#109 – Hva jeg vil å bruke tid på vs det jeg ikke vil bruke tid på.

Innimellom prater jeg om hvilke medier jeg prøver å unngå og hvilke jeg trakter etter. Ikke bare prater jeg om det, men jeg har lagt en del tanker og energi ned i å legge til rette for at jeg skal eksponeres for det jeg da tydeligvis mener er “de riktige” mediene. Hva er de riktige mediene, og hvorfor er noen viktigere enn andre? Så langt har dette bare sittet løst i hodet mitt, men her en dag tenkte jeg at det kunne være interessant å rangere dem i rekkefølge sammen med noen argumenter for og imot, for å se om det i det hele tatt gir noen mening.

Les videre

#104 – Dette kan skje om du leser en bok i høst

Jeg har lest en vidunderlig bok i sommer som heter Gener. Jeg har vel nevnt den tidligere. Skrevet av Siddhartha Mukherjee. Jeg har virkelig kost meg med den boken. Parallelt leste jeg “The Social Leap” og “Evolusjon” av henholdsvis William Von Hippel og Markus Lindholm. I de bøkene sto det også mye om gener og hvordan de har påvirket vår evolusjon.   Det er å plutselig være i besittelse av så mye informasjon om gener og hvordan de fungerer er til tider overveldende. Noen ganger blir jeg stående å måpe, eller halvveis sikle, i det jeg ser noe som får meg til å tenke på hvordan det jeg observerer faktisk skjer. DNA kopieres til RNA som kan være en beskjed om å lage et protein som igjen kan utføre en handling eller aktivere andre deler av DNA’et til å lage andre RNA sekvenser som kan være oppskriften på enda et protein som er et signal til andre celler som da setter i gang sin greie frem til RNA koden ber den om å stoppe. Genene reagerer på omstendighetene og vi ser at individet som har dette DNA’et begynner å gjøre noe eller at det skjer noe med det. Hvor mye som ligger bak en eneste handling, følelse eller reaksjon vi tar for gitt…. du kan bli svimmel av mindre. Det er ikke alltid like lett å forklare ny-ervervet viten på stående fot. Det tar litt tid før det får satt seg skikkelig. Jeg trenger flere referanser. Men, selv om jeg ikke kan forklare dette så godt enda, så har det nå lagret seg mye informasjon om emnet i hodet mitt. Jeg forsøker meg på å fortelle andre om det jeg forstår. Det hjelper. Samtidig skjer det ting rundt meg. Ting som jeg ikke har tenkt over før eller som jeg ikke har sett i det hele tatt. De får plutselig en knagg å henge seg på. Jeg legger merke til dem nå. Jeg vet hva de er. Det gjorde jeg ikke før. Jo mer jeg leser desto mer kan jeg skjønne av det som skjer og det jeg leser. Når jeg skjønner mer kan jeg forklare mer. En bit informasjon kan kobles sammen med en eller flere biter av allerede eksisterende informasjon. Det er ikke jeg som kobler dem sammen. Det bare skjer og det er en utømmelig kilde til fascinasjon!  Les videre

#103 – Skuffelsens dal

Det er ikke sikkert du har hørt om det, men det er høy sannsynlighet for at du har vært der. Du kjenner sikkert følelsen av at du endelig har bestemt deg for å begynne å trene, spise sunnere og få bedre orden på livet. En ganske aktuell målsetning også nå når sommeren, eller i det minste sommerferien er på hell. Rutiner og fremgang skal tilbake på dagsorden etter sommerøl, reker og grillmat i lange baner. Vi mennesker liker fremgang, men det er ikke alltid like lett å få til det vi ønsker å få til. Det finnes veldig mange grunner til det, men å være klar over hva nye vaner krever av oss og hva vi må tåle for at de skal slå gjennom, kan hjelpe på utholdenheten når vi begynner å gå lei av at våre bestrebelser ikke ser ut til å gi de resultatene vi føler vi fortjener. 

Les videre

#102 – Positivitet og immunsystemet

For å starte dette her av begynner vi med et eksperiment som ble utført av Jan Kiecolt-Glaser og kolleger ved Ohio State University. I denne studien ble par invitert inn i laboratoriet 2 separate ganger for å bli påført vannblemmer på innsiden av underarmene deres ved hjelp av en sugekopp lignende redskap. Høres litt vondt ut ja, men er visstnok helt ok. Vannblemmene ble snittet i slik at de sprakk, men såret ble med en gang dekket over av en liten plastkopp som da fungerte som en kunstig vannblemme hinne. Dette gjorde forskerne i stand til å ta prøver av vannblemme gugga og følge helingsprosessen og cellenes immun respons gjennom eksperimentet. Ved det første besøket ble parene bedt om å snakke om historikken i forholdet deres, mens den andre gangen ble de bedt om å diskutere konflikter som penger, svigers eller hva det nå enn måtte være. Forskerne lot parene ta seg ut mens de selv forsvant. De kunne senere se opptakene av “diskusjonene” og sammenligne dem med hva som befant seg i vannblemme gugga. Flere interessant funn kom ut av dette. Vannblemmene tok en dag lenger å gro etter konflikt samtalen, og to dager ekstra på toppen av den ene for de parene som virkelig var fiendtlige i diskusjonen. Immun aktiviteten i cellene speilet det som foregikk i kroppen mens såret grodde. En økning i betennelse fulgte heftige diskusjoner, mens det ikke gjorde det hos dem som ikke ble oppjaget og fiendtlige. Dette er med på å forklare hvorfor lykkelige ekteskap ofte gir lengre levetid og hvorfor ensomhet og ulykkelige ekteskap forkorter den. All krangling og fiendskap har sin pris. Det er cellene våre som ender opp med å lide og siden cellene er våre og på et vis jobber for oss er det vi som individer som ender opp med å betale prisen for å reparere dem og bytte dem ut. Må de repareres og byttes ofte, slites de til slutt ut og mister evnen til å kopiere seg selv. Det er det som er alderdom. Herjes cellene mye med, slites de fortere ut. 

Les videre

#101 – Indre driv 2

I forrige episode hørte vi om Edvard Deci som tok det Harry Harlow fant ut om apekatter og konstruerte et nytt eksperiment med mennesker. Der fant han den overraskende negative effekten på motivasjon når man bruker eksterne belønninger. Deci ville aldri gi seg med dette temaet og jobber med det den dag i dag. Veien var ikke bare lett, som vi snakket om tidligere er det ikke alltid enkelt å endre forståelse. Allerede i 1973 fikk Deci sparken fra Rochester Business school som ikke var enige i Deci’s ideer om hva som funket og ikke. De var vandt med sitt gamle opplegg og ville ikke bruke energi på annet enn å avfeie påstandene hans. Psykologi avdelingen så hva som skjedde og ansatte han på fulltid med en gang. Det var her han møtte Richard Ryan, som etter å ha sett sin egen professor avfeie Deci’s ideer med hovmod og arroganse tenkte at det er nødt for å ligge noe interessant i noe som møter slik motgang. Siden har de jobbet sammen og funnet ut ganske mye interessant. 

Les videre

#100 – Indre Driv 1

Forskere har lenge visst hva som motiverer oss. Det er ofte slik at vi vet noe, helt frem til vet noe annet. Ofte har vi visst det første så lenge at det er vanskelig å akseptere det nye som oppdages. En ting er å endre oppfatning selv, en annen ting er å endre strukturen i store organisasjoner og institusjoner. Det virker som det noen ganger er enklere å fortsette som før enn å prøve ut det nye og lovende. Mange har brent seg på å bytte for hyppig. Samtidig har organisasjoner som f.eks Google tatt denne forskningen til seg og oppnådd suksess med det. 50% av nye produkter fra google er en effekt av at folk som jobber der kan drive med det de har lyst til 20% av tiden. 20% av tiden. Hva du vil. Google maps, Gmail og Google Translate er alle resultater av dette. Hvordan er det mulig? Hva er det folk som gjør som de vil (20% av tiden) klarer som folk som bare får godt betalt ikke klarer? Svaret ligger i nyansene av motivasjon de opplever.

Les videre

#99 – System 2 vs Uimotståelige cues

Jeg har gjentatte ganger snakket om sosiale medier og teknologi og at det kan være lurt å begrense eksponeringen av det eller finne ut hva som er fordelene for så å unngå ulempene. Og nå skal jeg gjøre det igjen. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker bare å gjøre det. Og kanskje vil noe av dette hjelpe noen av dere å gjøre noen justeringer som tjener ditt formål. For det er jo ikke sikkert at du har et behov for å redusere eller endre på noenting. Men har du noe du vil oppnå, som du egentlig ikke trenger å gjøre, da vil jeg si at dette er kan hjelpe. Det er det som er mitt formål med dette. Få tid til deg jeg vil gjøre, som jeg strengt tatt ikke trenger å gjøre.  Det finnes flere grunner til at det er lurt å begrense dette. En av de største av dem er at det er så gøy å surfe sosiale medier at vi ender opp med å gjøre det istedenfor det vi har planlagt å gjøre eller det vi ønsker å fullføre. Vi har alle vært der. “I morgen skal en ny og bedre versjon av meg selv stige opp fra søvnens aske. Han skal gjøre alle de tingene jeg har bestemt at er bra for meg å gjøre!” Er du med? Eller det kan hende du setter deg ned med pc’en for å gjøre et viktig stykke arbeid, bare for å bli påminnet om at “Det pleier å være interessante ting på Facebook og det kan hende noen der inne vil ha tak i meg eller vise meg noe. Best å sjekke.” Det er ikke det vi tenker, men det er slik vi oppfører oss. Plutselig er både trening, støvsuging og den boka du skulle lese utenfor rekkevidde. Du ble fanget. Selv om vi var helt ærlige når vi så for oss hva vi ville gjøre og at ingenting skulle kunne rokke ved de prioriteringene, så skjer det likevel. Det er lett å se for seg fremtidens “jeg” som en supereffektiv og rasjonell versjon av nåtidens deg. Det er nærmere sannheten at du også i morgen kommer til å ha de samme utfordringene som gjorde at du i dag sløste bort timesvis på billige hormoner. Kampen om oppmerksomheten din starter i det du våkner. Det er kun dit oppmerksomheten går det skjer ting. Går den til sosiale medier på telefonen eller pc’en blir det ikke gjort noe annet så lenge du er der, og belønningen du fikk for å gå der sørger for at du vil tilbake. Starter du med dette om morgenen øker sjansen for at du vil fortsette. Og når du først inne kan det være lurt å være klar over at det er som være en lik-bleik backpacker på vei ut fra Money Exchange i en by full av “hjelpsomme” personer med gulltenner. Alle er hjelpsomme og vil vise deg det du vil se, men det er verdien du symboliserer de er ute etter.

Les videre

#98 – Latskap og kreativitet

Har du noen gang lest en overskrift eller hørt utsagn som går noenlunde i denne duren: “Late mennesker er de mest intelligente” eller “Latskap er et tegn på høy IQ”. Elsker når jeg ser de lateste og mest udugelige menneskene jeg vet om sole seg i glansen av disse utsagnene. Jeg ser ikke for meg at de har satt seg skikkelig inn i hva dette handler om. Det er vel mer en lettelse fra egne og andres tanker og forventninger om hvordan ting bør være. Det handler ikke om å være sløv og giddalus og bare ligge på sofaen å forfalle. Det handler heller ikke om å være en ekstrem utgave av lat, men jeg skjønner at det er deilig å la en slik overskrift gi en liten pause i forventningen om forbedring av egen karakter og mangel på å få gjort det en ønsker. Det som plager meg litt er at slike overskrifter ikke gir et bra bilde på hva dette handler om. Istedenfor at de som er late får et argument for å fortsette i samme spor, eller tilogmed forverre sine holdninger, kunne det blitt til noe som tydeliggjør potensialet i denne, i utgangspunktet negative, egenskapen. De som har skrevet overskriften vil ha lik og del og klikk. Det er antall klikk og del som gjelder, ikke mengden lesere som forstår innholdet og bruker det til sin fordel. Latskap er latskap og er fremdeles en av de 7 dødssyndene. Det er ikke uten grunn. Hvis alle smartinger var for late til å gjøre noe annet enn å forfalle, hadde vi ikke kommet langt her i verden.

Dette handler om å tenke. Det handler om å være kreativ. Å finne ut av ting. Det handler om å utforske andre muligheter enn de som er mest åpenbare. Dette gjelder ikke bare late mennesker, det gjelder oss alle. Vi har alle disse tendensene. Det er ikke når vi er late og udugelige magien skjer, men når vi jobber med noe, prøver å finne ut av noe, når vi ikke bare går å henter det vi trenger, men i latskapen av å ikke gidde å hente det vi trenger og istedenfor lure på om vi kan ordne dette på et annet vis med de hjelpemidlene vi har tilgjengelig nå. Det er først da denne typen “latskap” kan komme inn i bildet som en positiv bidragsyter. Les videre

#97 – «Taktisk hukommelse styring»

Jeg synes det er gøy å lese om hvordan hjernen virker og oversetter det som skjer i verden vi lever i til noe som gir oss mening vi kan forholde oss til og handle ut ifra. Ikke minst er det gøy å lese om hvordan vi opplever det som hender med oss og hva vi konkluderer med at har hendt. Det finnes mange bøker det går an å lese om dette i. Det er mye bra fra Robert Greene, “Thinking Fast and Slow” er helt i toppen og har forandret mye av hvordan jeg opplever verden jeg befinner meg i. Sist nå leste jeg en bok som heter “Stumbling on Happiness”. Den har mange av de samme greiene jeg kjenner igjen fra “Thinking Fast and Slow” og det er kjekt å få disse repetert. Jeg husker når jeg var ferdig med “Thinking Fast and Slow”. Jeg gledet meg til jeg en gang skal lese den igjen for å se hvordan jeg husker det som står der og om jeg kan kjenne igjen endringer jeg har gjort eller vaner jeg har implementert i mitt eget liv. Hvordan har det forandret meg? Det skjedde når jeg etter 2 år leste Mastery på nytt. Det ga et skikkelig rush å se hvor mye mer jeg var i stand til å forstå etter å hatt disse prinsippene og strategiene svivende rundt i bakhodet. Ekstra gøy var det å oppdage at det var fra Mastery de kom, for det visste jeg ikke alltid underveis. Jeg fikk litt den følelsen av å lese “Stumbling on Happiness”. Ikke at det var det samme, men det kom litt dopamin og motivasjon til å lese “Thinking Fast and Slow” igjen. Det er vel 1,5 år siden jeg leste den nå og ,som jeg var inne på i stad, mye har skjedd siden, samtidig er mye ved det samme. Det er ikke enkelt å se hva som skjer eller hva som er annerledes når vi bare fyker avgårde i livene våre. Disse bøkene endrer på dette. De hjelper oss å se hva som skjer og gjør det vanvittig mye morsommere å leve, synes jeg. Det blir så mye gøy å følge med på og analysere. Det gir mange muligheter for å oppdage overraskende koblinger, hendelser og forståelser. Det høres kanskje ikke så gøy ut i utgangspunktet, men vi vet jo at det er det som gir oss dopamin, og vi vet at det igjen gir oss motivasjon til å handle ut ifra det vi finner ut. I det minste kan det gi oss flere smil, en større følelse av mening og bedre evne til å handle i tråd med hva vi ønsker å oppnå.

#96 – Digital minimalisme

Velkommen til det som ikke skulle være en ny episode, men som ble det allikevel.

Flere av dere har lurt på hvor det blir av nye episoder i det siste, så jeg tenkte å si noe om det. Jeg har en del kjekke ting på plakaten for øyeblikket og har i den forbindelse bestemt meg for å ta meg av det som for tiden er mest essensielt.

