Nyhetsbrev

Siden mars 2017 har jeg hatt ferie fra sosiale medier. Hvor lenge denne ferien varer er uvisst, men kommer jeg over noe jeg virkelig ønsker å dele med dere lyttere, skjer det via dette nyhetsbrevet. Ønsker du å motta en e post fra meg fra tid til annen kan du melde deg på i skjemaet over. Kjenner du noen andre som kunne tenke seg å motta disse e postene kan du dele denne siden med dem.
God fornøyelse. Eyvind

 

Jeg foretrekker nyhetsbrev fremfor å dele ting på sosiale medier. Lurer du på hvorfor, kan du lytte til det i denne episoden av Podasten til Eyvind Stueland, eller lese det som står nedenfor:

Hvorfor jeg ikke bruker sosiale medier til å fronte denne podcasten lenger.

Jeg har god tro på jungeltelegrafen. Det er muligens å strekke det litt langt, men jeg ønsker at personer som får denne podcasten anbefalt skal få den anbefalt av noen de kjenner, som ønsker å fortelle om den. Noen de stoler på og som skjønner hvorfor denne personen muligens vil sette pris på noe av innholdet. Skjønner du hva jeg mener? Samtidig ønsker jeg å spare alle mine venner, familie og bekjente i sosiale medier for ting de ikke egentlig er interessert i. De som liker ting jeg legger ut på sosiale medier av en slags plikt fordi jeg kjenner dem, er i slekt med dem eller fordi jeg har truffet dem på fest en gang. Tidligere har jeg hatt kjempelyst å forandre meningen til alle jeg møter som har en annen overbevisning enn jeg selv har. Den tiden er forlengst forbi. Nå ønsker jeg å prate med personer som er oppriktig interesserte. Det er jo ikke noe poeng i å sløse bort tid og entusiasme på personer som ikke ønsker å ha et annet perspektiv enn det de allerede har. Det er en mye hardere og mye mer utakknemlig jobb enn å prate med et publikum som ønsker å høre. Det samme gjelder annonsekroner. Som Facebook virkelig tror at de skal få av meg. For å trykke innholdet mitt opp i skjermene til folk som ikke har bedt om det? Det kan de bare glemme. Jeg vet at det er slik det er nå, men jeg vil ikke. Det har vært en lang prosess å komme frem til dette. Jeg har prøvd mye rart som er “den nye måten” å gjøre det på. Alle som administrerer en Facebookside vet at det hagler med artikler og annonser om hvordan få flere salg, flere likerklikk, flere abonnenter, flere ditt og flere datt på alle mulige måter. Det er så lett å tro at det må være sånn. Og det må det nødvendigvis også. Om det er noe du skal selge. Jeg har ingenting å selge lenger.  Det er bare tanker og ideer. Jeg har det ikke travelt med å få 10 salg på en kveld.

Jeg lever et rolig liv. Jeg prøver å holde unødvendige stressmoment på et minimum for å kunne sette pris på det som er viktig for meg. Får jeg oppdateringer og notifikasjoner på alt og ingenting hele dagen er det ikke sikkert at jeg klarer å finne ut HVA som er viktig en gang. Min faste stilling på 40% som badevakt i Saudahallen dekker, nesten på kronen, mine faste utgifter til hus, bil og mat. Trenger jeg mer penger enn det, finner jeg en måte å skaffe det på(på lovlig vis, såklart). I begynnelsen var det vanskelig, nå skjer det av seg selv. Jeg kom i prat med en kar som var i svømmehallen med døtrene sine en dag. Jeg  visste at han var bonde. Jeg var oppriktig interessert og spurte om hvor han hadde utmarksbeite og hvordan han dreiv med tanke på fôr osv. Det viste seg at vi delte mye av det samme synet på en rekke ting. Jeg har alltid hatt lyst til å slakte et lam helt selv, men har ikke funnet noen bonde som vil la meg gjøre det. Forstå det den som vil, hehe. Før jeg visste ordet av det hadde vi avtalt både slakt og partering. Jeg hadde endelig en kilde til topp kvalitets kjøtt som jeg kunne få håndtere selv fra varmt blod og luft i lungene til mørt kjøtt på tallerkenen. Det var en stund siden, men i dag ble jeg spurt om jeg var interessert i litt jobb rundt lamming og sauesanking. Wooooohooooo! Gjett om jeg har lyst til det! For en kjekk erfaring det vil bli. Min store fordel er at jeg kan hoppe på slike muligheter uten å tenke meg om. Jeg har tid til det. Jeg jobber 40%. Og som sagt trenger jeg mer, jobber jeg mer. Og hva er ikke bedre enn at jeg kan få jobbe med noe jeg virkelig har lyst til å prøve?

