle plukkes, saftes og syltes. På høsten ventet hjorten på han til fjells. På sett og vis var han nok nærmere middelalder bonden enn dagens verdensborger. Dagsrevyen var hellig for han. Alle hans barn og barnebarn visste det. Klokken halv 8 var det bare å holde seg unna. TV’en ble skrudd på og lyden var høy. Vi måtte være rolige. Etter en halv time gikk TV’en av igjen. Jeg ser enda for meg at han skrudde av og satt å tenkte litt før flere gjøremål sto for tur innen leggetid. Hva hadde han sagt hvis den halvtimen han hadde satt av, hans høydepunkt på dagen, hadde servert han en fotballspiller og 2 sparkeltryner med fremtidige hengepatter på fest i London? Hva har dette med han å gjøre? Han hadde nok reagert. Fordi han ikke hadde fått med seg den glidende overgangen som vi har. Den halvtimen med samfunnsnyttig informasjon, som forsåvidt var banebrytende for Besten på den tiden, med en absolutt levende globalisering, var nøye utvalgt blant det som hadde skjedd i verden. Det var det viktigste som ble presentert.

 

Jeg husker enda en diskusjon vi hadde i klasserommet på barneskolen. TV2 var lansert som landets andre kanal og ga NRK konkurranse om nyhetene. En av nyhetsoppleserne i TV2 fikk latterkrampe på slutten av sendingen da det var et innslag om en parringsdansende struts i Kristiansand dyrepark. Vi diskuterte om dette var ok. For det første var dette et hyggelig og morsomt, nærmest Norge Rundt aktig, innslag på selveste nyhetene. For det andre begynte den alvorlige mannen å le. Var det plass til hyggelige og morsomme nyheter også? Ikke bare alvorlige? Vi ble enige om at det var et kjærkomment fenomen og ønsket det velkommen. Lite visste vi at det var starten på giftemålet mellom underholdning og nyheter som skulle gjøre grensen uklar for all fremtid. Vi ville bli underholdt.

 

Vi vil også vite alt om andres ulykke. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett sippetrynet til Johaug på forsiden av samtlige aviser når jeg er i butikken. Og der er jeg ikke hver dag en gang. Hun har sikkert vært der som jeg ikke har fått med meg også. Vi lever i et samfunn med et enormt overskudd av informasjon. Vi har ikke mangel, slik som hos middelalder bonden, eller til dels Besten. Ifølge Werner Herzog og hans Netflix dokumentar om internett, produseres det en god del informasjon på internett hver dag. Om vi hadde brent det ut på CD’er og stablet dem oppå hverandre hadde vi kunnet lage et tårn som rakk helt til Mars, og tilbake. Så hvordan i all verdens land og rike kan “stakkars” Johaug være på forsiden av alle aviser gang på gang med samme tema og samme bilde, samtidig som det skjer banebrytende ting i verden hver eneste dag? Det er det vi som bestemmer. Vi bestemte oss jo allerede angående den strutsen. Vi ville ha underholdning. Vi ville også ha tragedie. Og katastrofer. Og ikke minst frykt.

 

Jeg skriver vi, men jeg vil jo ikke vite alt dette her. Eller rettere sagt er det andre ting jeg heller vil vite. Og de tingene jeg ikke vil vite, som jeg likevel får vite, tar oppmerksomheten bort fra de tingene jeg heller vil vite. Hvorfor leser vi egentlig nyheter? Vet alle som leser aviser at de vil vite de tingene som står der? Eller er det bare gammel vane å lese det som blir presentert? Og har vi en slags plikt som mennesker å vite alt mulig om ting som skjer i verden? Det var den følelsen jeg hadde da jeg bestemte meg for ikke å følge med på nyheter. Den følelsen fikk jeg av personer jeg fortalte at jeg ikke fulgte med på nyheter til. Flere synes dette var uhørt. At det var ansvarsløst. Hvordan kunne jeg!? Jeg fikk flere spørsmål og prøvde å besvare så godt jeg kunne. Her er noen av dem:


“Bryr du deg ikke om at folk i verden sulter?”
Jo, jeg gjør det, men trenger jeg å bli minnet på det hele tiden? Jeg husker å ha lest om det før. Sett det på TV har jeg også. Situasjonen er vel ikke så meget forandret. Skal vi slutte å lese nyheter først når det ikke er folk som sulter lenger?

 

“Du har et ansvar om å følge med i politikken. Stemmer du ikke eller?”
Joda, jeg stemmer. Ikke hver gang, det skal jeg ærlig innrømme. Men jeg stemmer når jeg mener noe. Og ja, jeg får med meg hva de forskjellige partiene står for. Det er ikke det som står i nyhetene. Der er det meninger, sverting, feilsiteringer, manipulering, ping pong og Gud vet hva som blir slengt frem og tilbake hver eneste dag. Jeg kan klikke meg inn på de forskjellige partiene sine nettsider og lese saklig om hva de står for. Da trenger jeg ikke å høre på all den kranglinga.

 

“Hva om det har skjedd noe virkelig fælt da?”
Med mindre det har noe med meg å gjøre, eller at jeg faktisk kan gjøre noe med det, vil jeg faktisk ikke vite om det. Vil du? Desuten er verden faktisk et mye bedre sted nå enn det noensinne har vært. Har du sett TED praten til Hans Rosling? Hvis ikke kan du jo gjøre det. Det har aldri vært bedre å leve på jorden enn nå. Det er på grunn av hva vi blir informert om som gjør at vi føler det er skummelt og farlig å leve. Er det ikke rart at vi er reddere enn noensinne samtidig som vi har det bedre enn noen andre som har levd før oss? Jeg har hvertfall lyst å ha det så bra som vi faktisk har det.