 

Jeg har kommet frem til at når jeg har mye som foregår så blir det mindre tid til å skrive og lese. Når jeg da skal lage en ny episode blir det til at mye av tiden blir brukt til å lage episoden. Men hva skal episoden handle om hvis jeg ikke har tid til å ta til meg ny input? Lite input = output med redusert kvalitet. Prosessen blir også mer stressende enn jeg har lyst til at den skal være, siden jeg må lete etter noe å skrive om istedenfor at jeg kommer over noe jeg vil skrive om. Så, når våren nå kommer og jeg har en del prosjekter jeg skal gjennomføre hjemme, vil disse bli prioritert fremfor å lage nye podcast episoder like ofte som jeg har gjort. Det er ikke slutt. Det er bare usikkert i hvilken form de neste episodene vil ha. Blir de lengre og sjeldnere? Kortere? Vet ikke enda, jeg liker begge deler. Kanskje det blir en god blanding? Å lage korte episoder om det som fanger meg i nuet er kjempekjekt, men det er også interessant å bruke litt lenger tid på å finne ut mer om noe. Jeg hadde et mål om 1 episode i uka i ett år. Det gikk og det var enormt god trening. Det skal være sagt, men det hender for eksempel at jeg finner ut nye ting om et tema når episoden allerede er ute. Det går litt fort noen ganger. Jeg har lyst til å prøve hvordan det er å fordype meg i noe over lengre tid og da også kunne lage en lengre og grundigere episode om noe. Det er på tide å prøve på noe annet. Kanskje kommer det noe kult ut av det. Vi får se. For nå er det hvertfall en slags pause, så kommer det noe nytt når det kommer noe nytt.

Om dere i mellomtiden har lyst til å hjelpe meg å få en oversikt over hvilke episoder dere liker best, blir jeg veldig glad om dere sender meg en mail med deres favoritter til eyvind@podcasten.no

Det var egentlig det jeg hadde tenkt å si , men så tenkte jeg at jeg kan jo si at siden jeg la ut siste episode i februar, så har jeg hatt tid til å lese en hel haug med bøker. Og siden jeg allikevel er på lufta kan jeg jo si noe om en av dem. Det kan være et forsøk på en kort episode.

#95 – Essensiallisme

Jeg hørte en podcast episode om essensialisme her en dagen. Det var en veldig kjekk episode og det var deilig å høre den etter jeg hadde laget de episodene om å fortjene det vi har og hvordan vi har det. Det går litt hånd i hånd samtidig som det på noen måter blir motsatt. Noe av utfordringen er å vite hva som er og hva som ikke er essensielt for oss. Når det er identifisert er den neste utfordringen å kunne prioritere det. Ingen enkel oppgave, men om man er villig til å legge inn innsatsen er det stor sjanse for at det vi får tilbake er verdt det og at vi fortjener det.

#94 – Fortjener du det? II

I forrige episode snakket jeg om å fortjene det man har lyst på. Det handlet om materialistiske ting. Hva jeg ville gjøre med huset og hvordan jeg fikk tak i bilen min ble brukt som eksempler. Slike ting har stort sett med oss selv å gjøre. Det er ting vi har lyst på for å bedre komforten vår og bekrefte identiteten vår. Ting som gir oss følelser. Verktøy for å kunne få det bedre. Det er ikke grunnleggende og nødvendig. Det er overskudds greier. Smart å oppgradere huset, gøy å kjøpe en gammel bil, men det spiller egentlig ingen rolle for vår overlevelse. Det finnes viktigere ting å gi oppmerksomheten vår til. Vi mennesker har en tendens til å tro at disse materialistiske og praktiske tingene er det som skal til for at vi skal ha det bra. Kan det være at det lønner seg å snu på den oppfatningen? At de tingene vi har lyst på kommer lettere når vi har det bra? Kanskje. For å ha det bra må du fortjene å ha det bra.

#93 – Fortjener du det? I

Dere vet jeg elsker å snakke om hvordan vi skal få til ting vi ønsker å oppnå. Jeg elsker å snakke om det fordi jeg til en viss grad blir motivert til å gjøre som jeg selv sier. Det er ikke alltid jeg klarer å gjøre det som er riktig, men når jeg leser eller snakker om hvordan vi kan tenke eller gjøre, øker motivasjonen for å få ting til. Det går litt opp og ned og mer enn det kan jeg ikke forvente. Som Benjamin Franklin sier om de 13 dyder han selv prøvde å følge; “Selv om jeg aldri nådde perfeksjonen jeg var ute etter, ble jeg, av ønsket og innsatsen mot å nå målet, en bedre og lykkeligere mann en hva jeg ellers ville ha blitt om jeg ikke hadde prøvd.”

Det er det det handler om. Å fortsette å prøve. Kampen varer livet ut den. Vi blir ikke ferdige. Vi har alle en tendens til å gjøre det vanskelig for oss selv. Noen ganger mer enn andre og kanskje uten at vi er klar over hva vi gjør. Det ligger i vår natur. Vi er komplekse. Vi kan ikke alltid vite konsekvensene av det vi gjør. Etterhvert som vi erfarer og lærer oss flere av disse  tendensene blir vi i stand for å gjøre noe med dem. Veien jevnes ut og vi kan fokusere på å gå videre og utbedre detaljer som synliggjøres når store hinder fjernes. Samtidig har vi alle sterke følelser om oss selv. Det er bare slik vi mennesker er. Det fører med seg at vi kan føle vi har rett på noe. Våre egne tanker og følelser står for det. De stemmer ikke alltid overens med forestillingen andre mennesker rundt oss har. De er, som oss, nærmest seg selv og har sine egne ting de føler de er berettiget. Slik går vi rundt å tenker at vi fortjener å ha det noen andre har. Små stikk av misunnelse, sjalusi og følelsen av urettferdighet som tar akkurat så mye energi at det hindrer oss i å handle til vår egen fordel. Jeg gjør det fra tid til annen og det er jeg sikker på at du også gjør. Jeg konstruerer en oppfatning om at jeg fortjener noe. Ingen andre kan se sammenhengen jeg har linet opp for å nå denne oppfatningen. Det er en egosentrisk tanke med fare for å vokse på seg grandiositet om jeg ikke er forsiktig. Det er da vi kan spørre oss selv: “Fortjener jeg virkelig det jeg tror jeg fortjener?”

#92 – Noen andre vil bestemme for deg om du ikke gjør det selv

“Du blir det du gir din oppmerksomhet til. Hvis du ikke velger hvilke tanker og bilder du eksponerer deg for, vil noen andre gjøre det for deg.”

Epictetus

Jeg leste denne i Daily Stoic her en morning. Da tenkte jeg at “Hm, den er jo god”. Ikke lenge etterpå merket jeg at den var god. Jeg merket at ved å ha dette lett tilgjengelig i pannelappene så skjedde det noe med hvordan jeg valgte å disponere tiden min. Hvilke potensielle følger kan dette ha for meg og hvem som helst som begynner å tenke mer på dette?

Les videre

#91 – Gjør dine egne ønsker vanskeligere å ignorer

I den forrige episoden snakket jeg om narsissisme og empati. Jeg snakket om at etterhvert som vi blir eldre utvikler et mer realistisk bilde av oss selv og at man føler seg tryggere og tryggere på dette selvet. Det gjør at vi ikke trenger å bruke så mye tid på å betvile hva selvet mener og vil gjøre i forhold til de personene som befinner seg rundt oss. Vi stoler mer på oss selv og slapper mer av med det. Bruker vi mye tid på å tvile på selvet vårt og justere oss etter det som skjer rundt oss krever det mye energi og kapasitet. I “Laws of Human Nature” står det at man utover i 20 årene ofte utvikler et bedre forhold til selvet og at det da ikke lenger krever så mye justering basert på det eksterne. Den personen du er utad handler og oppfører seg mer i tråd med det som kommer fra innsiden. De er mer enige de to. De bryr seg ikke lenger så mye om hva andre syns om hva de finner på sammen. Det blir viktigere å mene det man mener enn å justere seg etter omgivelsene. Da blir det ledig kapasitet til å tenke på og utvikle selvet etter sin egen smak. Samtidig blir det kapasitet til å se litt på de som er rundt oss. Kan vi hjelpe noen av de? Hm, jeg ser den.

Les videre

#90 – Narsissisme og empati

Noen bøker er slik at jeg vil lese den ferdig ganske fort. Kanskje det er mye såkalt sidefyll i den. Kanskje jeg har en annen bok jeg vil starte på etterpå. Den boka jeg leser for øyeblikket er ikke slik. Den er motsatt av dette. Denne boka leser jeg sakte og mange av sidene og kapitlene leser jeg om igjen. Det er lite sidefyll i den, til tross for at den er 600 sider lang. Hver gang jeg leser en side om igjen finner jeg noe jeg misset den første gangen. Det er en slik bok jeg allerede etter første kapittel gleder meg til å lese igjen. I det siste har jeg tenkt at jeg skal lese den igjen med en gang jeg er ferdig. Kanskje jeg skal gjøre det? En gang har jeg tenkt slik før og det var etter jeg leste Mastery. Denne boka er av samme forfatter. “The Laws of Human Nature”. For en tittel. Det høres i utgangspunktet ok ut det, men skal si vi er kompliserte folk! Det vi gjør og det vi tenker er langt fra så rasjonelt og bevisst som vi gjerne tror det er. Vi lager alle våre egne versjoner av verden vi lever i. Vi spiller hovedrollen i våre egne liv. Ved å bli bevisst på hvordan vi selv fungerer og har tendens til å oppfatte ting kan den filmen bli ganske god. Når vi i tillegg begynner å forstå at alle andre bryr seg om sin egen film fremfor den du spiller i, har vi løsnet et enormt potensial for frihet til å handle slik vi ønsker å handle. Men, det er ikke alltid like smertefritt å lære ting som forandrer måten vi oppfører oss på. Det kan rett og slett være direkte ubehagelig. Som den gangen jeg passet ubehagelig godt til beskrivelsen av en narcissist.

Les videre

#89 – Bok – «Why We Sleep» 4

Matthew Walker, forfatteren av denne her “Why We Sleep”, sier han ser på seg selv som en “sleep ambassador”. Ved å snakke om boka hans her og fortelle om de tingene han har funnet ut føler jeg at jeg hjelper han litt på vei. Samtidig vil jeg minne om at det jeg har fortalt om bare er en liten del av hva som finnes i boka. For min egen del har det å ha lest denne boka gitt meg motivasjon til å ta søvn mer på alvor. Samtidig har bildet mitt på hvilke utfordringer miljøet vi lever i presenterer for oss dreid en del. Gjennom å ta ansvar for å skaffe meg den søvnen jeg trenger vil jeg kanskje belønnes med en rikere hverdag, bedre kontroll og større sjans for å lykkes med det jeg ønsker å lykkes med. Hva nå enn det skulle være. Når jeg gjennom en seriøs forsker som Matthew Walker får noen solide fakta å justere min egen atferd mot, føler jeg oddsene for å lykkes er bedre. Andre ting vil jeg unngå. For eksempel å kjøre når jeg er trøtt. Jeg vil tenke meg godt om før jeg setter meg i bilen når jeg er i en tilstand som tilsvarer det å være beruset. Det går ikke an å bli straffet for å kjøre mens man er trøtt, men vi trenger vel ikke alltid å la oss styre av lover og regler? Vi kan lage våre egne retningslinjer ut ifra hva vi vet og med det vite at vi bidrar til å dra denne statistikken i en positiv retning. Det samme gjelder vår egen helse og evne til å få ting til. Det er ingen som tvinger oss til å legge oss tidligere enn det som er “normalt”. Ved å gjøre det likevel får vi muligheten til å snuse på hva vårt potensial egentlig er. Det som er “normalt” er ingen bekreftelse på at noe er bra for deg. Da tror jeg vi har større hell ved å høre på Matthew Walker som har forsket på dette i over 20 år. De små daglige fordelene vi får av å sove nok er de samme som over tid sørger for at vi kanskje klarer å holde kreft og alzheimers på avstand lenger enn om vi ikke hadde gjort det.

Les videre

#88 – Nytt år med utgangspunkt i det du har

Det finnes metoder som kan brukes til å øke sjansene våre for å få til alt det vi ønsker å få til.  Det er ikke noe magi over det. Det er fremdeles vi som må gjøre det. Det er bare det at disse metodene sørger for at vi plasserer innsatsen vår et sted der den får mulighet til å være relevant for hva vi ønsker å oppnå. Det er en innsats vi investerer i oss selv og det ukjente. Den innsatsen sørger for at det vi ønsker å oppnå får den prioriteringen som kreves for å komme dit vi vil. Om den grunnleggende innsatsen består, vil det vi ønsker å få til sakte men sikkert gå over i å bli en del av vår person. Mister vi dette fokuset bærer ambisjonen vi hadde i retning av alle de andre ønskene om forbedring eller endring vi har hatt. De som heller ikke fikk det fokuset og den prioriteringen som trengtes for å gå fra fantasi og håp til noe håndfast. Det blir til nok en ønsketenkning.  

Les videre

#87 – Gjennhør – Yule episoden med Lars Magnar Enoksen

God Jul!

For de som ikke fikk denne med seg i fjor;  Lars Magnar Enoksen forteller hvordan årets mørkeste dag ble feiret før historene om Hvitekrist nådde fjordene, skogene og fjellet her nord.

Ønsker alle en riktig god jul!

Hilsen Eyvind

#86 – Bok – «Why We Sleep» 3

Denne boka kan være litt overveldende. Det oppleves som om du må gjøre noe. At det har oppstått en utfordring og en følelse av at du ikke har alt på stell. Det er en illusjon. Det har ikke oppstått noen ting. Det som har skjedd er at du blir klar over utfordringene du allerede har. Utfordringer som du verken har ordentlig kontroll på eller en skikkelig strategi for å håndtere. Jeg kan si at for min del har denne boka gitt meg mange gode grunner for å gå å legge meg. Den har også fått meg til å variere mer på hva jeg foretar meg basert på hvordan jeg har sovet. Planen min er at det skal internaliseres mer og mer etterhvert som tiden går og jeg får mer erfaring med hva som funker og hva som ikke funker. For første gang har jeg vurdert å skaffe meg et teknologisk hjelpemiddel for å kunne få en bedre oversikt over hvordan jeg sover og hva som utgjør forskjell på kvaliteten. Foreløpig er det en ring som står høyest på prioriteringen. Oura heter den. Måler alt mulig, men den er uten skjerm. Det liker jeg. Da er den ikke så forstyrrende underveis. Er det noen av dere som har prøvd den så gi meg gjerne en lyd om dine erfaringer. På slutten av boka forteller Matthew Walker hva han mener om hvordan vi kan bruke teknologien som vår alliert i jakten på god restitusjon for kropp og sinn, istedenfor at den skal hemme oss, slik den har gjort siden Edison fant opp lyspæra og elektrisiteten. Problemet vårt er at vi tror vi bare kan bruke alt det spennende som dukker opp av teknologi uten å forholde oss til hva det forandrer for oss. Det kan vi ikke. Eller vi kan, men det går utover ting og tang. Teknologien er her for å bli. VI kan ikke reise tilbake i tid. Å ta grep i retning av det som samsvarer med vår biologi er den eneste riktige veien å gå fra det som er dagens ukritiske bruk og misbruk av teknologi som gir, blant annet, søvnen vår en ekstra utfordring.