Hva har dette med sosiale medier å gjøre? Bare vent litt, det kommer. Det er umulig å leve slik hvis jeg føler meg jaget til å prestere hele tiden. Det har jeg prøvd. Dette bunner ut i at jeg har en viss livsfilosofi jeg intuitivt følger basert på alt jeg lærer meg underveis. Derfor forandrer denne filosofien seg også hele tiden. Svigerfar kalte meg en skikkelig vinglefant en gang. Da jeg hadde ombestemt meg for n’te gang angående design og funksjonalitet på drivhuset jeg ville bygge. Hehe, det var med humoristisk undertone. Jeg er enig, jeg er en vinglefant. Jeg forandrer ofte mening. Men det er basert erfaringer og innsikt jeg tilegner meg underveis, ikke på usikkerhet. Jeg er som regel ganske sikker. Dette kan føre til så mangt. De siste månedene har jeg f.eks. hatt en skikkelig opprensking i sider jeg liker på facebook. Det begynte med at jeg trykket på annonser jeg ikke ville se. Det går an, for de som ikke har fått det med seg. Trykk på haken oppe til høyre i en annonse og du får blant annet muligheten til å velge å se mindre av eller ikke se i det hele tatt. Går også ann på “venner” som deler kattevideoer og personlige trenings bragder HVER ENESTE DAG!! Etter å ha slettet over halvparten av sidene jeg har likt skjønte jeg at jeg ønsker å ta et større ansvar for hva jeg ser på facebook. Såklart! Det er jo så mye piss og vas der som må filtreres for å komme til godbitene!

Når jeg nå tenker tilbake på hvordan jeg har lagt ut reklame, og prøvd å være catchy med ordvalg og slikt, når jeg jobbet med nettbutikker, så synes jeg at det er latterlig. Jeg kunne ikke gjort det nå. Jeg har forandret mening om hva som er greit for meg å gjøre. Og når jeg ser hva denne higen etter salg eller likes får folk til å gjøre, tenker jeg at “se her ja, der er den personen i gang også”. Jeg må understreke at jeg ikke dømmer noen for hva de ønsker å gjøre i sosiale medier. Jeg aner ikke hva som ligger bak andre folk sine besluttninger. Men når jeg har hatt mine egne erfaringer som har ført til mine egne avgjørelser, blir det veldig tydelig hva som skjer rundt meg hele tiden. Det er klart det kan være gøy! Det kan være knallgøy. Jeg begynte selv med å ville det, fortsatte med å gjøre det, så elsket jeg det, siden ble jeg lei av det, så ble det en plikt og til slutt hatet jeg det som pesten og på flaut vis bare sluttet jeg med det. Når jeg nå skulle i gang med podcasten igjen, etter nesten 1 år i dvale, klarte jeg ikke å legge ut noe catchy teaser med kule bilder og fet tekst. Det ble bare en enkel les og lytt her hvis du vil, god helg. Samme på neste. “Ny episode, ha en fin fredag.” Har prøvd å dele et par andre ting også, som ikke har med podcasten å gjøre, men det er med bismak. Hva i all verden er det som skjer med meg og hvordan takler jeg dette? Den siste episoden jeg la ut er det bare de som abonnerer på podcasten, og evt. de som ved ren tilfeldighet har kommet over den, som vet om at det har kommet noe nytt. Og det var deilig!! Det sparte meg for en haug med forstyrrende tanker om; Hvor mange likes, hvem har delt, hvor mange har hørt på, hva synes de? Etter å ha vært borte fra dette så lenge, for så å komme tilbake ble det veldig tydelig hvor avhengighetsskapende dette er. Når noen er så snille at de liker, deler eller kommenterer noe eg har lagt ut, er det stort sett dopamin, serotonin og oxytocin som gjør at eg blir glad. Og har vi fått litt dopamin, serotonin og oxytocin, vil vi ha mer. Plutselig kjente jeg at jeg ville ha det lille kicket hver gang noen responderte. Men hva skal jeg med det? Jeg har jo klart meg helt supert uten i lang tid. Jeg kan jo selvsagt publisere ting og tang og bruke selvdisiplin til bare å la være å lure på disse tingen. Bare legge det ut å la det stå til. For det første har jeg ikke lyst til det. For det andre vil det si at jeg da bruker av viljestyrken og selvdisiplinen min på dette. Og den vil jeg ikke bruke på noe så idiotisk som det. Jeg vil bruke viljestyrken min til noe som drar meg i en positiv retning. En retning der jeg utvikler meg videre og lærer nye ting. Jeg har massevis av bøker jeg heller vil lese for eksempel. Og ut av det kommer det kanskje et eksperiment som jeg lærer enda mer av. Jeg ser ikke for meg den samme utviklingen av å legge ut ting på sosiale medier. Dessuten er jeg en annonse nekter. Jeg nekter å bruke penger på å annonsere på facebook. Av den enkle grunn at jeg ikke liker å få slengt annonser opp på min egen skjerm. Det går på en av mine leveregler, fra bibelen faktisk. Kan du gjette hva det er?