 

Til og med kona mi ble irritert på meg og syns jeg var ansvarsløs. Syns ikke noe om det. Det kom seg etterhvert da. Hun er mer med på notene nå. Er så glad i henne at. Jeg syns det er spennende når hun er irritert på meg. Uansett, jeg husker godt den første gangen jeg oppdaget effekten av at jeg hadde sluttet med nyheter. Det forsterket besluttningen min kraftig, og jeg har aldri sett meg tilbake. Jeg var på besøk hos svigers. Svigerfar min heter Lars, men det hender han kaller seg for Svigerlars. Så det gjør også jeg fra tid til annen. Svigerlars kom bort til meg og sa: “ De har funnet den svarte boksen.” “Hæ?” “Den svarte boksen, de har funnet den”. “ Hvem har funnet den, Ask?” Jeg hadde ingen anelse om hva han snakket om. Jeg så han ble litt irritert over min manglende interesse for verdensnyheter. Et fly hadde styrtet i Ukraina og det var spørsmål om det var blitt skutt ned. Ser du? Jeg fikk det med meg til slutt! Jeg trengte ikke lese meg gjennom en haug med artikler om synsing, kanskje ditt og kanskje datt for å komme fram til den viktige informasjonen om den svarte boksens funn. Den informasjonen var tydligvis viktig nok til at den nådde helt frem. Og slik forholder jeg meg den dag i dag. Viktig informasjon kommer ferdig redigert og komprimert seilende på ei fjøl av de som vil lese nyheter.

 

Skal jeg si noe om falske nyheter? Nei, det skal jeg ikke. Jeg vet ikke helt hva det er. Det er ikke viktig nok til at det har kommet helt frem.

 

Her en dag ble jeg spurt av noen på jobb: “Hva er det du gjør på egentlig, du som jobber så lite og ikke leser nyheter?”  Det var et godt spørsmål. Jeg tenkte på det litt av og på hele dagen. Kanskje jeg gjør det som de som jobber mye og leser nyheter aldri får vite om? Jeg er iallefall lykkelig uvitende om en hel del. Tiden jeg sparer bruker jeg på meg selv og familien min, og det synes jeg er et godt bytte:-)

(Ja, jeg jobber lite og jeg og min familie lever lykkelig under fattigdomsgrensa etter eget ønske. Mer om det senere)

 

På Wikipedia finnes det en artikkel om nyheter. Der står det flere kriterier som en nyhet kan fylle. Jo flere kriterier som blir oppfylt, jo sterkere står hendelsen som nyhet:

Aktualitet
Hendelsen må foregå i et tidsrom som er mulig for det aktuelle nyhetsmediet å få dekket nyheten.
Vesentlig/informasjonsverdi

Hendelsen bør oppta mange. For at den skal gjøre det må den ha konsekvenser for de eventuelle lesere eller at den bør inngå i lesernes interessesfære.

Sensasjonelt
En nyhet må være noe nytt og spennende. En uvanlig og merkverdig hendelse blir attraktiv som nyhet. Med dette mener man noe som ikke er normalt for majoriteten av befolkningen. At «posten kom frem i dag også» er ikke spennende.

Nærhet/personifisering/identifikasjon
Den psykiske nærheten er viktigere enn den geografiske, og konkrete personer er lettere å identifisere seg med enn kollektive institusjoner og abstrakte prosesser. I en norsk avis vil man heller skrive om en hendelse i Norge enn i Sverige, og Sverige fremfor Kenya. En lokalavis vil overse en hendelse ett annet sted i landet om ikke hendelsen er så viktig at den er umulig å overse.

Konflikt
Kriger og andre storpolitiske konflikter har stor nyhetsverdi, men også feider, krangling og alle typer konkurranse er interessante saker for media. Om man finner en konflikt i en sak blir det automatisk en bedre nyhet. Konflikter som budsjettforhandlinger eller lønnsforhandlinger er derfor nyheter.

Eliteperson/-nasjon
Ledere innen politikk, næringsliv eller organisasjoner dominerer i nyhetene fremfor Ola og Kari fordi de har makt og tar avgjørelser som er viktige for alle.

Konsonans
Nyhetene må være konsonante. Det betyr at det må være lik publikums forestillinger. Det betyr at man unngår å slå opp saker som er i strid med de rådende forestillingene. Et eksempel på dette kan være at kommunistiske budskap ikke var konsonante i USA på 80-tallet og i liten grad fikk sendetid.

Nyhetskontekst
Det kan være avgjørende om journalisten er på rett sted til rett tid. Når noe er blitt slått opp som en nyhet kan det være en lavere terskel for å få med oppfølgingssaker eller saker i tilknytning til denne til tross for at det i utgangspunktet ikke er interessant nok.

Omfang
Jo flere kriterium som blir oppfylt, desto sterkere står hendelsen som en nyhet.

For visuelle medier
For visuelle medier er et veldig viktig at saken kan formidles sammen med bilder. Gode saker kan bli forkastet av tv om det ikke har bildedekning.
Fra Wikipedia.

Legg igjen en kommentar