#85 – Spør deg selv

Jeg kjøpte en forelesning fra audible for en god stund siden. Jeg kjøpte den fordi det var 2 for 1 på en haug med kurs og jeg visste ikke helt hva jeg skulle kjøpe. Jeg fikk ikke til å få 2 for en på første forsøk. Vet ikke hva som skjedde. Heller ikke på andre forsøk fikk jeg det til. Det endte opp med at jeg brukte 6 credits på 6 kurs istedenfor 1 kreditt på 2. Siden kursene varer mellom 20 og 40 timer har jeg meldt meg av abonnementet og besluttet at jeg skal høre disse kursene før jeg evt melder meg inn igjen. Litt som straff til Audible for å gjøre det vanskelig for meg å få dette til og litt som straff til meg selv for å ikke klare en enkel oppgave og for å forvente forskjellig resultat for å gjøre den samme tingen flere ganger. Denne straffen er kanskje litt vond for nuets meg, som heller vil høre på noe annet eller som føler seg straffet. Samtidig er det en belønning til min fremtidige selv som vil nyte godt av det han lærer i disse kursene. Jeg hører ikke så mye på lydbøker lenger og har hatt disse 20-30 timer lange lydfilene liggende en stund. 6 x 25 timer, når skal jeg høre på dette liksom? Det viste seg å være plutselig. En dag startet jeg på det ene kurset som handlet om kreativitet. Spennende og interessant. Det er mange gode verktøy her. Blant annet verktøy for å finne ut hva en skal gjøre eller hva som gjør at en ikke får gjort det en vil gjøre. En av de tingene er så enkelt som å spørre seg selv spørsmål. Svarer du etter beste evne er det overraskende enkelt å komme med løsninger som er noe annet enn det vi er vant til å komme med.

 

Når jeg først hørte dette kan jeg ikke si jeg var overbegeistret. Det hørtes for enkelt ut. Jeg skulle komme til å flire av meg selv kort tid etterpå når jeg skjønte hvor effektivt dette var. Som regel har vi oversett en faktor eller to når noe høres for godt ut til å være sant. På samme måte føler jeg det er tilsvarende vanlig å tro at en enkel teknikk eller løsning umulig kan være effektivt på et komplisert problem. Det er som om vi forventer at løsningen skal være så komplisert eller vanskelig som vi føler utfordringen er. Eller vil vi at den skal være det? Dette kan blokkere for raske og enkle løsninger. Det er ofte oss selv som står for kompliseringen. En enkel sak som det å spørre seg selv spørsmål ved hvorfor ting er som de er, gjør deg i stand til å se overraskende årsaker du vanskelig kunne ha satt i sammenheng med problemet ditt i første omgang. Og det er her jeg tror magien ligger. Vi føres raskt utenfor de “vanlige” løsningene vi forbinder med utfordringen vår, dermed blir vi i stand til å se sammenhenger og løsninger vi tidligere ikke var i stand til å se. Kreativitet! ”For å tenke kreativt må vi se på det vi vanligvis tar for gitt med ferske øyne.” sa George F Kneller.  Spørsmålene hjelper oss å komme dit.

 

Siden søvn er i vinden for tiden kan vi ta det som et eksempel og se hva vi kan få ut av det.

Et vanlig problem: Jeg er så trøtt.

1: “Hvorfor er du trøtt?” Og her kommer det åpenbare svaret: “Fordi jeg har sovet for lite.” Det er enkelt og vi forstår det. Hadde det vært nok til å endre deg hadde du ikke hatt et problem. Alle vet dette. Problemet er mer komplisert enn som så og vi er ikke noe nærmere enn konkret handling. La oss spørre igjen.

 

2: ”Hvorfor sover du for lite?” Hm. “Fordi jeg ikke legger meg tidsnok.” Nok et åpenbart svar her, men her er det mer personlig allerede. Jeg’et i dette svaret har mer ansvar enn i det første. Der var det søvnen du ikke fikk som var svaret og årsaken trenger ikke å ha noe med deg å gjøre. Svaret på dette spørsmålet tydeliggjør hvem som har ansvaret. Det er “Jeg” som ikke legger meg tidlig nok. Aksept av ansvar. Allerede her er vi nærmere en løsning.

 

3: “Hvorfor legger du deg ikke tidlig nok?” – “Fordi jeg blir sittende å se på tv”. Ok, her har vi en faktisk grunn.

 

4: “Hvorfor blir du sittende å se på tv?” Den er verre å svare på. Vi er ikke vant med å være så ærlige om våre dårlige vaner. Det er som regel en dårlig grunn og egoet vil forsøke å beskytte handlingen med irrasjonalitet. Det er noe å være obs på. En må være så ærlig som en kan.

“Fordi jeg ikke vil legge meg.” Det er en grunn, men den er ikke særlig god.

 

5: “Hvorfor vil du ikke legge deg?” – “Fordi jeg har det bra nå og når jeg avslutter dette er det neste på planen en ubehagelig morgen.” For meg var dette en gang i tiden at jeg ikke ville skuffe kona som jeg gikk ut ifra ville ha meg der. Jeg lot være å legge meg for ikke å skuffe henne. Helt teit egentlig. Hadde hun visst det ville hun nok at jeg skulle ha lagt meg.

 

OK,fett! Nå vet du om en grunn til at du foretrekker å legge deg sent. Det er fordi du gruer deg til neste morning. Ofte er det bare en gammel vane som bygger opp rundt seg selv. Du er trøtt om morgenen, dermed blir du stressa. Du er stressa på dagen, dermed ser du på tv om kvelden for å koble av. Du gruer deg til en stressende morning, det fører til at du ser mer på tv. Du blir du trøtt neste morning, og da blir du stressa osv osv.

 

Selv om dette er enkelt er det også krevende. Det frister ikke å blottlegge hva som er årsaken til oppførselen din. Det er krevende å svare ærlig og konstruktiv. Det er gjerne den største bøygen. Disse ærlige svarene som du ikke lar deg selv tenke på til vanlig, som det kanskje er flaut eller skamfullt å innrømme, og som ikke samsvarer med hvordan du ønsker å fremstå utad, de skal være ubehagelige. Det fostrer handling. De har vært ubehagelige før også, men vi er gode til å bagatellisere og dekke over det med diverse overbevisninger. Det er skummelt å grave i dette og det kan oppleves som om du skaffer deg problemer. Først var det bare at du var trøtt. Nå er den enkle tingen blitt en hel haug med vanskelige saker. Det er ikke tilfellet. Du har allerede disse problemene. De ligger bare på et sted der de ikke kan gjøres noe med. Egoet ditt vil beholde dem der. Når vi mennesker oppfører oss irrasjonelt har vi en tendens til å koble inn voldsomme følelser når vi blir konfrontert med de underliggende besluttningene for handlingene våre. Det hindrer oss i å lære og tar blokkerer muligheten for fremgang. Det er behagelig å se tv om kvelden og la irrasjonaliteten regjere. Det er der du har den positive assosiasjonen. Du kobler av, er det du sier til deg selv og til andre. Egoet ditt er enig og vil kjempe imot enhver motstand. Egoet vil aldri innrømme at det har gjort eller sagt noe feil. Det er det som er motstanderen din. Ego, Resistance, Motstand. Kall det hva du vil. Det som jobber mot at du skal slutte med en destruktiv vane. Det som jobber mot at du skal finne ut hvordan du kan få det som du vil. En verdig motstander som aldri må undervurderes. Når du vet om at det er slik dette fungerer, at det er dette som er kostnaden av endring, da vil rasjonaliteten gjøre deg mer upartisk og egoet vil bli avslørt. Avslørt som den sabotøren det er. Egoet får da sine egne motstandere å forholde seg til. Fornuft. Rasjonalitet. Motivasjon. Med disse på lag skal vi se om vi finner motivasjon til å gjøre noe med denne inngrodde og u-konstruktive vanen som preger store deler av livet ditt.

 

Ok, vi fant ut at : Problemet med at jeg er trøtt kommer av at jeg ikke vil legge meg fordi jeg gruer meg til morgenen som ofte er stressende.

 

1: “Hvorfor er du så stressa om morgenen?” “ – “Fordi jeg har ikke kontroll.”

 

2: “Hvorfor har du ikke kontroll?” – “Fordi ingenting er strukturert og det dukker opp andre ting i løpet av morgenen som skaper kaos.” Hva er det mest konstruktive spørsmålet vi kan stille oss nå, og klarer vi å være ærlige når vi svarer?

 

3: “Hvorfor er du ikke strukturert og hvorfor har du ikke kontroll?” – “Fordi jeg prioriterer og se på tv om kvelden.” Nå er koblingen der. TV titting settes sammen med effekten av det; stressende morgen uten kontroll. Nå er det er du som er ansvarlig. Problemet er konkretisert. Da kan vi rette spørsmålet mot handling.

 

4: ”Hva kan du gjøre?” – “ Skaffe bedre kontroll.”

“Hvordan skal du få til det?” – “Jeg kan bytte ut litt av tiden foran tv’en med forberedelser for neste dag.”

“Hvordan skal du få til det?” –  “Jeg kan ta ut av oppvasken, gjøre rent på kjøkkenet, og sjekke at alt jeg trenger til i morgen er klart før jeg legger meg.”

 

Wow, hvor mye lettere blir neste morgen om du har kontroll på disse små tingene? Det tar kanskje 20 min å gjøre dette om kvelden, stilt og rolig som en forberedelse til innsovning. Hva får du igjen for det? Å våkne og vite hva du skal gjøre samtidig som du vet hva du slipper å gjøre. Digg. Bare ta på deg det en skal ha på, lag den maten du har planlagt å lage uten at du må bruke kapasitet på ting du oppdager at mangler eller har glemt at du må gjøre. Kanskje er nistepakken allerede laget? Våkne sakte men sikkert og nyt en mild morgen med familien der alle er på samme bølgelengde. Er en person i huset stresset eller sur er det noe alle de andre merker. Speilnevronene våre vil etterligne den oppførselen som er mest dominant, spesielt om morgenen. Vil vi at det skal være stress og kaos eller kontroll og ro?

 

Dette er flott og fint. Om det er slik det skjer. Men, egoet ligger fremdeles på lur for å så tvil i deg så snart den ser du har et svakt øyeblikk. Når du kjenner du ikke gidder å gjøre det som er fornuftig, det som du har avtalt med deg selv at du skal gjøre, må du ha klart nok et spørsmål. Er du forberedt stiller du er mye sterkere til å takle dette.

 

Utfordringen er å tørre å spørre og svare det som er aller best for deg. Selv om du vet om motstanderen din, egoet, er den bare midlertidig avslørt. Den vil den slå til og sabotere dine langsiktige mål ved enhver mulighet. Du er svakest når du er trett og/eller stressa og på kvelden når dine avgjørelser og viljestyrke er på det aller siste.  De riktige spørsmålene kan effektivt bygge motivasjon for å fullføre.

 

“Hvorfor skal jeg gjøre dette?

– “Fordi en rolig morgen med kontroll gjør meg i stand til å nyte tiden med familien og være i stand til å gi de rundt meg en bra dag. Det er mer verdt enn tiden foran tv”

 

“Hva skjer om jeg driter i å gjøre det jeg har planlagt og ser på tv istedenfor?”

– “Du vil våkne trøtt og begynne med å stresse deg opp over alt det du kunne ha gjort klart i går. Ting blir gjort, men på en irrasjonell og kaotisk måte som øker følelsen av kaos. Jeg vil ha mer enn nok med meg selv og vil ikke ha overskudd til å gi de andre i familien min en bra start og jeg vil ikke kunne gi kollegene mine på jobb en like god medarbeider de kunne hatt. Samtidig øker jeg sjansen for å feile igjen i morgen.”

 

Se for deg hva du skal svare når de på jobb som spør deg om hvorfor du er så trøtt: “Jeg er så trøtt i dag for jeg så lenge på tv i går kveld. Da rakk jeg ikke frokost i dag. Og så ble jeg stresset for jeg fant ikke buksa mi når jeg trengte den. Jeg hadde ikke sjekket at den var ren i går siden jeg heller ville se på tv, skjønner du.“ Det er ikke særlig fristende å svare det som er sant.

 

Disse spørsmålene får deg til å bygge opp om andre ting du vet. Du fletter etterhvert inn det du vet om søvn, om stress om morgenen og om hva en positiv person kan føre til. Rasjonalitet og fornuft får mer spillerom. Med bedre kontroll vil vi takle det som faktisk er overraskende utfordringer på en bedre måte. Vi bruker ikke opp stress-bufferen på det som er forutsigbart. Vi vet vi skal ha bukse på i morgen. Sjekk om den er ren og legg den klar. Ikke la ei bukse sette deg ut av spill fra start.

 

For å finne kreative løsninger på utfordringene våre må vi være i stand til å se på det vi tar for gitt med ferske øyne, som George Kneller sa. Spørsmålene hjelper oss å gjøre dette. Kult. Nok en god grunn til å starte med morgensider. Der er det både tid og rom for å gjøre dette og det vil bli vanskeligere og vanskeligere for egoet og motstanden å finte deg ut.

#84 – Bok – «Why We Sleep» 2

Jeg fortsetter å tenke masse på dette med søvn. Jeg blir tvunget til stille spørsmål ved hvordan jeg gjør ting. Er jeg et A eller B menneske? Jeg tror jeg har vært begge deler, men finner ut i boka at dette er genetisk bestemt. Jeg legger merke til nye ting etterhvert som jeg får nye ting å forbinde dem med. På baksiden av boka står det flere ord som beskriver effekten av denne boka. Life changing, vital, a life raft, compelling and utterly convincing. For min egen del begynner dette å ligne livs endrende, ihvertall i forhold til forståelse. Så nå kommer litt av denne potensiellt livs endrende informasjonen til deg fra denne boka jeg så varmt anbefaler.

#83 – Bok – «Why We Sleep»

Nå har jeg lest en del i Why We Sleep. Jeg merker at denne boka er interessant for meg siden jeg snakker om den hele tiden. Og når jeg gjør det blir det også klart for meg hvor mye søvn har å si og hvor utrolig lite vi tenker over det. Ganske mye kan forklares om man setter ting i forbindelse med søvn. Først når det er gått for langt og vi kjenner effekten på kroppen tar vi oss i det. Da har det skjedd mye allerede. Vi tar søvn for gitt. Eller vi tar våkenhet for gitt er en bedre måte å si det på. Vi tror åpenbart at det er her vi skal hente ut livskvalitet fra. Vi kan gå rundt å føle effekten av lite søvn og stille oss selv og de rundt oss åpne spørsmål ved hvorfor vi har det som vi har det, uten at vi forventer noe svar. Slik er det ofte når svaret er det mest åpenbare av alle. Alle vet det, men få tenker at det angår dem. Det er ting i veien, ting vi liker, som blokkerer for fornuften av å gå å legge seg. Ting vi heller vil gjøre. Vi er ikke overbevist. Det er det denne boken gjør en glimrende jobb med å endre på. Den gjør det klinkende klart hva som er effekten av å sove for lite. Den motiverer også til å prioritere søvn ved å vise til de gode tingene søvn sørger for å ordne for oss. En av de tingene er hukommelse. Det er dette jeg kommer til å forholde meg til i denne episoden. Hva som skjer med hukommelsen når vi sover og hva som skjer når vi ikke gjør det.

 

Så lenge vi ikke vet noe om hva som skjer når vi sover er det vanskelig å prioritere det. Vi vet vi blir trøtte og fungerer dårligere om vi ikke sover. Det stopper ofte her. Selv har jeg visst noe, men likevel ikke nok til at det er lett å ta av min tid som våken og gi den til en tilstand der jeg ikke er “tilstede”. Der jeg går glipp av livet, på et vis. Det er vanskelig å se for seg at det skal gi meg noen fordel. Isteden får vi følelsen av at vi mister noe. Når vi mister noe vi liker, som f.eks. å se på tv om kvelden, oppleves det ikke bare som å miste noe. Egoet vårt opplever det også som en straff. Det kan skape problemer. Hvem liker vel å bli straffet? Det spiller ikke så stor rolle om det er din egen fornuft eller dine foreldre som ber deg legge deg. Trassen og følelsen av urettferdighet er den samme. Det er å ville legge oss som kan endre på dette. Skjønner vi hva vi får i utbytte for å legge oss kommer kanskje motivasjonen til å gjøre det. Det er da disse to tilstandene, våken og sovende, får muligheten til å utfylle hverandre. Både i hverdagen og på reisen mot alderdom. Eksempler? Du får bedre hukommelse og du blir mer kreativ. Søvn får deg til å se mer attraktiv ut. Den sørger for at du holder vekta og ikke plages av suget etter noe godt. Den beskytter deg mot kreft og demens, forkjølelse og influensa. Søvn senker risikoen for hjerteinfarkt og slag og gjør deg lykkeligere. Søvn senker stress og depresjon og gjør deg mindre engstelig. Nå begynner det å ligne noe. I tillegg vet vi jo hvordan det føles å våkne uthvilt og med godt humør.