Jeg forventer ikke at jeg kun skal legge til nye vaner i livet mitt for å gjøre det bedre. Den ekte friheten og økte kapasiteten kommer av å ta BORT ting fra livet. Hva det nå enn måtte være. Når jeg tar bort en ting fra livet mitt som jeg ikke synes gir meg noe, la oss si nyheter, får jeg fri fra den tiden og kapasiteten jeg har brukt på nettopp nyheter. Det gir meg ro til å vurdere hva jeg eventuelt skal bytte denne tiden med. Kanskje jeg bare vil nyte den? Når jeg legger ting til hele tiden, får jeg ikke den pausen til å se hva som blir ledig. Alt blir overlapping. For at jeg skal gjøre noe mer, ønsker jeg at noe annet, mindre viktig, skal vike. Det blir som Bruce Lee sa: “Adapt what is useful, reject what is useless, and add what is specifically your own.”

Tilpass deg det som er nyttig, kvitt deg med det som er unødvendig og legg til det som er ditt eget. Igjen kan jeg spørre meg selv; “Vil jeg legge ut ting på Facebook for å i bytte få et lite dopamin kick hver gang jeg sjekker engasjement?” Svaret blir lett: “Ikke når jeg vurderer det opp mot hva jeg kan bytte det med” Og bare for å understreke, så er det jeg som er sær her. Jeg forventer ikke at noen skal verken forstå eller gjøre det samme som meg. Jeg leker med hvordan vi som samfunn og jeg som person lar oss forme av vaner og teknologi.

Det var litt om hvordan jeg håndterer Facebooksider jeg administrerer og som er utad. Jeg er også en privat bruker av sosiale medier. Instagram er ut for lengst og snapchat er minimalt. Jeg bruker fremdeles Facebook, selv om bruken av det er like vinglete som meg selv. Jeg bruker messenger, der jeg lettest holder kontakt med mine venner. For øvrig bruker jeg det f.eks. til å finne ut hvilke bøker jeg har lyst til å lese. Jeg har noen sider jeg aktivt går inn på profilen til for å lese artikler de har skrevet. En av dem er Ryan Holiday. Han er jeg fan av. Jeg vet at jeg har likt siden hans, men som vi alle vet betyr ikke det at alt han gjør kommer opp på min feed. Feeden er farlig. Der er det katter osv..   Ryan Holiday har anbefalt mange bøker som jeg har endt opp med å lese. Han setter jeg høyt. Det er også noen andre personer eller sider jeg setter høyt. Tim Ferriss har veldig mye bra. Lars og Pål er to interessante karer som ikke skriver så mye selv, men de deler ofte veldig gode artikler. Et ypperlig filter for meg. Det vil si at om jeg logger meg inn på facebook, går jeg gjerne direkte inn på Ryan Holiday for å sjekke om han har skrevet noe. Etter det klikker jeg meg kanskje inn på Lars og Pål og leser en artikkel som de har tenkt er verdt å dele. Det resulterer i en god “tidsmessig Facebook investering” der jeg sitter igjen med noe kunnskap og/eller innsikt. Og det uten at jeg har måttet navigere mellom katter, fails, thug life, motivasjonsvideoer og 10 salg på en kveld poster. Ro og mak til å ta inn det som står i artiklene. Selv om jeg leser en gratis artikkel er den bare gratis i penger. Jeg betaler for den i form av at jeg blir forstyrret av annonser. Det er ikke det å forstyrre meg som er hensikten til annonsøren, men det er det jeg sitter igjen med når jeg uansett ikke er interessert i å klikke på disse annonsene.