 

Hvordan søvn påvirker hukommelsen vår er en av de tingene som er best forstått når det kommer til søvn og hjernen. Det er også noe av det som er mest interessant spør du meg. Søvnen spiller en viktig rolle for hva vi sitter igjen med både før og etter vi har lært noe. Enten du vil eller ei. Grunnen til at jeg sier enten vi vil eller ei er fordi det er så mange som tenker at, nei, jeg klarer meg bra på 6 timers søvn jeg. Det gjør du ikke. Hippocampus er den delen av hjernen som tar seg av korttidsminnet. Det er et midlertidig lager for det vi opplever i det daglige. Korttidsminnet er effektivt, men det er en skjør plass å lagre informasjon over lengre tid. Hippocampus har begrenset lagringskapasitet. En minnepinne har også begrenset lagringskapasitet. Når den er full er det ikke plass til nye ting. Skal vi ha nye ting i en full minnepinne må flytte det ut eller skrive over noe. Litt sånn virker korttidsminnet vårt, selv om forfatteren legger vekt på at det kun er et bilde på hva som skjer. noe av det som lagres i korttidsminnet flyttes etterhvert over i langtidsminnet i hjernebarken.. Hvordan skjer denne filoverføringen? Ved hjelp av MRI skanning kan vi se at minner som er opplevd samme dag hentes frem fra korttidsminnet i hippocampus mens den samme informasjonen vil bli hentet frem fra hjernebarken neste dag. Det er altså gjennom søvn denne filoverføringen finner sted. Jo lenger vi er våkne desto dårligere plass blir det i hippocampus. Hva dette innebærer er vist ved flere eksperimenter i forfatterens sleep-lab. Et eksempel er da to grupper unge friske mennesker fikk i oppgave å huske 100 navn og ansikter hver for å fylle hippocampus med informasjon. Dette skjedde kl 12 på dagen. Den ene gruppen tok seg en hvil i søvn laboratoriet til Mr Walker med elektroder på hodet som målte søvnen forsøkspersonene fikk. Den andre gruppen surfet på nettet, spilte brettspill og gjorde andre lettbeinte aktiviteter. Kl 6 ble de bedt om å lære 100 nye navn og ansikter. Spørsmålet forskerne stilte seg var om kapasiteten for å lære reduseres i forhold til hvor lenge man har vært våken, og, hvis det var tilfellet, kan søvn reversere denne mettningseffekten og fornye læringsevnen? Ja, viser det seg.  Ja begge deler. Du blir dårligere til å lære jo lenger du er våken, til tross for stabil konsentrasjonsevne (som ble målt separat). Når du sover overføres informasjon fra korttidsminnet til langtidsminnet. Dette frigjør lagringskapasitet og ga i dette tilfellet de som hadde hatt en 90 minutters hvil 20% bedre resultat enn de som var våkne. Interessant. Men dette er bare starten, la oss repetere dette med søvn sykluser og de ulike nivåer i syklusene.

 

Søvnen vår er delt opp i sykluser på ca 90 minutter som igjen er delt i søvnfaser. Innsoving er den første, da er du i mellomstadiet fra våken til sovende. Så kommer NREM 1 og 2, som er lett søvn fulgt av NREM 3 og 4 som er tung søvn. REM er den siste eller den første, alt etter hvordan du ser det. Uansett er det den som preges av drømming. Hvert stadie har sine funksjoner og kommer i varierende lengde alt etter hvilken syklus det er i rekken.

Første syklus i en 8 timers natt ser kanskje slik ut:. Innsoving, rett forbi REM, kort innom lett søvn 1 og 2 på vei ned i dyp søvn 3 og 4, som er der vi tilbringer mest tid i den første syklusen. Mot slutten er det opp igjen med nok et kort besøk innom lett søvn 1 og 2 på vei mot REM søvn som er det siste fasen i syklusen før den neste starter. Da er man nesten våken og det er her vi våkner og må på do eller snu oss iløpet av natten. De neste syklusene går gjennom samme mønster, men det blir mindre dyp søvn og mer lett søvn og REM søvn for hver syklus som går. Den siste syklusen inneholder ingen dyp søvn i det hele tatt.

 

De første syklusene er det lange hjernebølger i dyp NREM søvn som tar seg av minne overføring. Slik jeg forstår det er det lett NREM 2 søvn som som har den viktigste rollen i hukommelses håndteringen. I denne tilstanden kan man observere noe som kalles for “sleep spindles”. Dette er korte, kraftige utbrudd av elektrisk aktivitet  forskjellige steder i hjernen. Mengden slike “sleep spindles” vi klarer å produsere kan forutsi hvor mye informasjon vi flytter og hvor mye som blir ledig i hippocampus for ny læring etter søvn. Og det som er ganske kult er at man faktisk kan se en pulserende elektrisk sløyfe gå fra hippocampus til cortex hvert 100-200 millisekund som sørger for denne overføringen. Denne aktiviteten i lett NREM sørger for å overføre korttidsminnet vårt til langtidslagring i hjernebarken (cortex) og dermed frigjør kapasitet i hippocampus som gjør oss klare for å lære mer neste dag.

 

Var du med på den? Du lagrer minner i korttidsminnet hele dagen, som fylles opp jo lenger man er våken, når vi sover overføres minnene og informasjonen til langtidsminnet der de kan sitte i all fremtid samtidig som det gjør hippocampus frisk og fin og klar til å ta imot ny informasjon.

 

Ok, det høres jo bra ut, men det er ikke uten forbehold. Det er ingen søvn sykluser som har mer NREM 2 søvn enn den aller siste. Det er da man måler flest “sleep spindles” Det er de siste par timene av søvnen vår man måler flest “sleep spindles”. Det er jo disse timene  vi har en tendens til å kutte. Vi kan jo ikke kutte de første. Når dette skjer får vi ikke overført filene våre til trygg lagring på en skikkelig måte. Dermed forblir minnene våre i det skjøre kortidslageret der de samtidig blokkerer for ny lærdom når vi våkner.

 

Dette tenkte jeg mye på sist jeg var på konferanse. Først sto vi opp drit tidlig for å fly til Trondheim og gjennomføre en hel dag med foredrag. Deretter så jeg folk kose seg med noen øl og lange samtaler til sent på kveld. Det var mange trøtte ansikter å se på dag to av denne konferansen. Jeg tror ikke denne konferansen er unik. Når vi gjør slikt mister vi muligheten til å ordentlig lagre det vi har lært den første dagen samtidig som vi gjør det mye vanskeligere å lære det som kommer neste dag. Etter å ha lært om dette har jeg blitt hekta på sleep spindles og prøver å få så mange jeg kan hver dag. Det blir så mye lettere å legge meg når jeg vet hva jeg får ut av det. For ikke å snakke om hva jeg går glipp av når dette ikke skjer.

 

Det er ikke bare fakta som skal huskes. Vi skal også huske hvordan vi beveger oss. For eksempel hvordan vi sykler, hvordan vi utfører bevegelser, hvordan vi spiller instrumenter eller hvordan vi skriver. Forfatteren forteller i boka om en opplevelse som sitter igjen hos han som et klart bilde på hva som skjer. Etter en forelesning om søvn og læring kom det en kar bort til han og forklarte at han var pianist og kjente godt igjen hva Walker snakket om. Noen ganger kunne han sitte å øve på et stykke og gjøre samme feilen om og om igjen. Men når morgenen kom kunne han sette seg ned ved pianoet og bare spille, helt perfekt. Etter dette hang Walker seg opp i den gamle regla om at øvelse gjør mester. Er det øvelse og søvn som gjør mester? Det er duket for nok et eksperiment.

 

Walker tok inn en stor gruppe høyrehendte personer og fikk dem til å øve inn en nummer sekvens på et tastatur med sin venstre hånd. Som 41324, så fort og nøyaktig de kunne i 12 minutt. Forsøkspersonene ble, ikke overraskende, bedre i løpet av denne tiden, men de hadde små pauser og unøyaktigheter i tallrekkene. Som 413-24, 413-24 osv. 12 timer senere ble de testet igjen. Halvparten hadde lært sekvensen på morgenen og ble test på kvelden, mens den andre halvdelen hadde lært dette på kvelden og ble testet neste morgen etter 8 timers søvn. De som hadde vært våkne viste ikke noen signifikant forbedring ved re-testen. De som hadde sovet derimot, viste en 20 % forbedring i hastighet og 35 % forbedring i nøyaktighet! Det er ganske vilt! Det er som om søvnen hadde glattet ut de små feilene og gjort bevegelsene mer flytende og intuitiv gjennom natten. Og vet dere hva? Når gruppen som øvde om morgenen, de som ikke ble bedre etter 12 timer, ble testet igjen, etter også de hadde sovet, viste de samme fremskritt som den første gruppen! BOM!!! Det er søvnen som er mesteren bak mesteren her. Igjen er det harmonien mellom våkenhet og søvn som gir resultatene vi ønsker oss. Lengre og vanskeligere tallrekker fikk samme resultat. Pianisten som etter en natts søvn bare kunne spille det han ikke kunne spille kvelden før er på ingen måte unik. VI kan alle gjøre dette her. Når Walker undersøkte hvor aktiviteten i hjernen foregikk disse nettene, viste det seg at den er ganske annerledes enn de faktabaserte minnene som gikk fra hippocampus til hjernebarken. Informasjonen gikk denne gang til hjerne kretser som opererer i underbevisstheten vår. De ble etablert som instinktive vaner. Informasjonen flommet ut av hjernen og gjorde bevegelsene jevne og uanstrengte. Det var ikke lenger noe de prøvde på, det var noe de kunne.

#82 – Hva skal du gjøre først?

Det er ikke alt vi kan bli best i, men ofte kan vi bli bedre. Det er også vanskelig, men betaler du prisen får du også avkastningen.

Et eksempel på noe som er ganske vanskelig er å akkumulere penger over tid når strategien er å spare det som er til overs når nuet har fått sitt. Det er en ganske merkelig greie. Det er lett å tenke at det skal bli noe igjen, men det dukker som regel opp gode grunner til at det ikke blir det. Kan vi være enige om at det finnes bedre måter å gjøre dette på? En måte som krever mindre av deg samtidig som resultatet blir bedre. Mindre krevende og mer resultat. Slike løsninger finnes i overraskende mange områder av livet vi lever. Tilsynelatende er disse tingene for gode til å være sanne. Det er fordi vi glemmer å ta med innsatsen fra oss selv. Det er den som står for denne verdiøkningen. At vi setter sammen verdier som allerede er der, men som nå får mulighet til å dra i samme retning. Hvis vi finner en slik bedre måte å spare på, kan det være at samme tankegang kan brukes til å gjøre flere områder av livet vårt rikere med mindre innsats enn før. For å få dette til må vi som regel ta noen tap, ja, men det vi får igjen i lengden er nesten alltid verdt det. Dette er en av menneskets største utfordringer. Uten et klart bilde av hva som skal skje er det ikke lett å ofre noe. Vi må forstå det. Kraftig. Mange ganger. Nok til at du vil handle annerledes enn før. La oss se på det.

Les videre

#80 – Prosessen

Jeg leste her en dagen at det kan være nyttig å tenke på prosessen når en skal gjøre noe. At det kan være ganske annerledes enn å fokusere på resultatet man ønsker seg. Når jeg tenker over det ser jeg at det er fort gjort å prøve å få prosessen til å passe med det resultatet en har sett for seg. En rak linje som beskriver ferden fra nå til resultatet. Så forutsigbart utspiller det seg sjeldent i det virkelige liv. Hva om det dukker opp noe som gjør at resultatet blir vanskeligere å oppnå? Merarbeid. Eller man finner ut noe underveis som potensielt kan produsere et bedre resultat enn først antatt? Klarer man å tilpasse seg dette og endre prosessen man ha sett for seg? Det vil ta lenger tid før resultatet er der og det vil kreve mer innsats å komme dit. Er det fremdeles verdt det? Er du villig til å justere kursen og utsette resultatet? Motivere deg til å gjøre mer enn du først så for seg? Klart du får det til om du vil! Det er bare å bestemme seg det. Men hva om du ikke trenger å bestemme seg? Hva om du er opptatt av prosessen og nye elementer sømløst felles inn i den for å gi et resultat du blir fornøyd med? Først når jeg hørte dette forsto jeg det sånn noenlunde. Men etterhvert som tanken har modnet og jeg har fått tenke over det, ser jeg hvor mye dette har å si. Les videre

#79 – Bok – Sleep – Nick Littlehayes

Nå er det en stund siden jeg har lest meg opp på søvn,men nå har jeg lest en liten bok om denne viktige og essensielle aktiviteten. Vi tar den ofte for gitt. Noe som igjen fører til at vi forsømmer vårt behov for den. Jeg hørte en podcast episode på Joe Rogan for en tid tilbake som handlet om søvn. Det var det som førte til at jeg leste denne lille boken. Nå har det jo gått en stund, men det jeg husker fra den episoden er at de som tror de fungerer på 6 timers søvn tar helt feil, alle sammen. Du blir dummere, samtidig som du blir så dum at du ikke merker at du er dummere, risikoen for kreft dobles, du utsettes for økt insulinproduksjon som kan sidestille deg med en prediabetisk overvektig etter bare en uke, ingen blir overaska om en som sover dårlig får Alzheimers, siden søvn er en av de viktigste faktorene for å unngå den. JEg husker også den ufattelige historien om han fyren som laget opplegget for kirurger på John Hopkins Universitetet i USA, William S. Halstead. Han var kjent for sin umenneskelige evne til å holde seg våken i dagevis. Han konstruerte opplæringsprogram der han forlangte at studentene skulle prestere opp mot hans eget nivå. Alle syns dette var vanskelig den gang. Og det synes de enda. Med god grunn. Etter Dr Halsteads død ble det oppdaget at han var såkalt ufrivillig kokainavhengig etter et eksperiment han hadde vært med på eller noe sånt. Ikke rart han holdt seg våken og ikke rart ingen kokain uavhengige klarte å følge med samme intensitet. Selv om dette ble oppdaget og alle som vil vite det kan få vite det, er det fremdels praksis at medisinstudenter gjennomfører 30 timers skift. Ganske drøyt. Hvorfor er det slik? Hvorfor gjøres det slik når det finnes så mye forskning på hvor viktig søvn er for å prestere? Og med akkurat leger og kirurger liksom? Det er jo de vi vil skal ha roen og orden på sakene sine. Dette er vel det mest forbløffende eksempel på hvor lett vi tar på søvn. Gjesten i den episoden het Professor Matt Walker og han forklarte ganske mye om hva som skjer når vi bagatelliserer søvn på den måten. Han har skrevet en bok om det hele som heter “Why We Sleep”. Jeg la den og en annen bok han anbefalte,  “Sleep” skrevet av Nick Littlehales, på ønskelista mi. I forrige uke kom de i posten sammen med et knippe andre bøker. Det ble Sleep jeg kastet meg i gang med først.

#78 – Fokus og Distraksjon 2

I forrige episode hørte vi om jegere og sankere på let etter mat og ressurser og at de lot tilgjengeligheten og innsatsen som skulle til for å få tak i det de ville ha bestemme hvordan de skulle prioritere. Uansett hvor mye overlevelse det har bragt med seg for våre forfedre er vi nå i en tilstand der vi har formet vårt eget miljø såpass mye at tidligere evolusjonære fordeler er blitt noen av våre mest innviklede utfordringer. Evolutionary mismatch. Selv om det er en utfordring for oss i dag, kan jeg ikke si at det var enkelt for våre forfedre. Det var vel heller det at de hadde større suksess med å følge sine instinkter og intuisjoner. I dag er vi ofte alene om avgjørelsene våre. Flokk menneskene var en ganske variert gjeng. De var eldre og yngre og med forskjellige erfaringer. Når viktige avgjørelser skulle taes ble disse erfaringene delt og løsninger som først så enkle og smarte ut kunne bli nedstemt av noen som hadde erfart det som en dårlig strategi. På den måten ble det lettere å lære av andres erfaringer. Les videre

#77 – Fokus og Distraksjon 1

Jeg har for tiden et prosjekt gående på hjemmefronten som tar mye kapasitet. Etterisolering av huset vårt. Jeg gleder meg. Den velkjente kommandoen: Lukk døra! Eller den korte men like plagsomme: Dørå!! Vil forhåpentlig svinne hen å bli et minne om tiden da huset vårt var en varmepumpe. Og da mener jeg en pumpe som pumper varme ut. Det skal bli en slutt på det nå. I det minste skal det kraftig reduseres. I prosessen får jeg kjenne på hvordan det er å kjempe mot prokrastinasjon og hige etter dopamin. Jeg får kjent på hvilke tanker som fører til at jeg klarer å holde fokus. Det kan være å gøy å ta meg selv i å tenke eller gjøre noe som ikke er fornuftig for så å flire litt, riste på hodet og fortsette å gjøre det jeg skal. Se for meg den langsiktige belønningen og kjenne at dopaminet jager acetylcholine opp i pannelappene så jeg kan konsentrere meg om oppgaven, holde forstyrrelser unna og lagre det jeg lærer meg så jeg kan bruke det til fullføre neste steg. Det kan også være plagsomt å tvinge seg selv til å følge fornuften til sin egen besserwisser. Føler meg som en slags schizofren noen ganger. Resultatet er at jeg sakte men sikkert kommer i mål og hver gang jeg endrer oppførselen min med vilje ser jeg på det som en seier til fordel for min egen karakter. Til sammen ser jeg på dette som en solid investering med avkastning for både meg selv og de rundt meg. Les videre

#76 – Dopamin og motivasjon

Det finns så mange lettvinte alternativer til innsats. Ikke innsats for eksempel. Igjen er det å vite hva som skjer som skal hjelpe oss å få orden på dette. Det skal gjøre oss i stand til å gjenkjenne når vi er i ferd med å handle på en måte som fører til et resultat vi ikke ønsker oss. Vi blir selvsagt aldri perfekte, men som Benjamin Franklin sa om sine 13 dyder; “Jeg ble aldri perfekt og klarte aldri å følge mine dyder til punkt og prikke, men jeg kan si så mye som at jeg er blitt en bedre mann av å prøve.” Det er dette det handler om. Å prøve og fortsette å prøve for å luke ut noen av de unødvendige tingene vi gjør for kortsiktig glede og nytelse som ender opp med å fjerne oss fra det vi ønsker oss. Desto flere ganger vi får det til, jo bedre stilt er vi for at det går slik vi vil det skal gå. Da er det vi som har gjort det. Det er ikke noe som bare har skjedd. “The law of serendipity favours those who try” “Tilfeldighetenes lov favoriserer de som  prøver.”

Les videre

#75 – Prokrastinasjon og Frihet

I det siste har jeg vært opptatt av vaner og hvilke valg jeg ser på som bedre enn andre. Jeg ser på det som bedre å lese en bok enn å andre former for underholdning, jeg ser det som mer nyttig å lese gammel filosofi enn ferske nyheter og jeg tenker at å kikke ut i luften og tenke ofte kan være bedre noe annet. Det har endret seg. I begynnelsen var det ganske vanskelig å få til å gjøre disse tingene. Å skifte fokuset fra det godt etablerte til dette nye. Hvorfor ikke bare la det som er enklest tilgjengelig og det jeg er vandt til få den plassen i oppmerksomheten den tar? Hvorfor bruke kapasitet på å gjøre noe annet enn enn det som føles behagelig og avslappende? Jeg skal forklare deg hva jeg synes er det beste ved å gjøre det slik. Endringen har krevd sitt, men jeg er glad for at jeg har lagt inn innsatsen. Les videre

#74 – Bok – «Factfullness»

“En av de viktigste bøkene jeg noensinne har lest – en uunnværlig guide til å tenke klart om verden.“ Bill Gates.

Det er det Bill Gates sier om om Factfullness og jeg kunne ikke vært mer enig. Det er en liten bok, både i sider og størrelse, men det gjenspeiler ikke innholdet. Dette er en bok som får deg til å tenke allerede på innsiden av omslaget. Dette er også en bok som er veldig kjekk å lese. Jeg har smilt og humret en hel del og måten boka er skrevet på gjør at jeg finner det lett å gjenfortelle det jeg har lest til kolleger, venner og familie. Jeg har også overbevist flere til å lese den mens andre ikke har fått noe valg, da jeg har bestilt den til dem. Solide fakta med gode eksempler og verktøy som gjør deg i stand til å kjenne igjen lignende scenarioer i livet ditt etter du er ferdig med å lese den. Dette er en bok som er så gøy og interessant å lese at jeg med vilje porsjonerte den ut så den ikke skulle ta slutt for fort. Hans Roslings livslange misjon om å få oss til å forstå hva som foregår i verden kunne ikke hatt et verdigere punktum enn denne boka. Les videre

#73 – Investor mentalitet

En investor er en person eller organisasjon som putter penger i noe med den forventning at det skal vokse og gi avkastning. Det sier ordboka. Det er mange måter å investere på. Det kan være over tid eller med tanke på rask profitt. All mulig slags giring og lånefinansiert og binære investeringer finnes. Det kan innebære alt fra liten til stor risiko. Mye eller lite penger. Noen er dyktige, andre er heldige. Penger kommer og penger går. De som er aller mest suksessfulle er de som tar seg god tid. De som lar være å ta for stor risiko og lar være å kaste seg på muligheten for rask profitt der faren for tap som regel eskalerer parallelt med størrelsen på mulig gevinst. De som bevarer roen. Ikke lar seg rive med. De som unngår å tape. Tålmodighet og standhaftighet. Warren Buffet og Charlie Munger er to slike herrer. De er steingamle og steinrike. De kunne pensjonert seg for 50 år siden. Det har de ikke gjort. De har investor mentaliteten. De elsker å gjøre det de gjør så mye at tanken om å pensjonere seg ikke engang eksisterer. Den samme tankegangen til en god investor kan man bruke til mer enn å investere penger. Vi kan investere i hva det skulle være vi ønsker oss mer av og vi kan investere hvilken som helst ressurs vi besitter. Som med penger er det ofte konsekvent strategi og tålmodighet som gjenspeiler profitten vi sitter igjen med over tid. Les videre

#72 – 6 mnd med ny alkohol strategi. Hvordan har det gått?

Nå er det gått 6 mnd siden jeg bestemte meg for å prøve en ny tilnærming til alkohol. Jeg ville prøve hvordan det var å ikke drikke det bare for å drikke det akkurat når jeg hadde lyst, for å si det på en enkel måte. Jeg var blitt lei av kostnaden av alkohol. Ikke i kroner og øre, men snarere i Henry David Thoreau’s perspektiv, “Prisen på alt er mengden liv du bytter det i.” Prisen på alkohol gjorde seg gjeldende i trøtte dager og følelsen av tapt potensial. Hva jeg fikk igjen for en lykkelig kveld var etterhvert ikke verdt mengden liv som gikk med til det. Verden er likevel ikke svart hvit. Jeg ville ikke aldri drikke igjen. Kunne jeg luke ut de anledningene jeg så for meg ville gi meg en bra avkastning? Hvordan kunne jeg få et ålreit utbytte som forsvarte investeringen? Når var det verdt det og når var det ikke verdt det? Les videre

#71 – Hverdag, rutiner og disiplin = frihet

For en sommer det har vært folkens! Jeg kan ikke huske makan så lenge jeg har levd. Det var en bra en når jeg var 13 og en for 4 år siden, ellers kan jeg ikke huske noe å måle denne sommeren opp mot. Vi var 3 uker på ferie i camperen og hadde totalt 20 min med regn. 20 min! Regn var det verken før eller etter ferien heller. For oss vanlige folk har dette vært en drømmesommer. DRØMMESOMMER! Vi rakk tilogmed å bli godt vant med 25-30 grader. Det har vært lite mygg, lite brennmaneter, lite snegler og lite klær. Og ja, jeg vet at det ikke er utelukkende positivt. Bøndene og tørken og alt det der er trasig. Heldigvis ble det også lite grilling slik at det ble noe å klage på for de som virkelig trengte det. Nå ser det ut for at det endelig er kommet regn igjen. Og det er jo bra. Vi kan grille igjen. Og godt er det for det er visst mye kjøtt på lager. En annen ting jeg synes er bra er at vi har fått tilbake hverdagen. Ja, hverdagen. Det har vært mye kos, gøy og digg i sommer, men for at det skal være noe gøy, kos og digg å ha ferie og sommer trenger vi hverdag og uvær.

Les videre

#69 – Uke 33 – Handling i panikk

Du har sikkert hørt historier i media om hvordan en gruppe politifolk bare har banket opp eller drept en eller annen tilsynelatende tilfeldig kar som ikke utgjorde den minste trussel. Det er lett for media å danne et bilde av noen med makt som kan gjøre som de vil, drepe en de hadde lyst til å drepe, for så å slippe unna med det. Man bli sint! Forstår det ikke. Monster! Dette eksempelet er en slik historie. En sen kveld kom historiens hovedperson hjem fra jobb. Husker ikke hva han heter, så vi kaller han for Jose. Jose var sliten etter en lang dag på jobb og ville trekke litt luft på trappen foran boligen han bodde i. Han står å kikker og tenker. Henger om du vil. Deilig å kjenne roen senke seg i den svale kveldslufta. En bil kjører forbi. Plutselig stopper den og rygger tilbake til rett foran trappa der Jose står. Han skjønner ikke hva som skjer og ser opp og ned gata, som man gjerne gjør, for å se om det er noe som kan forklare hva som skjer. Ut av bilen kommer 3 menn med pistoler. Hva skjer nå!? Best å komme seg inn i sikkerhet. Jose snur og skynder seg inn i gangen i bygningen. Han hører mennene begynne å rope.Shiiiit! Kom meg inn. Hvor er nøkkelen til leiligheten? I lomma? Bang, bangbangbangbangbangbang. 2 og et halvt magasin tømmes og når røyken legger seg ligger Jose død i gangen foran leiligheten han bor i. Mennene i bilen var politimenn i sivilt. Politimennene slapp unna straff. For en urettferdig verden. Hvordan kan noen gjøre noe slikt?

Les videre

#68 – Uke 32 – Mot over Komfort

Dette er en episode jeg skrev for en stund siden, men jeg var litt usikker på om jeg ville dele den. Nå deler jeg den likevel. Kanskje noen vil kunne få dette til å passe med egne erfaringer. Det er jo å lære av andres erfaringer som er den ultimate måten å lære på. Da slipper man selv å måtte gjennomleve det og ta konsekvensene. Det opptar ganske mye mer energi enn å høre denne episoden. Så versågo, her har du en av mine hardt opptjente erfaringer. Så kan du se om det kan passe å bruke til noe av det du opplever i ditt liv. Les videre

#67 – Bok – Awaken the Giant Within – Tony Robbins

Dennne boken her fant jeg i en bokbutikk i Stavanger. Jeg hadde en stund lett etter den på Audible, men bare funnet kort versjoner av den. Merkelig nok, siden Tony Robbins, som er forfatter av boken, er mesteren av motivasjons kassetter. Jepp, kassetter, han er old school. Og grunnen til at jeg hadde vært på utkikk etter nettopp denne boken var en kommentar fra Tim Ferriss i det ene intervjuet hans der han sa at han hadde lest “Awaken The GIant Within” nylig bare for sette seg litt mer inn i tankesettet til Tony før et intervju. Og selv om boka er fra tidlig 90 tallet med referanser til Berlinmuren, onde russere og latterlig lav PC kapasitet, er resten av innholdet fremdeles relevant. Det er like mektig nå som det var da boken kom. Når jeg hører noen si noe slikt, vekkes nysgjerrigheten min og boken havner i mitt bevisste/ubevisste søkelys og vil i løpet av uviss tid havne i mitt eie. Og plutselig sto den der, rett foran meg på en bokhandel i Stavanger. Det er egentlig ganske kult. Noen ganger setter jeg bøker jeg hører om på ønskelisten på adlibris eller amazon, andre ganger kommer jeg over titler jeg har i søkelyset på organisk vis i en bokhandel, en bruktbu eller andre steder.  Og slik havner den ene boken etter den andre i bokhylla.

Les videre

#66 – Bok – «Worlds in Collission»

Noen ganger skal jeg si dere, så er det digg å lese noe som bare er helt utenom det som er i ens vanlige tralt. Og den boken som passer den beskrivelsen best av de bøkene jeg har lest det siste året må være “Worlds in Collision” av Ivanov Velikovsky. Det var i fjor på en familiehagefest at jeg kom i snakk med en tremenning av meg om bøker, filosofi og livet, at denne boken kom frem. – Har du lest Velikovsky? – Nei… Aldri hørt om.  Jeg tenkte at det var en eller annen filosof eller forfatter jeg burde vite om. Sånn høres jo navnet ut. Han advarte meg om at det var kontroversielle greier denne Velikovsky hadde forfattet. Litt nølende prøvde han å forberede meg på at dette ikke var hverdags greier og han forsøkte å finne ut om jeg var en person som var med på slikt eller ei. Han sa også at det som sto i boka var helt noe annet enn hva vi ellers er vant til å høre om, men at argumentene til Velikovsky var så gode at det hele ga mening. Om det som sto i boka stemte eller ikke, var det uansett en veldig spennende og interessant bok å lese. Når han så fortalte meg om hva den handlet om skjønte jeg at han var litt nølende med å legge det frem. Den handlet blant annet om at Venus en gang hadde vært en komet som løsrev seg fra Jupiter og hadde sneiet innom jorden og gitt opphav til en masse av historiene vi finner i religiøse og historiske tekster fra fortiden. Atlantis, Noahs Ark, Moses gjennom et tørrlagt rødehav, slanger på himmelen, kampen mellom det gode og det onde, reversering av polene, elver av blod, honning regn, mørke år og guds utvalgte folk. Alt settes i sammenheng med bevegelsene til denne store kometen som en periode i jordens historie sneier innom før den etterhvert faller til ro og blir planeten Venus. Nå har du kanskje like store øyne og like mange spørsmål som jeg selv hadde da jeg ble dette fortalt. Før vi går videre på innholdet så kan jeg si litt om forfatteren . Les videre

#65 – Lars Magnar Enoksen – Galdr & Runes – Norse Sorcery Compendium

Link to Podcasten til Eyvind Stueland on iTunes

Welcome to another episode of the podcast. This time with Lars Magnar Enoksen. As last time with Lars, this episode is in english as we recognize this subject has an international audience we would like to make this information available to. 2 hours of unscripted and uncut conversation about the powers of ancient nordic sorcery, what it all can mean and how you can use it for your own benefit is some of the the subjects we touch upon in this conversation. The very interesting story of how Lars Magnars facination for this subject came about and how it developed gives us a great understanding of the values and effort that has been put into his latest book:
«Norse Sorcery Compendium » «Galdr & Runes» Les videre