Jeg liker veldig godt Tim Ferriss. Og i lengre tid har jeg mottatt hans nyhetsbrev, “5 bullet Friday”. Den kommer dinglende på fredagskvelden pga tidsforskjell. Den inneholder 5 ting han vil dele med mottakerne sine den uken. Veldig kort og veldig enkelt. 5 ting kan være hva som helst. En bok, et sitat, en artikkel, en matrett og et klesplagg han setter pris på. Det er genuine anbefalinger fra Tim til de som abonnerer på nyhetsbrevet. Det er ikke Tim som publiserer noe, i et virrvarr av fake news, annonser og kattevideoer, der det er rent tilfeldig om du kommer over det. Det er rett fra Tim, rett til meg (som en av mange, såklart) Jeg setter utrolig stor pris på den e-posten. Jeg koser meg godt med den. Setter meg ned og er spent på hva jeg kan få ut av det denne gangen. Jeg kan få med meg disse tingene han skriver i denne e-posten istedenfor å risikere å snuble ned i kaninhullet i det jeg logger på facebook for å se hva Tim Ferriss har funnet på.

Akkurat så langt kom jeg med skrivingen min denne morgenen. Etter at jeg har skrevet mine obligatoriske 3 sider om morgenen, leser jeg i en bok som heter Daily Stoic, av nettopp Ryan Holiday. Og denne dagen, 8 mars, ville tilfeldighetene det slik at det var følgende tekst som var tildelt den nevnte dato:

“If a person gave away your body to some passerby, you’d be furious. Yet you hand over your mind to anyone who comes along, so they can abuse you, leaving it disturbed and troubled – have you no shame in that?”

-Epectitus, Enchridion,28

Jeg ble sittende noen sekund med åpen munn før jeg leste det en gang til. Er det mulig. Her sitter jeg å skriver i det vide og det brede og prøver å formulere og forklare dette i den moderne settingen vi befinner oss i. Så leser jeg denne 2000 år gamle teksten som forklarer det hele så kort og presist, på den samme dagen jeg selv prøver å formidle noe av det samme. Så gammel den teksten var, og likevel er innholdet så relevant i vår egen tid. Det forsterket tanken min om hva jeg prøver å forklare. Videre står det mer om dette, fra forfatterne av boken, som jeg her i noenlunde forkortede drag har oversatt:


“Instinktivt beskytter vi vårt fysiske selv. Vi lar ikke folk ta på oss, dytte oss rundt eller kontrollere hvor vi går. Når det kommer til vårt sinn, derimot, er vi mindre disiplinerte.  Vi overrekker det villig til sosiale medier, til fjernsyn, til hva andre folk gjør, tenker og sier. Vi setter oss ned for å jobbe og i neste sekund surfer vi på internettet. Vi setter oss ned med familiene våre, men før det har gått mange minutter sitter vi der med telefonen foran oss. Vi setter oss ned i en fredelig park, men istedenfor å se innover, dømmer vi de folkene som går forbi.
Vi vet ikke en gang at vi gjør dette. Vi innser ikke hvilket sløseri dette er, hvor ineffektive og distraherte det gjør oss. Og det som verre er – det er ingen som får dette til å skje. Det er fullstendig selvpåført.

For Stoikerne er dette avskyelig. De vet at verden kan kontrollere våre kropper – vi kan kastes i fengsel eller bli slengt rundt av været. Men sinnet? Det er vårt. Vi beskytte det. Oppretthold kontrollen over ditt sinn og din oppfatning, ville de si. Det er vår mest verdifulle besittelse.”

Whooooo! Så der får dere altså en solid bok anbefaling på kjøpet. Jeg er kjempeglad i denne boken. Og enda mer glad er jeg for at den ikke står i bokhylla, men at jeg leser i den hver dag. Det er ikke vanskelig å kjøpe boka, det kan alle klare. Det er å bruke den som den er ment som er utfordringen.

Den teksten til Epectitus kunne godt vært en av Tim Ferriss’ 5 bullets i hans nyhetsbrev.

Og det er her, omsider, at dagens poeng kommer inn i bildet.

“Dagens” er nyhetsbrevet som fra i dag av skal erstatte sosiale medier hva angår denne podcasten. Ok? Hva er egentlig forskjellen på sosiale medier og et nyhetsbrev? Det skal eg forklare deg. Den største forskjellen er for meg. Dette nyhetsbrevet er helt ærlig og ikke utspekulert. Jeg vet at de som mottar det faktisk ønsker å motta det, siden de har lagt inn den innsatsen det krever å melde seg på. Det er kun ett sted det er mulig å gjøre det. Det er på Podcasten.no.