#64 – Bok – Joy on Demand

I dag skal jeg fortelle deg litt om en bok som heter “Joy on Demand”. Den er skrevet at Chade-Meng Tan, og han var en av de tidligste ingeniørene i Google. Etterhvert som han drev mer og mer med mindfullness trening av andre ansatte fikk han jobbtitelen “Jolly good fellow”. Han hadde ikke alltid vært like jolly, men hadde blitt det etter at han tok opp meditasjon. Dette er en viden anbefalt bok for nybegynnere som vil snuse på meditasjon. Så da tenkte jeg at det var et godt sted for meg å begynne siden jeg har prøvd flere ganger å få til en rutine på meditasjon, uten å få det helt til. Kan like godt begynne på scratch. Etter jeg begynte å skrive i morgensidene mine har jeg slått meg til ro med at det får være min versjon av meditasjon. De gir meg ihvertfall mye av det meditasjon sies å kunne gi til de som gjør det. Derfor har også denne boken ligget en stund. Heldigvis lå den i stua der jeg kunne se den. Og heldigvis tok jeg den opp en dag jeg følte for det. Etter å ha lest den, har jeg sakte men sikkert fått et slags tak på dette meditasjons greiene. Og det føles ganske rett. Denne boken har et godt rykte på seg av en grunn. Les videre

#62 – Uke 26 – Amor Fati – Vi bestemmer selv om det som skjer oss er bra eller dårlig

Jeg satt her og tenkte på en ting i dag. Eller jeg satt og skrev mine morgensider på jobb da jeg kom inn på en tanke jeg ikke hadde vært borti på en stund. Hva er det jeg egentlig holder på med? Hvorfor bruker jeg så mye tid på å skrive og lese og lage podcast episoder? Jeg har bestemt meg for å lage episoder jevnt og trutt, uten at jeg helt har noen spesiell hensikt med det. Er det verdt det? Hvordan hadde livet mitt vært om jeg ikke gjorde det? Jeg har en god jobb, jeg har et hus, familie og alt jeg kan tenke meg. Jeg hadde ikke trengt å gjøre noe ekstra. Jeg trenger ikke å gjøre noe annet enn å slappe av når jeg er på jobb og å se tv og la meg underholde når jeg var hjemme. Jeg kunne tilogmed brukt dagene mine hjemme, når ungene og kona var borte, til å ligge på sofaen å se på serier om jeg følte for det. Slappe av og vente til jeg skal på jobb igjen. Istedenfor å bruke min ledige tid på jobb til å tenke ut hva jeg skal skrive om og hvor jeg vil hente inspirasjonen fra kunne jeg bare ha ligget på sofaen og sett på tv eller surfet på Facebook. Men det er ikke det jeg gjør.

Les videre

#61 – Uke 25 – Nesespray og avhengighet

God dag alle mann! Og god dag alle kvinner også. Vet ikke om det er flest kvinner eller menn som hører på. Det handler ikke om det i det hele tatt i dag. I dag handler det om nesespray. Og avhengighet. Har du hørt om det før? Det er et meget reelt problem for flere enn du skulle tro. Les videre

#60 – Andreas Dønåsen OKS Paleoterapeuten

Jeg er i Trondheim en tur og hører hvordan det går med Andreas Dønåsen. Han har fått tilbake resultatene fra prøvene han sendte Funksjonellmedisinsk Institutt. Hva betyr resultatene og hva har han tenkt å gjøre med det?

#59 – Uke 23 – «Suffer fools gladly»

“Suffer fools gladly.”

Dette er en setning jeg har hatt nytte av i ny og ne de siste årene. Men hva er det den betyr? Setningen finnes i en av mine favorittbøker, Mastery av Robert Greene. Om du ikke har hørt om den før har jeg laget en episode om den du kan høre på. Med det samme vil jeg si at den episoden er bare et vagt omriss av innholdet. Det er gull over alt i denne boken om du bare er villig til å lese og tenke over det som står der. Blant annet et par sider som handler om hvordan vi kan forholde oss til folk vi rett og slett ikke tåler eller har mulighet for å unngå.

I sist episode snakket jeg om hvordan tåle og forstå andre personer og hva de gjør. Denne gangen handler det også om å forstå og tåle andre personer, men på en litt annen måte. Dette er mer som en nødløsning om man treffer tullinger vi ikke kan gjøre så mye med. Les videre

#58 – Uke 22 – Har du irritert deg over hvorfor folk gjør som de gjør?

Har du noen gang irritert deg over hvorfor folk gjør som de gjør? Det har jeg. Jeg har også tenkt over at for noen er jeg en slik irriterende person og at jeg tidligere har vært en irriterende person for meg selv slik jeg er nå. Det er lett å riste på hodet over hvordan andre folk oppfører seg og hvilke holdninger de har. Tingen er bare den at de vet ikke det samme som du vet og da er de ikke i stand til å handle ut ifra det som er så åpenbart for deg. For alt du vet er du en slik person for de. Alle er slik for noen. Og det er når dette begynner å bli klart for oss at holdningen vår til andre mennesker og situasjoner får en drastisk vending. Les videre

#57 – Uke 21 – Rutiner og kaos

Det er litt nifst når en går rundt og lurer på om det man har bestemt seg for å gjøre er rett eller om man er på vei i feil retning. Jeg har hatt det slik i det siste. Lurt på om jeg er i ferd med å svekke mye av det jeg har gjort tidligere. Samtidig nyter jeg tiden nå på en måte jeg ikke hadde klart hadde det ikke vært for det jeg har gjort tidligere. I hele vinter har jeg vært tidlig oppe og skrevet og meditert og gjort noe som er vanskelig. Jeg gjorde det så mye at det til slutt ble lett. Men jeg var bekymret. Jeg visste ikke om jeg kom til å klare å fortsette når sommeren kom. Jeg hadde lyst å fortsette. Det var så gøy og jeg fant ut så enormt mye. Hva ville skje med det om jeg stoppet opp? Les videre

#56 – Uke 20 – Martin Mentzoni 3

Velkommen til en ny episode av podcasten til Eyvind Stueland. I denne episoden tar jeg en prat med Martin Mentzoni på Kaffikontoret hans. Kaffikontoret er der Martin gjør alt det han gjør. Det er et kontor i et slags kollektiv for kunstnere og diverse i Haugesund. Kaffikontoret er som et gutterom som stadig fylles av klenodier fra hans noen ganger helt utrolige liv. Alt fra hans første kassett til hans siste utgave av Kaffifanzine. Kunst, musikk, bøker, brev og hilsener fra alle verdenshjørner og gatehjørner, ting, tang og ikke minst merch. Det er alltid en glede å besøke Martin. Han er en ærlig person som sier ting som de er. Da er det lett å gjøre det samme tilbake. Det er alltid noe morsomt å prate om og det er alltid noe uventet som skjer. Han er en av de mest hardtjobbende personene jeg kjenner og får til de mest utrolig ting. En gang sa moren hans til han at hun trodde han kunne selge en stein. Han signerte så en stein og solgte den til en random person på en festival. Han er den jeg kjenner som lever Joe Dirt sitt motto til det fulle! “You just gotta keep on keeping on!” Og når en gjør det, ja da skjer de mest utrolige ting. Les videre

#55 – Uke 19 – Hvordan gjøre som du vil

Hvorfor er det slik at vi noen ganger syns det er vanskelig å gjøre noe vi selv vil? Det er en merkelig greie. Jeg fikk en e-post for litt tilbake siden der det var en jente som lurte på om jeg hadde noen bøker eller håndfaste tips til hvordan en kan gjøre større endringer som bryter med forventninger og normer. Det har jeg ikke sånn i første omgang. Jeg kan bare snakke om hvordan jeg selv har gjort og da må jeg jo si at det er ikke sikkert det er rett heller. Alt er logisk, spesielt når man tenker over det i etterkant når vi vet hvordan det har gått. Når det er sagt vil jeg si at det er ikke slik jeg føler det selv, at jeg gjør så mange unormale ting. Det er kanskje fordi det har vært en jevn prosess som har tatt tid, og at de rundt meg er vant til det og ikke lenger stiller noen spørsmål ved deg jeg gjør. Hvis noe forandrer seg stødig over tid blir det kanskje slik at verken jeg eller de rundt meg merker endringen så godt. Les videre

#54 – Uke 18 – 12 leveregler

Jordan Peterson, Stoikerne, kristendommen, Benjamin Franklin og mange fler har alle forsøkt seg på enkle og klare leveregler. Jordan Peterson sine regler har vært i vinden en stund og mange har prøvd seg på sine egne versjoner av disse. Jeg lekte litt med tanken på å også lage mine egne leveregler. Regler som kan være en slags føring for hvordan jeg ønsker å oppføre meg. Noen er mine egne og noen er lånt. De er skrevet til meg og er slik jeg ser det akkurat i øyeblikket. Det vil si at jeg regner med de forandrer seg med tiden. Les videre

#53 – Uke 17 – Fra vinter til vår og andre endringer

I det siste har jeg hatt litt vanskeligere for å skrive noe. Tidligere kunne jeg sitte å skrive i timesvis og ikke ha nok ord til å forklare godt nok hva jeg mente. Da tenkte jeg; går det virkelig an å ha skrivesperre? Det er jo bare å sette seg ned å skrive! Lol! Men så begynte det å bli litt vanskeligere. Morgensidene skjedde de, men det var ikke slik at det hver eneste gang kom noe revolusjonært ut av det. Det var blitt en rutine av det. Det var en god rutine. Ingenting å si på det. Den rutinen hadde tatt meg dit jeg er nå og det er 100 ganger det jeg var før jeg begynte med det. Jeg forstår meg selv 100 ganger bedre nå enn før og jeg har bedre kontroll over meg selv nå enn før, om det gir noe mening. Det gir mening for meg å si det slik ivertfall. Les videre

#52 – Uke 16 – Den 80 år gamle meg

Hva ville den 80 år gamle deg betalt for å oppleve det øyeblikket du nå opplever?

Regelmessig skjer det små ting med meg som jeg ser på som irriterende eller plagsomt. Ikke som er avgjørende for humøret mitt den dagen eller noe slikt, men bare litt forstyrrende. “Ahrgh, nå skjedde dette, men jeg ville jo ikke bli avbrutt fra det jeg holdt på med. Litt plagsomt.”

Like fullt er hverdagen full av tips og triks og oppskrifter på hvordan vi skal kunne leve livene våre bedre. Løsningen på alle slags problemer og ikke-problemer kan virke innlysende eller ikke. Det er når vi oppdager et eksempel eller opplever noe som passer med disse tingene at de får en praktisk funksjon og vi blir i stand til å forstå og bruke dem i egne situasjoner. Da kan et banalt tips til hvordan man kan tenke eller stille seg selv et spørsmål plutselig få en betydelig mening.

Her en kveld satt jeg og Barbro å så en dokumentar. Vi hørte skritt fra andre etasje.Vi pauset  tv’en og holdt pusten, slik småbarnsforeldre ofte gjør. Jeg gikk ut på gangen og lyttet opp trappa etter tegn på hvordan dette ville utarte seg. Først tenkte jeg “Håper ikke dette er slutten på kvelden og at det er noe sykdom eller mareritt på gang…”  Men så kom jeg på det spørsmålet jeg leste i “Tribe of Mentors” dagen før. «Hva ville den 80 år gamle meg betalt for å gjenoppleve akkurat dette øyeblikket?» Stå på gangen å lytte til at en liten kropp finner veien trygt og godt tilbake til senga uten en bekymring i livet. Les videre

#51 – Uke 15 – Å ville ha det en allerede har

Her en  dag leste jeg noe i Daily Stoic. Jeg har ikke tenkt over at dette er noe jeg har forstått eller tatt i bruk, men da jeg leste setningen skjønte jeg at det som stod der er er det som har skjedd med meg.

“….man oppnår ikke frihet ved å fylle opp av det hjertet begjærer, men ved å ta bort sitt begjær.”

– Epictetus

Er ikke det noe av det lureste du har hørt? Hva har du lyst på i verden? Jeg har hatt lyst på mange ting, men det har aldri gitt meg noe i seg selv. Når jeg gikk på ungdomsskolen gikk jeg og en kamerat rundt å kikket på de flotteste husene i byen og snakket om hvordan vi skulle bygge dem om og og lage garasjer til alle bilene vi skulle ha osv. Vi lurte også på hvor pengene skulle komme fra. Vi så for oss at en flott Jaguar skulle stoppe foran oss og en rik gammel mann skulle stige ut og gis oss formuen sin. En god plan det. Det var gøy. Vi var nesten sikre på at det skulle skje etterhvert. Det er helt vanlig å gjøre slikt. Det hender jeg gjør slikt enda, men ikke med den samme intensiteten. Nå er jeg mer opptatt av at jeg skal drenere i hagen min når jeg er ferdig på jobb. Les videre

#50 – Moa Hundseid – «Fri Sjel På Vandring»

God dag alle sammen!

Velkommen til en ny episode av Podcasten til Eyvind Stueland. Jeg trenger en liten intro på denne episoden slik at dere forstår hvem vi nå har med å gjøre. Moa Hundseid er 25 år gammel, elsker friluft og ekspedisjoner. Hun er guide for Børge Ousland Explorations, kåra til årets rookie i 2016 av magasinet ute, vært over Grønland, rundt verden, nordvestpassasjen, Nordisen i Patagonia, Norge på langs og hittil høyeste punkt, Manaslu i nepal på 8164 moh for å nevne noe. Og den siste der det var testen hun hadde satt for seg selv for å se om hun var sterk nok til å bestige Mt. Everest som den yngste nordmann noensinne.

Det var kjekt å få lære om hva som kreves og av en slik tur, både det praktiske og det mentale. Hva må man tenke på, er det farlig, utstyr, oksygen, mat, risiko og hvilke følelser slike turer lokker frem i en person. Nok snikk snakk fra meg, her har dere Moa Hundseid, Følg med henne på instagram, @moahundseid, Facebook og Moahundseid.com.

Hun drar avgårde til Nepal nå 4 april, så det burde være nok av godbiter å få med seg de neste par månedene. OK, her kommer det.

#49 – Uke 13 – Standardinnstillinger – Enkle valg, vanskelig liv- Vanskelige valg, enkelt liv.

Noen ganger tenker jeg at jeg har sagt eller skrevet noe som kan oppfattes på en måte som ikke stemmer overens med hva jeg står for. Når jeg hører hva jeg selv sier, kan jeg forstå at folk trekker konklusjoner. Som om at jeg er imot teknologi for eksempel. Eller at jeg bare tenker at alt det gamle er bedre. Etter å ha tenkt over det minst 3 ganger denne uken er det et tema jeg tydeligvis har noe å si om. Så da skriver jeg litt om dette så får vi se hva som kommer ut av det. Les videre

#48 – Uke 12 – Hvordan jeg tenker når jeg er med ungene mine

Jeg fikk en et forespørsel fra en lytter om jeg kunne prate noe om barneoppdragelse. Det er vel den tingen man ikke skal gi råd om i det hele tatt. Så jeg skal ikke gi råd eller anbefale noe som helst, men jeg kan vel si litt om hvordan jeg tenker og hva jeg gjør uten at folk blir lei seg? Akkurat nå har jeg en gutt på 7 og en jente på 4.

Det handler egentlig ikke om oppdragelse. Det handler meg om hva som er gøy å gjøre og hva som gir meg og ungene noe. Det er ikke bare meg det skal være gøy for og det er ikke bare ungene det skal være gøy for. For at noe skal være bærekraftig tenker jeg at det er bra om alle liker det de gjør. Her kommer da et par episoder om hvordan jeg innså det og noen av de andre tingene jeg etterhvert legger vekt på. Les videre

#47 – Kosthold og ysting – Andreas Dønåsen og Silje Vassøy

En prat om kosthold og ysting med de som kan det. Silje Vassøy jobber på Stavanger Ysteri og er leder for Kostreform Rogaland. Andreas Dønåsen (AKA Paleoterapeuten), som vi møtte i episode 1, jobber som fysioterapeut, kostholdsveileder, kurs og foredragsholder. Enjoy:)

#46 – Uke 11 – Jeg har et alkoholproblem

God dag folkens! Hvordan går det med dere? Med meg går det fint! Takk som spør, det var jo hyggelig.

I dag har jeg skrevet noe jeg tror kommer til å ha mye å si for meg i det lange løp. Jeg har tenkt og grublet på dette gjennom det siste året spesielt. Jeg leste et sted at om du har tenkt på noe 3 ganger på en uke må du skrive om det. En fin regel. En regel som tilsier at jeg burde ha skrevet om dette for lenge siden. Jeg har et alkoholproblem. Ikke på den måten du kanskje først tenker, men på en måte jeg selv tenker. Jeg har et problem med hvordan jeg skal forholde meg til det. Jeg liker det når jeg drikker, ja, men jeg liker ikke hvordan jeg blir etterpå. Kanskje ikke noen stor overraskelse det, men her er det også på en litt annen måte enn du kanskje først tenker. Les videre

#45 – Uke 10 – Baalsrud og Frankl får meg til å føle meg som ei pingle

Jeg anser meg som heldig. Jeg er sjeldent syk eller skadet og har få ufrivillige fysiske begrensninger. Men, det hender at basseluskene finner meg også. Når det skjer tenker jeg alltid på hvor herlig det skal bli når jeg er frisk og alle tingene jeg skal gjøre. Det blir plutselig så mye mer attraktivt når jeg ikke kan. Samtidig tenker jeg på alle de tingene jeg hadde tenkt å gjøre som nå ikke er like lett å gjennomføre. Det er kjedelig. Hvorfor er det så mye lettere å tenke slik enn omvendt? Være glad for alt det jeg får gjort når jeg er frisk og tenke på hvor kjedelig det hadde vært om jeg var syk og ikke kunne gjøre det? Det skjedde meg i januar ihvertfall. Basseluskene fant meg. Disse tre dagene jeg var syk følte jeg ikke en gang at jeg var i stand til å lese. Her skriver jeg følte. Og det var nok akkurat det jeg gjorde. Sannheten er noe annet. Hvorfor får du snart vite. Les videre

#44 – Uke 9 – Penger og muligheter

Tidligere har jeg snakket varmt om fordelene ved å leve med lite midler. Har jeg lite penger har jeg få muligheter og det er lett å forholde meg til de jeg har. Nå er det visst slutt på det og med mer midler kommer det også flere muligheter. Dette er todelt. På en måte er det gøy å kunne gjøre mer og realisere mer, men det er forstyrrende å forholde seg til alt det som nå er mulig. Plutselig skal vi skifte kledning og isolere huset og jeg hadde Tesla Model S på lagrede søk på finn.no. Hva i all verden, skal det ikke mer til?

Les videre

#43 – Uke 8 – Benjamin Franklins 13 dyder

“Selv om jeg aldri endte opp med perfeksjon av dette jeg hadde slike store ambisjoner om å oppnå, ble jeg, av mine bestrebelser etter å nå det, en bedre og lykkeligere man enn jeg ellers ville ha blitt hadde jeg ikke prøvd på det”
– Benjamin Franklin

Les videre

#42 – Uke 7 – Støvsuging – Når og hvordan

 

I forrige uke snakket jeg om å programmere roboten din. Det er en kjempefin måte å aktivere system 2 på. Er system 2 aktivert er system 1 overstyrt og det er mye større sjangs for å få gjort det en har et langsiktig mål om å oppnå. Men det stopper ikke der. Det finnes enda flere måter å oppnå ønsket resultat på. Det handler ikke bare om å få ting gjort, koste hva det koste vil. Det er en fordel å kunne vite NÅR en skal gjøre noe for at det ikke skal koste deg mer energi og kapasitet enn nødvendig. Og her er det mye å hente folkens. Les videre

#41 – Uke 6 – Hvordan programmere din egen robot

God dag folkens, hvordan går det med dere? Med meg går det fint. Etterdønningene av influensaen har virkelig gitt slipp og energien er tilbake. Det nærmer seg vår! Det sier ihvertfall optimisten i meg. I februar er det jo allerede på tide å plante de første tomatene og agurkene. Jeg vet jo at det praktisk talt er midtvinters, men at det er mer lys gjør jo sitt, ene og alene, til at hverdagen bokstavelig talt blir lysere. Men det er ikke det vi skal snakke om i dag. I dag er det en slags robot vi skal prate om. Les videre

#39 – Uke 4 – Nyheter igjen

Hei alle sammen! Hvordan går det med dere? Med meg går det fint. Jeg vet ikke hvor mange det er av dere der ute,og det er fordi jeg har koblet ut statstikken på wordpressen min for lenge siden. Men jeg mistenker at det sakte men sikkert blir flere. For jeg kommer litt og litt høyere på itunes for hver gang jeg sjekker i ny og ne. Og det syns jeg er kult siden jeg ikke promoterer podcasten noe sted. Den vokser kun gjennom jungeltelegrafen. Vil du vite mer om hvorfor jeg ikke bruker sosiale medier for å promotere, kan du lytte til episode 16. Og episode 15 handler litt om det dagens episode handler om. Det er det på tide å prate litt om nyheter igjen. Les videre

#38 – Uke 3 – Verdier og mot.

God dag folkens! Hvordan går det med dere? Med meg går det fint. Bortsett fra at jeg hadde en heftig runde med influensa som jeg fremdeles prøver å riste av meg etterdønningene av. Det er derfor denne episoden er litt sein. Jeg har tenkt det når jeg har hørt andre podcaster der verten er forkjølet. “Vent til du er frisk mann!” Det renner i øynene mine når jeg hører på noen som er tett i desed. Så derfor ventet jeg med denne episoden til jeg var litt mer talefør. Og nå sitter jeg her og koser meg med en kopp Oolong te, mmmmja. En god kopp med te. Og jeg skal snakke om noe jeg leste nylig. Som ga meg en aldri så liten åpenbaring.

Les videre

#37 – Uke 2 – Hva er det jeg er redd for å tape?

God dag folkens og velkommen til en ny episode på Podcasten til Eyvind Stueland. Etter at jeg skrev forrige episode tok det litt tid før jeg leste den inn. I mellomtiden fikk jeg virkelig smake på hvordan det er å skulle begrense tap og ofre litt i nuet for det fremtidige gode. Juletid med masse mat og et par fester og godt lag er gøy, men det koster å hente seg inn igjen. Selv om jeg skriver og snakker om hvordan jeg skal unngå å tape betyr ikke det at jeg er i stand til å oppføre meg 100% i tråd med det. Jeg trenger å trene for å bli bedre. Selv om jeg ikke var plettfri i forhold til mitt langsiktige mål, så tør jeg nesten ikke tenke på hvor hardt det hadde vært å hente meg inn hvis jeg IKKE hadde hatt disse retningslinjene til lede meg. De gjorde meg i stand til å begrense tapene mine til det som var overkommelig og jeg havnet ikke så langt bak at jeg ga opp og gikk “all in”. Nå når hverdagen er tilbake er jeg glad for alt det kjekke julen brakte med seg samtidig som jeg er glad for at det er lett å komme tilbake til hverdagen. Jeg savner ikke juleferien. Den er over og nå er jeg glad for at hverdagen er tilbake.

Les videre

#36 – Uke 1 – Nyttårsforsett

Det er forskjellige oppfatninger om nyttårsforsett. Mange bruker det for alt det er verdt og noen velger å ikke bruke det. Noen mener det ikke er noe poeng å vente til det nye året før alle ambisjoner og ønsker skal settes ut i live. Det kan like godt skje med en gang. For andre er det eneste mulighet og har vært fokus siden sommerferien. Jeg skjønner dem alle. Tendensene til å gjøre så mye skade på seg selv i løpet av jula som overhodet mulig er absolutt til stede for nyttårsforsettere. Alkohol, mat, forfall og kredittkort bruk er alt godtatt. Til og med de som taper sin egen helse, til et lavere nivå enn det som er fornuftig, unnes av familie og venner den kosen, med beskjed om å ikke tenke på hva det koster. Det er jo jul. Vet ikke hvor mange ganger jeg hørte de ordene de siste ukene, men det er ikke få.  Det er siste mulighet før den selvpålagte smerten begynner og det “gode liv” skal iverksettes. Følelsen er at “det gode liv” oppnås på bekostning av alt som er kos og godt og behagelig. Hvor lenge vil det vare og hvordan kan det være bærekraftig? Les videre

#35 – Yule episoden med Lars Magnar Enoksen

Modern Christmas traditions for people living in a country like Norway is difficult to understand via our older culture and nature. We hear about a people from the Middle East walking around in sandals and wearing clothes that we hardly can accsociate with what we wear, eat and do during the wintertime. Natural phenomenom from our own woods, mountains and waters is not something we are singing songs about around the Christmas tree.

So what were we doing before christianity came about and led us on the path to how we now celebrate the darkest day of the year?

Lars Magnar shines a light on that in this episode. Please enjoy!

 

Jultradisjonene for oss her i Norge er noe som er vanskelig å sette sammen med vår kultur og natur. Det er snakk om et folk fra midtøsten som går rundt i sandaler og klær som ikke gjenspeiler hva vi bruker om vinteren og spiser mat vi aldri har sett eller smakt. Naturfenomener fra våre egne skoger og farvann er ikke noe vi synger julesanger om.

Så hva var det vi feiret før kristendommen kom til landet og hvordan gjorde vi det?

Lars Magnar Enoksen gir oss svarene i denne episoden.

#34 – Ukestart 4 – Uke 51

I dag er det dødtid vi skal snakke litt om. Død tid heter ikke dødtid for ingenting. Hva kan vi gjøre for å bytte ut dødtid med noe bedre og hva skjer når vi gjør det? Les videre

#33 – Ukestart 3 – Uke 50

Velkommen til en ny ukestart episode på Podcasten til Eyvind Stueland.

Å følge doktorens ordrer – Amor Fati

Doktorens ordre er en anbefaling til deg om hva eller hvordan du bør gjøre for at du skal bli frisk igjen. Det kan være en medisin du skal ta eller en anbefaling om en ny vane du bør legge til livet ditt. Det er da tydeligvis noe vi ikke har klart å gjøre noe med av oss selv, men i det det er legen som anbefaler følger vi opp uten å mokke. Det er noe vi må og vil utsette oss for for at vi skal bli bedre.

Stoikerne var mestere i å bruke analogier til forsterke sin forståelse for hvordan de ville oppføre seg og hvordan de ville takle det som skjer med dem. Marcus Aurelius skriver til seg selv at han tenker på naturen som sin lege. Og da snakker han om naturens gang og hva den velger å utsette oss for. Hva det nå enn er naturen utsetter han for, så vil han se på det som en resept som skal gjøre han i stand til å bedre kunne takle det som senere måtte komme. En sykdom eller en annens handling som rammer ham selv er begge anbefalinger fra legen. Noe han trenger å utsette seg for slik at han kan få erfaring og vil kunne takle nye hendelser på en bedre måte. Det stiller han i en posisjon som gjør at han bedre kan ta valg eller gripe muligheter han kanskje ellers ikke ville ha sett. Det beste er om han godtar det som en medisin han vil ta istedenfor å bruke energi og kapasitet på å ønske det annerledes eller synes synd på seg selv. Det er en resept for å hjelpe skjebnen, eller styre den i en bedre retning. Så lenge han ser det slik vil det ha sin effekt. Les videre

#32 – Bok: «Mastery»

Bok: “Mastery”

Velkommen til ny bok episode her på Podcasten til Eyvind Stueland.

Javel folkens, hvordan går det? Med meg går det fint. Jeg har fått meg ny jobb siden jeg var badevakt og det er indirekte grunnen til at denne episoden handler om Mastery. Jeg jobber nå som en såkalt “samlever”. En som lever sammen med noen betyr det. Så, noen døgn i måneden bor jeg i et hus sammen med andre som har samme jobb og en til. En dag når jeg kom på jobb, lå et eksemplar av Mastery på bordet. Jeg hadde med flere egne bøker jeg hadde tenkt å lese mens jeg var der, men jeg har begge de siste gangene jeg har vært på jobb bare lest i Mastery og storkost meg. Les videre

#31 – Ukestart #2 – uke 49

Det stort sett ikke mine ideer som blir presentert her. Det er andre, mye smartere og klokere hoder som blir brukt som eksempel. Det kan dra både meg og deg littegrann høyere opp mot disse som virkelig kan det. Vi kan lære mye av de som har tenkt gode tanker før oss. Som Isaac Newton sa, klarte han å gjøre det han gjorde fordi han sto på skuldrene til de som hadde lagt grunnlaget som han selv kunne bygge videre på med sine egne ideer. I dag er det Arthur Schopenhauer vi skal høre litt på. Han er en slik person. Dette er to sitater som handler om noenlunde det samme. Les videre

#29 – Bok: «Thinking Fast and Slow»

Velkommen folkens, til en ny episode av Podcasten til Eyvind Stueland. Denne episoden har jeg skrevet ned en del ting jeg fikk med meg fra da jeg leste Thinking Fast & Slow. En av de mest interessante bøkene jeg noensinne har lest. Det var så mye greier i denne boken at jeg hadde problemer med å ha nok plass bak i boken til å notere sidetall der jeg kunne finne interessante ting. Jeg leste en bok som heter “The Undoing Project” for en tid tilbake og den ga meg enorm mersmak. Du kan høre mer om den boken i episode 27. Ellers kan du melde deg på nyhetsbrevet mitt på podcasten.no og om du føler for det kan du også være med på å støtte podcasten med ekte dollars på Patreon.com. Bare gå på patreon og søk på podcasten, så kommer det frem. Men, nå altså:

Thinking Fast and Slow

Les videre

# 28 – Hvordan forberede seg på det uforutsette?

Hei godtfolk.

Nå er det mulig å støtte podcasten via Patreon. For deg som ikke vet hva det er så er det altså en portal der det er mulig å gi en dollar eller to eller hva du vil for å støtte podcasten. Dette er noe jeg har vurdert tidligere, men slått fra meg. Jeg har liksom ikke fått meg til å gjøre det. Jeg har hatt det så godt med podcasten siden jeg sluttet med reklame og ikke trenger å be lytterne mine om noenting. Ville ikke dette forandre på det? Podcasten lager jeg fordi jeg synes det er gøy og det hjelper meg å forstå hvorfor og hvordan jeg gjør ting. At andre liker å høre på er en kjempebonus.  Jeg har ikke noe mål om å nå ut til mest mulig eller å prakke på folk mine ideer. Jeg er her for de som finner meg og for de som liker det. Ikke noe mer enn det.   Jeg lager episoder og overlater skjebnen til jungeltelegrafen. Les videre

# 27 – Bok: «The Undoing Project»

“The Undoing Project” av Michael Lewis.

Denne boka fikk jeg av en venn av meg. Som det ofte har seg tillegges denne boka da en viss tyngde i forhold til om jeg hadde kommet på å lese den selv. Jeg føler jeg blir litt bedre kjent med personen jeg fikk den av, og når jeg leser noe jeg liker eller noe som får meg til å se noe i et annet lys, setter jeg pris på at den personen jeg fikk boka av ønsket at jeg også skulle få vite dette. Så takk til Filippo Ballarin for at du tenkte at dette var en bok jeg ville like. Det hadde du rett i.

The Undoing Project handler om Daniel Kahneman og Amos Tversky. To psykologer som, uten å i utgangspunktet prøve, har endret mye på måten vi behandler informasjon og hvordan vi handler ut ifra informasjon vi har. Hjernen hopper lett fra lite informasjon til store konklusjoner. Da blir det lett å få bevisene til å passe teorien, istedenfor å få teorien til å passe til bevisene. Det kan gi grunnlag for store følgefeil og etablerte sannheter som slett ikke stemmer.