Popup bannere: Besøker du podcasten.nn, vil du ikke bli overrumplet av noe popup dritt som angriper skjermen din akkurat i det du tror du har kontroll. Selv hater jeg det og ønsker det ikke på noen, spesielt ikke mine lyttere. Slike er laget for å trigge et publikum til å ta besluttninger en i utgangspunktet kanskje ikke hadde gjort. Havner i kategorien: utspekulert.

Facebook: En vanlig post på Facebook blir vist til ca 10% av publikummet som liker siden. Det vil si at om jeg vil at så mange så mulig skal få med seg hva som skjer, bør jeg enten ha noe i den posten som skal “trigge” de som ser det til å dele eller kommentere, eller legge ut flere poster. Det er enda usikkert hvem som får se dem og hvor mange. Det er det Facebook som bestemmer. Det har jeg ikke noe problem med. Det er deres plattform og de som har utviklet den. Vil jeg bruke plattformen er det etter deres premisser. Det er det jeg ikke lenger ønsker å gjøre. Så da finner jeg en annen måte å kommunisere med dere på. Det er også mer. For de av dere som ikke administrerer noen sider, kan dette være nyttig å vite om: De aller fleste av postene som blir lagt ut på sider vil etter en viss tid returnere til administratoren  SIN EGEN FEED i form av clickbait. En ferdig redigert annonse, med et estimat på hvor mange det presenterte innlegget vil nå om du bruker en foreslått sum, ofte rundt 500 kr. Jeg kjenner potensialet for at dopamin skal hagle og gi meg verdens beste “liker” rus, om jeg bare bruker 500 kr. Genialt. hva tror du skjer når likes og visninger popper opp i statistikken? Kan jeg kjøpe mer dopamin? Såklart! Du kan betale så mye du vil! Det finnes nesten ikke grenser, annet enn på kredittkortet ditt. Dette vil si at ved å legge ut poster på Facebook siden min, lager jeg fremtidig clickbait til meg selv. Det synes ikke jeg er så kult, men igjen, en helt fair strategi av eierne av plattformen. De som vil kan spille det spillet, men jeg vil ikke.

Instagram: Har ikke brukt det på lenge. Men med samme eiere og samme agenda, havner man fort i samme situasjon.

Sanpchat: Bruker det lite og vet ikke så mye om det annet enn at alt som legges ut der forsvinner om litt. Folk ser sikkert et poeng i det, men ikke jeg.

Og så nyhetsbrevet da. Det har ingen skjult agenda. Det kommer i innboksen til de som har bedt om det. Mottakeren kan lese det eller slette det som den vil. Alle på listen får faktisk innholdet og får da muligheten til å lese det. Dette gjør også at jeg blir mer selvsikker og kan ødsle ut om diverse i egen stil. Så får det være opp til mottakerne og vurdere om det er verdt det eller ei. Nyhetsbrevet blir det også mulig å svare på. Direkte kontakt mellom meg og deg. Det er fint. Kanskje du vil spørre om noe? Kanskje jeg vil spørre om noe? Kanskje du vil svare? Da blir det uten at det påvirker en algoritme som gjør at innlegget sprer seg noe mer av den grunn. Jeg vet at det finnes en liten gjeng der ute som setter pris på det jeg legger ut. Det er fordi de har gitt meg tilbakemelding på det. Dere vet selv hvem dere er, og jeg er evig takknemlig for at dere ville gi meg en direkte tilbakemelding. Foruten meg selv, er det dere jeg lager denne podcasten for. Tusen, tusen takk fra innerst i hjertekroken min.   

 

Det var det hele. Nyhetsbrevet heter DAGENS. Ikke fordi det kommer hver dag, men fordi den dagen det kommer, er det dagens for den dagen. Nyhetsbrevet vil ha muligheten for deg til å anbefale det videre til en venn. Som eg sa i begynnelsen, eg seie det igjen:  Jeg ønsker at personer som får denne podcasten anbefalt skal få den anbefalt av noen de kjenner, som ønsker å fortelle om den. Noen de stoler på og som skjønner hvorfor denne personen muligens vil sette pris på noe av innholdet. Vil du melde deg på, kan du gå inn på podcasten.no og klikke på Dagens knappen helt øverst. Jeg understreker for sikkerhets skyld at jeg forventer ingenting, og det er ingen som skal føle noe som helst plikt til å gjør noe. Det er det som er hele poenget.

Takk for at du hadde tålmodighet til å høre på:)