Les videre

# 26 – Hvordan jeg leser bøker

Over halvparten av livet mitt har jeg vært en person som ikke leser bøker. Jeg visste ikke hvilke bøker jeg likte og jeg klarte aldri å konsentrere meg nok til å kunne få noe ut av de bøkene jeg leste. Bøker var noe jeg ble tvunget til å lese når jeg gikk på skolen, ikke noe jeg ville bruke min dyrebare fritid på. Bøker ble unngått så godt det kunne la seg gjøre. Til og med særemnet mitt i 3 klasse fikk jeg forhandlet meg frem til å bruke 3 filmer istedenfor 3 bøker.

Les videre

#25 – Valget mellom egoistisme og travelhet

Har du noen gang spurt noen om hvordan det går og fått til svar at de har det travelt? Hvordan responderer du på det? Før brukte jeg den alltid like trøstende «Jaja, det er bedre å ha det travelt enn at det ikke er det?” Men er det nå egentlig det?
Hvorfor tror vi at det er slik? Hvis det er så bra å ha det travelt, da er jo alt greit. Kan det hende at kostnaden er høyere enn resultatene du får av det du gjør når du har det travelt?

Les videre

# 24 – Er all tiden din like verdifull?

Helt ærlig: hvis jeg hadde sagt til deg at i morgen får du ikke lov til å se på noe som helst på telefonene før etter du har stått opp, redd opp sengen, tisset, kledd på deg og pusset tennene, dusjet og lagd frokost. Hva hadde du tenkt da? Hvorfor skal vi i det hele tatt vurdere å gjøre dette? Hvorfor skal vi ikke bare få lov til å gjøre hva vi vil? Fakta er vel at vi kan gjøre som vi vil. Det er gjerne det som er problemet. Spørsmålet er om vi fremdeles vil gjøre det hvis vi finner ut hva det koster oss.

Les videre

#22 – Martin Mentzoni 2

Var i Haugesund og tok en prat med Martin Mentzoni. Han har alltid noe på gang på Kaffi Kontoret sitt. Det er aldri kjedelig. I det siste er det VLOG det går i. Sjekk ut episoden fra den dagen jeg var der her: https://www.youtube.com/watch?v=az-JPztIfYE&t=250s

#21 – Om det å gjøre noe vanskeligere enn det strengt tatt trenger å være

På Coop i Sauda er det en stor skyvedør. Som på nesten alle butikker. Takk for omtanken til Coop som ønsker å avlaste meg for det tiltaket det er å åpne døren med hendene mine. For det hender faktisk at jeg har de fulle og trenger en dør som åpner seg av seg selv. Da er den god å ha. Men hva med når jeg ikke trenger den? Skal jeg fremdeles benytte meg av den? Service fra en robot som skjønner at jeg kommer? Ved siden av den store skyvedøren er det en dør som kan åpnes manuelt. Jeg setter pris på den. Jeg er ganske god til å åpne dører. Jeg er ikke imot teknologi og fremskritt som hjelper oss i det daglige. Jeg vil gjerne benytte meg av det når behovet melder seg. Forhåpentligvis er det kjempelenge til jeg ikke klarer å åpne døren selv. Frem til da vil jeg åpne den manuelle døren, så sant jeg ikke har hendene fulle. Og det er fordi jeg har tatt utfordringen.

Les videre

#20 – Hvordan 5 dager uten mat høres ut

I denne episoden går jeg gjennom, dag for dag, hvordan det er å gjennomføre en 5 dagers faste. Så da har jeg om morgenen skrevet litt om hvordan jeg har gjort dagen før og hvordan jeg føler meg. Så dette er altså slik jeg har følt det underveis. Jeg har eksperimentert med fasting flere ganger de siste 2 årene. Jeg har prøvd ramadan style fasting, juice faste, vannfaste og andre. Det er først de siste halve året at jeg har kommet inn i en rytme jeg liker. Det er blitt mulig på grunn av at jeg har fått en bedre forståelse for hva som skjer når jeg faster. Jeg har fastet hver eneste måned i et halvt år nå. Dom D’Agostino sin episode fra Tim Ferris Show skal ha mye av æren for det. Jeg har fastet 2-3 dager første uken i måneden. Hvert kvartal går jeg for en 5 dagers. Hver gang jeg faster leser jeg mye om fasting og ting som har med det å gjøre. Da blir det lettere å gjennomføre og ikke minst er det mye mer interessant å lese om disse tingene når jeg faktisk er i tilstanden som beskrives.  Jeg lærer litt hver gang og justerer til neste gang. Det blir summa sumarum at jeg faster mer 10% av alle dagene i året. Hm. Denne gangen føler jeg at jeg har bedre kontroll enn noen gang før. Vi får se hvordan det går. Jeg vil understreke at jeg ikke gjør dette for å bli tynnere. Det har jeg ikke bruk for. Jeg oppfordrer heller ikke til noe som helst. Dette er bare for at du skal få høre hvordan det er. Jeg ser på det som en mulighet til å trene  kroppen min til å tåle det. Det er mange fordeler som følger av dette, jeg skal nevne litt om det. Og for å trene hodet mitt. Det er en veldig psykisk ting å faste. Mye kan kontrolleres av hodet og det er klart at det er et visst mentalt utbytte her også.

Les videre

#19 – Biohackeren

Et mål med denne podcasten er å få lagt ut episoder jevnt og trutt. For at jeg lettere skal kunne gjøre det, ønsker jeg ikke å føle at jeg har mye å gjøre. Det er viktigere for meg å få lagt ut episodene enn at de har kul intro musikk og er profesjonellt redigert. For det er de ikke, jeg er ingen profesjonell. Det er innholdet som er viktigst og det håper jeg at du som hører på synes er greit.

Kort om denne #19:

En fantastisk dag som inkluderte flyting i en tank. Resten kan du høre om i selve episoden

Vil du prøve tanken selv? Send en mail til TK: biohackerno@gmail.com
Biohacker.no

#18 – Hvorfor jeg elsker jobben min

Jeg vil heller ha en kjedelig jobb og et spennende liv, enn en spennende jobb og et kjedelig liv.

Jeg er glad i jobben min. Og jeg har ingen ambisjoner om å bli lei den. Det er det som er faren med å jobbe for mye med samme ting for meg. Jeg blir mer lei av jobben og gleder meg mer til helg og fri desto mer jeg jobber et sted. Alle kjenner vel en, eller de er en selv, som hater jobben sin og begynner mandagen med å glede seg til påfølgende fredag. Jeg husker broren min hadde en i overkant pessimistisk kamerat som våknet på søndagen, bare for å minne seg selv på at det nå var mindre enn 24 timer til han skulle på jobb. Helgen var praktisk talt over. Er det noe jeg ikke ønsker så er det nettopp å mislike jobben min. Men hvordan skal jeg forholde meg for å unngå nettopp det? Og kan det virkelig være slik at jeg  er så fornøyd, uten større ambisjoner enn å fortsette å jobbe slik jeg gjør?

Les videre

#17 – Hvorfor jeg har alle sparepengene mine i indeksfond

Da familien min og jeg flyttet til Sauda for snart 3 år siden fikk vi ikke bare en større bolig med fantastisk utsikt og stor hage, vi fikk også 1 million mindre i lån å betale på. Scoooore! Istedenfor å ta dette ut i økt forbruk, valgte vi å ta utbytte i tid. Barbro fikk jobb i barnehage i 60% stilling, mens jeg etterhvert fikk en stilling på ca 40% i svømmehallen. Vi vet ganske nøyaktig hva vi har av utgifter og betaler et fast beløp til en regningskonto og et fast beløp til en matkonto hver måned. Den dekker også ting som veiavgift og nrk lisens og er en buffer for eventuelle uforutsigbare kostnader. Vi betaler inn like mye hver og gjør stort sett som vi vil med resten av det vi evt har til overs. For min del er det faste beløpet nesten på kronen det samme som jeg får utbetalt for min faste stilling som badevakt. For at en ufaglært stilling på 40% i kommunen skal strekke til, er man nødt for å ta noen grep. Ikke bare må en ta noen grep, men gjøre det til en vane å gjenkjenne grep en kan ta.

Les videre

#16 – Hvorfor jeg ikke vil bruke sosiale medier til å promoter denne podcasten lenger

 

Jeg har god tro på jungeltelegrafen. Dette er muligens å strekke det litt langt, men jeg ønsker at personer som får denne podcasten anbefalt skal få den anbefalt av noen de kjenner som ønsker å fortelle om den. Noen de stoler på og som skjønner hvorfor denne personen muligens vil sette pris på noe av innholdet. Skjønner du hva jeg mener? Samtidig ønsker jeg å spare alle mine venner, familie og bekjente i sosiale medier for ting de ikke egentlig er interessert i. De som liker ting jeg legger ut på sosiale medier av en slags plikt fordi jeg kjenner dem, er i slekt med dem eller fordi jeg har truffet dem på fest en gang. Tidligere har jeg hatt kjempelyst å forandre meningen til alle jeg møter som har en annen overbevisning enn jeg selv har. Den tiden er forlengst forbi. Nå ønsker jeg å prate med personer som er oppriktig interesserte. Det er jo ikke noe poeng i å sløse bort tid og entusiasme på personer som ikke ønsker å ha et annet perspektiv enn det de allerede har. Det er en mye hardere og mye mer utakknemlig jobb enn å prate med et publikum som ønsker å høre. Det samme gjelder annonsekroner. Som Facebook virkelig tror at de skal få av meg. For å trykke innholdet mitt opp i skjermene til folk som ikke har bedt om det? Det kan de bare glemme. Jeg vet at det er slik det er nå, men jeg vil ikke. Det har vært en lang prosess å komme frem til dette. Jeg har prøvd mye rart som er “den nye måten” å gjøre det på. Alle som administrerer en Facebookside vet at det hagler med artikler og annonser om hvordan få flere salg, flere likerklikk, flere abonnenter, flere ditt og flere datt på alle mulige måter. Det er så lett å tro at det må være sånn. Og det må det nødvendigvis også. Om det er noe du skal selge. Jeg har ingenting å selge lenger.  Det er bare tanker og ideer. Jeg har det ikke travelt med å få 10 salg på en kveld. Les videre

#15 – Hvorfor jeg ikke følger med på nyheter

Hør episoden på iTunes her:
For deg som ikke har iTunes kan du lytte på Stitcher her:

Hvorfor jeg ikke følger med på nyheter

Egentlig handler dette om informasjon. Men nyheter er liksom den støste delen av den informasjonen vi får presentert og dermed også der en får mest utslag. Min gode stefar, Paul Leonard Browne, fortalte meg en gang at den informasjonen en vanlig middelalder bonde hadde å forholde seg til i løpet av et helt liv, er omtrent den samme mengde informasjon som finnes i 1 avis i dag. Når og hvor denne infoen kommer fra, og om den medfølger riktighet, vet jeg ikke. Det spiller heller ingen rolle. Han har uansett et poeng. Dette har jeg tenkt på mange ganger. I den tiden var det nok stas å få tak i informasjon. Hvis du møtte en ridende kar på vei gjennom gården din var det om å gjør å få høre på hva han hadde sett og hørt, hvor han skulle og hvorfor. Dagene var sikkert ensformige og all informasjon hjerteligst velkommen. Sånn er det fremdeles i dag. Vi elsker informasjon. Forskjellen er at det er informasjon over alt hele tiden. Vi tar alt som presenteres for oss, men er alt dette like nyttig? Nei. Vi suger det til oss som om det fremdeles var middelalderen likevel.

Les videre

#14 – Hvorfor jeg unngår reklame og hva jeg får ut av det

Hør episoden på iTunes her:
For deg som ikke har iTunes kan du lytte på Stitcher her:

Hvorfor jeg unngår reklame og hva jeg får ut av det

Så, hvordan føles det å selge seg selv hver eneste dag fra morgen til kveld? Og det uten å få så mye som et rødt øre for det? Det finnes utallige former å gjøre det på, de fleste av typen man ikke engang merker. Reklame er over alt hele tiden. Det e så innstalert i alt rundt oss at vi bare aksepterer det. Slik er det for de som lager reklame også. Det er blitt den mest naturlige ting å prøve å lure folk til å kjøpe produkter deres og de får skryt av sjefen sin om de klarer det. Det er ikke vondt ment fra deres side, det er bare jobben deres. De får betalt etter hvor flinke de er til å lure folk. Det er det det hele går ut på. La meg bare ha det klart at jeg dømmer ingen for hva de jobber med, men det kan være nyttig å legge merke til disse tingen for begge parter. Både markedsfører og konsument. Jeg prøvde så godt jeg kunne å lure folk i flere år. Det begynte på den mest ærlige og godhjertede vis du kan tenke deg og endte opp som noe dritt jeg ikke kunne fordra.

Les videre

Podcasten til Eyvind Stueland

Podcasten iTunes

Det er nesten ingenting jeg synes er så gøy som å bli overbevist om noe annet enn det jeg så langt har trodd. Overraskende alternativer til de vanligste tingene vi gjør, ligger ofte rett foran nesa på oss. Kanskje er det et problem eller vanskelig situasjon som gjør oss i stand til å se disse mulighetene? Jeg liker å sette meg selv i slike situasjoner, og jeg liker å høre om andre som gjør det. Noe av det jeg finner ut, deler jeg her på podcasten.no

            Eyvind Teigen Stueland

«Samfunnet blir alltid overrasket over nye eksempler på sunn fornuft»
      -Ralph Waldo Emerson

 

#13 – Hvorfor jeg har lyden av på mobilen 99 % av tiden

Hør episoden på iTunes her:
For deg som ikke har iTunes kan du lytte på Stitcher her:

Hvorfor jeg har lyden av på mobilen 99% av tiden

Jeg var den første i min vennegjeng som fikk mobiltelefon. Det var når jeg gikk på ungdomsskolen. En murstein av en motorola som jeg betalte 199 kr for med  200 kr i ringetid inkludert.  En ubeskrivelig god deal. Det kostet 1 kr å sende melding og 2,50 pr minutt for å ringe fra mobil til mobil i tillegg til oppstart på 59 øre. Av en eller annen grunn var det billigere å ringe mobil til mobil enn til hustelefon. Noe jeg umiddelbart kjente på siden jeg var den eneste jeg kjente som hadde en. Trikset for for ungdommer i den tiden var å gi et par ring og legge på før noen rakk å svare i andre enden. Det gjaldt såklart bare de som hadde ISDN telefon i hjemmet og kunne se hvem som ringte. Løsningen for de som ikke hadde det ble en kort beskjed som mottaker ofte ikke rakk å svare på. Slik unngikk man at kontantkortet ble spist opp før den hardt opptjente lønninga fra Nor Post tikka inn på kontoen. Jeg husker jeg satt på ferja over Boknafjorden å ringte noen kompiser. “Hei det er Eyvind som ringer. Ringer du meg opp på nr 91154290? HAR DU DET?” klikk… Lynraskt. Jeg hadde flere ringetoner på telefonen og de fleste var en eller annen versjon av den klassiske telefon ringelyden. Det var og en som lignet en slags sang eller melodi. Jeg valgte seff den. Følelsen av at folk så på meg og tenkte “Ka faen…”(på Stavangersk) når lyden av digitale toner ljoma utover ferge kafeen, og jeg kunne dra ut antenna og med breie albuer si “Hallo ja..” med tilgjort “dette e heilt vanlig for meg” (på Stavangersk igjen) blikk var verdt alle de 200 kr jeg hadde tjent på å levere IKEA kataloger, det kan jeg bare si deg! Lite visste jeg at om jeg hadde meldt meg på den aller største selvfølgeligheten i vårt meget moderne samfunn. Tilgjengelighet.

Les videre

#4 – Kolbjørn Anda – Den Økologiske Bonden

Kolbjørn Anda

Kolbjørn Anda har produsert økologisk melk på Randaberg rett utenfor bygrensa i Stavanger i over 10 år.

Leikvoll Gard